ILO ser nå et tydelig bilde på en såkalt «tohastighets spor i håndteringen av koronaens konsekvenser. Det blir stadig flere i arbeid i høyinntektsland, mens synker dypere og dypere ned i pandemigjørma.
Her hjemme kan det føles som om pandemien nå blåser over, og at arbeidslivet er i ferd med å gå tilbake til normalen. Men nye tall dokumenterer at forskjellene mellom land er blir stadig større, og viser samtidig at veksten global er svakere enn forventet. ILO er FNs arbeidslivsorganisasjon og den eneste som er trepartssammensatt, det vil si at arbeidsgiverne, arbeidstakerne og myndighetene sitter sammen. De følger tett utviklingen i det globale arbeidslivet i lys av pandemien.
Dette rammer lavinntektsland ekstra hardt, mens høyinntektsland igjen trekker det lengste strået - og ser fallende arbeidsledighet og vekst i økonomien. Optimismen fra i sommer om en bred global innhenting viser seg å ikke holde stikk. I tillegg er mangelen på arbeid økende mange steder, spesielt i det globale sør, noe som gir ytterligere fart i avstanden mellom rike og fattige land.
ILOs helt nye tall viser at utviklingen har gått i feil retning siden forrige rapport kom i juni, og ILO må nå ytterligere oppjustere anslagene på tapte arbeidstimer, etter at en ved forrige måling hadde håp om at trenden endelig skulle snu.
Tallene tegner et tydelig bilde på en såkalt «tohastighets innhenting», der det går rett vei i høyinntektsland, mens lavinntektsland sakker ut.
Og trenden forsterker seg: Det ble i juni estimert at tallene for andre kvartal ville vise et fall i antall utførte arbeidstimer på 3.5 prosent. Det reviderte tallet viser et fall på 4.3 prosent. Dette tilsvarer 125 millioner heltidsstillinger, det er 25 millioner flere enn først antatt. Dersom tiltak ikke settes inn vil gapet mellom landene snart bli uhåndterbart store, og det i seg selv truer den globale økonomien.
Forskjellene i tallene taler for seg selv: Mens høyinntekstland nå ser 3.6 prosent lavere antall arbeidstimer enn tilsvarende periode i 2019, er de samme tallene på 5.7 prosent i mellominntektsland og på hele 7.3 prosent i de fattigste landene. Best ut kommer Europa og Sentral-Asia, mens Afrika, Deler av mellom og sentral Amerika, samt flere arabiske regioner kommer dårligst ut.
Land som allerede var i krise før pandemien blir altså ekstra hardt rammet. Og tallene speiler i stor grad landenes utrulling og tilgang til vaksiner, samt hvilket handlingsrom ulike lands myndigheter har til å sette inn mottiltak gjennom ulike økonomiske stimulerings- og støtteordninger.
Forskjellene kan raskest tas tak i ved at verdens land solidarisk fordeler vaksiner mer rettferdig, og bistå landene i å få økt økonomisk handlingsrom for å avbøte konsekvensene, skriver ILO i rapporten.
ILOs generalsekretær Guy Ryder uttaler i forbindelse med publiseringen av de nye tallene:
-I ILO har vi advart om denne utviklingen lenge og i sommer fikk vi på plass et veikart som sikrer at land må ta sosiale og økonomiske hensyn i gjenoppbyggingen.
- Dette veikartet forplikter land å sette menneskene i sentrum, og det må sikres at gjenoppbyggingen fullt ut er inkluderende, bærekraftig og robust, understreker Ryder.
Les rapporten her:
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post