Oppstart av LOs boligpolitiske utvalg

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Foto: Bermix studio/Unsplash

Oppstart av LOs boligpolitiske utvalg

Boligpolitikken henger sammen tett med samfunnsutviklingen og ulikhetsøkningen. Nå må bolig igjen bli en viktig pilar i arbeidet fagbevegelsen gjør for å styrke og videreutvikle velferdsstaten

Boligpolitikk

Fredag 19. februar ønsket LOs 2. nestleder, Roger Heimli, velkommen til oppstartsseminar for LOs nyetablerte boligpolitiske utvalg.

Utvalget koordineres og ledes av LO og består av Fagforbundet, Fellesforbundet, NTL, Handel og kontor, Fellesorganisasjonen, samt NBBL og Leieboerforeningen. Mandatet utvalget har fått er å koordinere og sammenstille boligpolitisk arbeid som foregår i LO-forbundene og arbeide for å konkretisere målene som skisseres i handlingsprogrammet og bidra til kunnskapsheving om boligpolitikk.

I løpet av våren skal utvalget ta for seg ulike dimensjoner ved boligpolitikken og få oppdatert kunnskap og faglige innspill om utfordringer med dagens boligpolitikk. Utvalget skal utforske mulighetene for å finne sammen om mulige politiske grep og løsninger for å utvikle en felles boligpolitisk plattform frem mot høsten og stortingsvalget.

Overordnet temaet for oppstartsseminaret for boligpolitisk utvalg var «Bolig og fagbevegelsen». Hva er fagbevegelsens rolle, og hvordan henger boligspørsmål sammen med vårt øvrige arbeid? Hva har boligpolitikk å si for bosetning, velferd og arbeid i hele landet?

Dyktige og engasjerte innledere

Hannah Gitmark

Hannah Gitmark, forfatter av «Det norske hjem» og fagsjef i Agenda, startet det faglige påfyllet med et overordnet fugleblikk på det norske boligmarkedet i 2021. Hun skisserte utfordringene vi står ovenfor og hvordan disse er tett knyttet til sosial og økonomisk ulikhet.
Fra en sterk offentlig styring har man overgitt boligspørsmålet til ulikhetsskapende og ustabile markedskrefter som sårbarhet for den norske økonomien og det norske samfunnet. Det har skjedd en drastisk endring fra å se på bolig som et grunnleggende velferdsgode til å tenke på bolig som investerings- og spekulasjonsobjekt. Dermed har vi fått et boligmarked som nå tapper resten av samfunnet for penger som kunne vært brukt på å investere i produktiv virksomhet. Og et boligmarked som gjør at store deler av arbeidskraften ikke har råd til å bo i nærheten av sitt arbeid. Eierskapet faller og vi nærmer oss en situasjon der en fjerdedel av den norske befolkningen ikke har tilstrekkelig inntekt, sparepenger eller arv for å kunne ta del i godene ved å eie sin egen bolig. Denne ulikheten er godt illustrert av skjevheten i andel som leier. Av tiendedelen i Norge med lavest inntekt leier 64 prosent, mens av de som befinner seg i desilen med høyest inntekt er andelen som leier 1 prosent. Hannah fremholder at det nå er på høy tid at politikerne igjen stabler på beina en boligpolitikk for alle. Nå må vi revurdere skattegodene til boligeierne og sikre en langt jevnere fordeling av boliger og boligformue.

Jardar Sørvoll

Forsker og historiker, Jardar Sørvoll ved OsloMet, var invitert for å gi oss et historisk fundament og innsikt i utviklingen som har skjedd siden arbeiderbevegelsen var den sentrale aktøren når bolignøden ble løst med en aktiv boligpolitikk. En politikk som i dag har ført til at langt de fleste eier en bolig i god standard. I sin presentasjon «100 år med arbeiderbevegelse og boligpolitikk» pekte Jardar på lærepunkter fra historien. Han gjennomgikk etableringen av viktige institusjoner som Husbanken, og boligbyggelagene med NBBL, og hva disse hadde å si for å få på plass finansiering og tilstrekkelig boligbygging. Den sosialdemokratiske boligpolitikken hadde i sin storhetstid etter krigen mål om en høy og stabil boligbygging subsidiert gjennom statlige virkemidler. Subsidiene skulle gå til nye boliger, ikke eksisterende for å ikke virke prisdrivende. Man tok hånd om ikke-kommersiell boligforsyning i kommunene etter selvkostprinsippet og regulerte boligmarkedene strengt. Førende for politikken var det at man satset på en kooperativ og individuell eierlinje som skiller seg fra den markedsorienterte eierlinjen i dag.

Lillian Hatling og Trude Risnes

Lillian Hatling og Trude Risnes, analytikere ved Distriktssenteret, gav oss innsikt i boligutfordringene man strever med i bygde-Norge. Det har lenge vært et underkjent fenomen at markedskreftene har bidratt til boligmangel i distriktene og at dette nå ses på som en viktig barriere for å sikre spredt bosetning og arbeid som tar hele landet i bruk. Den demografiske utviklingen gjør at boligtilbudet ikke svarer til boligbehovet og skaper sosiogeografiske skiller. Stor ulikhet mellom boligmarkedene får utslag i at mennesker som bor i usentrale områder står ovenfor risiko for å bli «låst» til boligen sin. Eldre sitter fast i boliger som er lite egnet for alderdommen og har ikke gode alternative botilbud. Unge som ønsker å etablere seg på bygda står ovenfor et begrenset boligtilbud. Lav markedsverdi gjør det vanskelig å få banken til å bidra med finansiering av nybygging i dagens standard. Dette hindrer tilflytting og opprettholdelse av folketallet i usentrale strøk, som igjen setter bremser for lokalsamfunnsutvikling. Boligmarkedet er problematisk både i by og land. Prisveksten i pressområdene gjør boligene utenfor mindre verdt og skaper større økonomiske forskjeller.

Veien videre

Innledningene satt rammene for gode diskusjoner i utvalget. Fremover skal utvalget gå dypere inn i materien og sette ulike boligpolitiske temaer under lupen. Først ut skal vi høre hva økonomene og forskerne tenker om boligmarkedet og prisutviklingen.

Kontakt