Ikke rør abortloven!

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Animasjon med teksten ikke rør abortloven

Et angrep på kvinners selvråderett!

Hva er de viktigste grunnene til å markere motstand mot innstramminger i dagens abortlov? Lørdag 17. november 2018 er nasjonal protestdag mot mulige innstramminger i abortloven.

Et likestilt arbeidsliv Sist oppdatert:

Lørdag 17. november er nasjonal protestdag mot mulige innstramminger i abortloven. Det er planlagt demonstrasjoner over hele landet. LO er blant de tilsluttede organisasjonene, sammen med en rekke kvinneorganisasjoner og politiske partier. Hva er de viktigste grunnen til å markere motstand mot innstramminger i dagens abortlov?

Bakgrunnen er at KrF har valgt å starte forhandlinger med sikte på å gå inn i Solberg-regjeringen etter en debatt der en "historisk mulighet" til å endre abortloven var et svært viktig argument. Det er ikke mulig å innfri KrFs krav uten å svekke kvinners rettigheter og selvråderett.

Svekket rettsvern og en mer uforutsigbar situasjon

Diskusjonen står om paragraf 2c i dagens abortlov. Hvis man fjerner paragraf 2c i loven, eller erstatter den med en formulering om at den kun skal gjelde hvis ikke fosteret er levedyktig, fjerner man tilstander ved fosteret som objektivt kriterium. Det vil si at kvinner må begrunne en eventuell abort mellom uke 12 og uke 18 med egen situasjon. Da må kvinner stakkarsliggjøre seg selv og argumentere med hvorfor dette vil gå ut over økonomi, sosial situasjon og psykisk helse, i stedet for å begrunne det med paragraf 2c. Resultatet er svekket rettsvern og en mye mer uforutsigbar situasjon.

Paragraf 2c handler om langt mer enn fostre med Downs syndrom og 21-trisomi. Paragrafen handler om et helt spekter av tilstander og mulige utfall av svangerskapet. En rekke av våre fremste medisinske eksperter innen gynekologi og obstetrikk, fosterdiagnostikk og medisinsk etikk synes å være relativt samstemt i at fjerning av paragraf 2c vil innebære klare endringer i dagens abortpraksis. Det bør tas ytterst alvorlig.

Hvem skal ta den endelige avgjørelsen?

Dagens abortlov innebærer en avveining mellom kvinnens selvbestemmelse og vern av fosteret. Til og med uke 12 er det helt selvbestemt abort. Mellom uke 12 og uke 18 må kvinnen i nemndbehandling. "Etter utgangen av attende svangerskapsuke kan et svangerskap ikke avbrytes med mindre det er særlig tungtveiende grunner for det. Er det grunn til å anta at fosteret er levedyktig, kan tillatelse til svangerskapsavbrudd ikke gis." (abortlovens paragraf 2).

Den medisinsk-teknologiske utviklingen stiller oss ovenfor stadig nye og krevende etiske dilemmaer som vil utfordre vår evne til refleksjon og debatt. Men gjennom den over 100 år lange debatten om abort, må vi uansett forholde oss til følgende spørsmål: Hvem skal ta den endelige avgjørelsen? Land uten selvbestemt abort har ikke færre aborter. De har større risiko og flere dødsfall knyttet til svangerskap. Å fjerne eller svekke paragraf 2c, vil svekke kvinnens selvbestemmelse.

Vi trenger et løft for familier med alvorlig syke barn og barn med funksjonsnedsettelser

Regjeringen har endret pleiepengeordningen. På noen måter har endringene vært positive – flere er omfattet. Men for familiene med de aller mest langvarig, alvorlig syke barna, innebærer endringene en svekkelse.

Familier med barn som har funksjonsnedsettelse eller langvarig alvorlig sykdom og særlige omsorgsbehov, har i dag mange rettigheter og får hjelp og tilrettelegging. Men det er samtidig behov for en kraftig styrking av denne hjelpen. Mange foreldre forteller at noe av det mest krevende er kontakten med et fragmentert hjelpeapparat, der man må bli "løvemamma" for å få hjelp. Det er behov for bedre tilbud om avlastning, bedre tilrettelegging og inkludering i barnehage, skole og SFO. Det er også behov for flere og mer stabile tiltak i familiene, slik at man kan tilrettelegge for at også mødre til barn med særlige behov kan jobbe heltid og ha en selvstendig inntekt. På den måten kan man også forhindre at søsken ikke opplever uforholdsmessig belastning.

Det er på dette området vi som samfunn aller best kan bidra til reell inkludering av alle barn, uavhengig av funksjonsnedsettelse og hjelpebehov.

Kontakt