LOs nyhetsblikk på boligpolitikk

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Foto: Joel Hügli/Pixabay

LOs nyhetsblikk på boligpolitikk

Boligforskeres boligbobleindeks viser at boligprisene er overpriset med 10 prosent gitt fundamentale økonomiske forhold. Selv om mange mener at prisveksten er i ferd med å flate ut spår en ny rapport en prisvekst på 20 prosent på landsbasis, og 27 prosent i Oslo, mellom 2021 og 2024. Det internasjonale pengefondet anbefaler Norge å «stramme inn» dersom prisveksten fortsetter. Nye kartlegginger viser at mange eiendommer i Oslo har skjult eierskap og tilknytning til skatteparadiser. Beregninger i vår viser til raskt økende forskjeller mellom Oslo-folks kjøpskapasitet.

Boligpolitikk

LOs nyhetsblikk på boligpolitikk oppsummerer viktige nyheter om boligsektoren og de økende forskjellene skapt av boligmarkedet i Norge. Se her for forrige oppsummering.

Innledningene på LOs boligpolitiske utvalgs møter kan du se her.

  • 12 måneders prisutvikling (april 2020 – april 2021): 12.3 %
  • Antall solgte boliger i år: 32 821
  • Prisutvikling april: 0.3 %
  • Antall solgte boliger april: 9 489
  • Antall boliger lagt ut for salg: 11 027

Eiendom Norges boligprisstatistikk viser kraftig omsetningsvekst i årets første fire måneder, med april på topp. Om lag 25 prosent flere boliger ble solgt i april 2021 enn april 2020. Boligprisene utviklet seg svakere i april enn normalt for måneden. Unntaket er Kristiansand og Stavanger, hvor prisene steg kraftig. Nasjonalt faller både 12 måneders veksten og den sesongkorrigerte prisutviklingen for første gang siden april 2020.

Kilde: Eiendom Norge.

Boligbobleindeks for første kvartal i 2021 viser 10 prosents overprising

Forskningssenteret Housing Lab ved OsloMet lager en kvartalsvis «bobleindeks» hvor de sammenligner boligprisene i markedet med fundamentale økonomiske faktorer som inntektsutvikling, rentenivå, befolkningsendringer og boligtilbud. Nå mener forskerne at de ser en tiltagende overprising av boliger på grunn av rask prisstigning i første kvartal 2021 samtidig med svakere utvikling i nordmenns disponible inntekt. Boligbransjen selv er likevel ikke bekymret for et boligkrakk. Her finner du indeksen til Housing Lab som ble gjengitt i DN.

Prognose på 27 prosent prisvekst i Oslo i løpet av de neste fire årene

Analyseforetaket Samfunnsøkonomisk Analyse utarbeider hvert halvår en rapport med prognoser for norsk økonomi og norske boligpriser. Da den nyeste rapporten ble lagt frem i mai fokuserte analytikerne på boligmarkedet og prognoser på boligprisvekst. De estimerte at veksten vil bli på 20 prosent på landsbasis og 27 prosent i Oslo fra 2021 til 2024. Den største boligprisveksten tror de vil skje i inneværende år før den gradvis avtar frem til 2024. Oslos sterke prisvekst mener de skyldes for lav boligbygging. Her kan du lese rapporten fra Samfunnsøkonomisk Analyse.

IMF er fortsatt bekymret for det norske boligmarkedet

Det internasjonale pengefondet (IMF) anbefalte norske myndigheter i slutten av april om å «stramme inn» ved fortsatt boligprisvekst fordi veksten er bekymringsfull for Norges finansielle stabilitet. IMF mener boligmarkedet må reguleres strengere gjennom en blanding av pengepolitikk, skatt, strukturell politikk og finanspolitikk som tar sikte på å øke tilbudet av boliger og senke etterspørselen.

Beregninger viser at boliggapet i Oslo øker

I hovedstaden er det langt flere som har råd til en dyr bolig enn det antallet dyre boliger som finnes. Prognosesenteret laget en beregning for DN over hvor mye hver skattyter i Norge maksimalt kan kjøpe bolig for. Beregningen viser at en tredjedel av Oslos husholdninger har mulighet til å kjøpe bolig for åtte millioner kroner eller mer. Samtidig koster rundt en femtedel av alle boliger i Oslo åtte millioner kroner eller mer. Sjeføkonom for Prognosesenteret, Nejra Macic, mener dette viser at Oslo-folks kjøpskapasitet drar opp boligprisene i Oslo. Dette er problematisk for 40 prosent av husholdningene i Oslo som bare har råd til en bolig til tre millioner kroner. Macic peker på tre sentrale årsaker til det økende gapet: «Boligstigen» er for kort og bratt – det er vanskelig å komme seg opp på først trinn; Det er flere enslige i Oslo enn ellers i landet; Inntektsforskjellene er større i Oslo enn i resten av landet. Hun mener løsningen ligger i å etterstrebe en større spredning i boligtilbudet. Her kan du lese DNs kommentar.

Hvem eier Oslo? Hvitvasking og skatteparadis tilknytning i hovedstaden

Foto: Alexandra von Gutthenbach Lindau/Pixabay

Foto: Alexandra von Gutthenbach Lindau/Pixabay

I januar publiserte Transparency International (TI) Norge en rapport om hvitvaskingsrisiko i eiendomsmarkedet i noen av Oslos mest attraktive områder, Bjørvika, Aker Brygge, Tjuvholmen og Sørenga. Områdene har vært omtalt jevnlig i mediene i forbindelse med at både norske og utenlandske investorer har kjøpt tomter eller selskaper som kontrollerer verdifulle deler av bygningsmassen. Ved hjelp av datasett over eierskap fant TI at 33 prosent av eiendommene i områdene var eid av juridiske og ikke fysiske personer, mot 13 prosent av eiendommene i Oslo som helhet. Ved å sammenligne eierskapsdata med selskapsdata fant de at for nesten halvparten eiendommene eid av selskaper, var eierselskapet registrert i et skatteparadis med stor grad av hemmelighold rundt det reelle eierskapet. Klassekampen har nylig fulgt opp TI Norge sin undersøkelse og kombinert aksjonærregisteret og data fra Brønnøysundsregisteret med datasett basert på grunnboka til Oslos eiendommer. De fant at minst 860 Oslo-eiendommer eies helt eller delvis fra skatteparadiser, men tror det er store mørketall. Rapporten til TI Norge ligger åpent tilgjengelig her, mens Klassekampens artikkel ligger bak betalingsmur.