Ikke bit hånda som mater deg

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Foto: Cocoparisienne/Pixabay

Ikke bit hånda som mater deg

Beskjeden fra sjefen var ikke til å misforstå for de polske arbeiderne som hadde organisert seg og krevd tariffavtale.

Et likestilt arbeidsliv

Det lønner seg å være fagorganisert - meld deg inn i LO du også!

Gjorde en innsats for å forskjellsbehandle

I årevis hadde ledelsen ved fiskefabrikken Sekkingstad AS gjort alt de kunne for å forskjellsbehandle sine utenlandske ansatte. De polske arbeiderne som pakket laks for bedriften var stort sett innleide fra bemanningsbyrå, og fikk betalt mindre enn sine norske kollegaer. Da EUs vikarbyrådirektiv trådte i kraft i 2013, forsøkte den rødgrønne regjeringen å bøte på skaden ved å legge til grunn en streng fortolkning av det såkalte likebehandlingsprinsippet. Fra da av skulle derfor innleide arbeidstakere ha samme lønns- og arbeidsvilkår som de ville fått ved direkte ansettelse. Det tvang Sekkingstad til å endre forretningsmodell.

18. desember 2012 inngikk Sekkingstad en driftsavtale med det polske selskapet Norse Production SP z.o.o., et nyopprettet selskap eid av Tom Lerberg. Litt forenklet sagt gikk avtalen ut på at Norse, gjennom en norsk underavdeling, skulle slakte og foredle fisk som Sekkingstad leverte fra sine oppdrettsanlegg. Det skulle skje i lokalene til Sekkingstad, med Sekkingstads produksjonsutstyr.

«Driften i dag er basert på ulik behandling av egne ansatte og innleide. […] Beslutningen som er fattet er nøye gjennomtenkt og vurdert i forhold til nasjonale og internasjonale regelverk. Utredningen er gjennomført av PWC og Sekkingstad har brukt lang tid på å kartlegge saken», skrev bedriften i forbindelse med en av rettssakene de etter hvert har havnet i. Konsulentselskapet PWC utarbeidet en rekke memoer for bedriften, og bisto dessuten aktivt med omorganiseringen. Gjennom sitt datterselskap i Polen kunne de tilby kjøp av det de kalte «hylleselskap», som var «ferdig registrert men som ikke har aktivitet». Konsulentselskapet utarbeidet også vedtekter, registrering i nasjonale registre, og alt annet som var nødvendig for å «drive næringsvirksomhet i Polen etter 3-4 uker».

Satte en stopper for diskrimineringen - krevde tariffavtale

Etter tett dialog med Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderarbeiderforbund bestemte arbeiderne seg til slutt for å sette en stopper for diskrimineringen ved å kreve tariffavtale. Bedriften nektet, men de ansatte sto på sitt, og gikk til slutt ut i streik. Bedriften holdt det gående med streikebrytere, blant annet gjennom innleide fra bemanningsselskapet Eterni. Etter varsel om sympatistreik fra Industri Energi, som ville strupet tilførselen deres på isoporkasser, kastet de likevel til slutt inn håndkleet.

Det var i forbindelse med streiken og organiseringen av de ansatte at bemerkningen om «ikke å bite hånda som mater deg» skal ha falt. Historien fortelles av Piotr Gora på NTL og Fagforbundets årlige Svart Økonomi-konferanse neste uke. På konferansen, der vi gir ordet til arbeidere som på ulike vis er utsatt for lønnstyveri, er Gora en av de som er blitt forhåndsintervjuet av journalist Øystein Windstad i Fagbladet. Gora forteller om en streik som etter fire ukers kamp ble vunnet – men som allikevel ble tapt.

Portrettfoto av Jonas Bals.
Det er dessverre ingen grunn til å forvente at dagens regjering vil gjøre noe med systemfeilen, skriver kronikkfortatter Jonas Bals

Kort tid etter at streiken var over, slo nemlig Sekkingstad sin egen underleverandør konkurs. De overlot driften til to nye selskap, Sund Laks og Sund Laksepakkeri, startet opp av ledere i den gamle bedriften. I en dom fra Bergen tingrett kan man lese om hvordan bedriftsledelsen aktivt og over lang tid motarbeidet fagforeningsmedlemskap, og hvordan de sørget for at arbeiderne som hadde vært streikebrytere under konflikten var de første som fikk jobb i det nye selskapet.

Fikk medhold i retten

I dommen heter det blant annet at retten finner det «oppsiktsvekkende» at Norse, etter at streiken var blitt varslet, la ut ensidig informasjon om utmelding av fagforeninga til de ansatte. De peker også på en advarsel Gora mottok om at han var «disloyal to your employer». Bergen tingrett ga arbeiderne og  LOs juridiske avdeling medhold i at det er ulovlig å diskriminere fagorganiserte ved ansettelser, og tilkjente de 45 polske arbeiderne om lag tretti millioner kroner i erstatning. I tillegg måtte Sund Laks og Sund Laksepakkeri betale over 2,1 millioner kroner i saksomkostninger. Bedriften anket dommen, men før ankebehandlingen rakk å gå for lagmannssretten, ble også dette selskapet slått konkurs. Igjen ble det opprettet et nytt selskap for å videreføre produksjonen.

«De liker ikke fagforeninga. De liker ikke at noen kan slåss med dem», sier Gora selv. Til politikerne som skal delta på konferansen stiller han et spørsmål: «Hvorfor lar de dem holde på sånn? For det ser ut som om det er det de gjør. Systemet er feil», sier han.

Det er dessverre ingen grunn til å forvente at dagens regjering vil gjøre noe med systemfeilen. I en tid der mange er opptatt av å peke på den uheldige og rent ut farlige rollen penger spiller i amerikansk politikk, kan det nemlig vært grunn til å minne om at Sekkingstad-konsernet – som omsetter for flere milliarder kroner i året – senest for halvannet år siden bevilget 50.000 kroner til Vestland Høyres valgkamp. Etter forrige stortingsvalg skrev Fri Fagbevegelse at Sekkingstad hadde bevilget det dobbelte til Hordaland Høyre.

De polske arbeiderne nektet å være servile da de ble advart mot å «bite hånda som matet dem». Jeg har dessverre ingen slike forventninger til Høyre.

Kontakt