LOs nyhetsblikk på boligpolitikk

Innledning

Det siste året har vært spesielt på svært mange måter. En utvikling som har fått mye oppmerksomhet er den voldsomme utviklingen i boligprisene, både internasjonalt og her hjemme. Rekordlave renter, opphopning av sparepenger, og mangel på andre muligheter til å bruke penger, får skylda for at vi har fått en boligboom under en pandemi som ellers har nedstengt store deler av økonomien. Men grunnen til at boligmarkedet nå i større grad settes under lupen er at «boomen» kommer etter årevis med oppgang i boligmarkedene i sentrale strøk. Siden dereguleringen av boligmarkedet på 80-tallet har prisene eskalert og mangedoblet seg i rask fart. Prisstigningen har lenge vært høyere enn lønnsveksten og har skapt et stadig større gap mellom de som er inne på boligmarkedet og de som er utenfor. Samtidig har de geografiske skillelinjene blitt langt tydeligere mellom storbyene, sentrale områder og distriktene. Dette har medvirket til større geografisk økonomisk ulikhet og hindrer mobilitet i bosetningen.

LOs boligpolitiske utvalg

Boligpolitikk har en rekke dimensjoner og henger tett sammen med øvrig samfunnsutvikling. Samtidig med å være et verdiobjekt og grunnlag for investeringer og næring, er bolig noe som i aller høyeste grad angår oss alle. Boligen er vårt hjem og den trygge (eller utrygge) rammen rundt våre liv. Boligpolitikk kan derfor sette store følelser i sving og det kan være vanskelig å gjennomføre politikk som monner. Men situasjonen blir stadig mer uholdbar for større deler av befolkningen. Stadig flere blir vanskeligstilte på boligmarkedet - samtidig med at noen tjener seg veldig rike på boliginvesteringer. Denne våren setter derfor LO et ekstra søkelys på boligpolitikken gjennom å løfte ulike problemstillinger og løsninger i LOs boligpolitiske utvalg. Innleggene fra oppstartsmøtet kan du se her.

Prisveksten fortsetter

Prisveksten fortsetter med stigning på 1.2 % i mars. I de nye beregningene til Eiendom Norge (Bransjeforeningen for eiendomsmeglingsforetak) er landets boligprisvekst fra mars 2020 til mars 2021 beregnet til hele 12,5% i gjennomsnitt. En leilighet prissatt til 4 millioner i mars i fjor vil med gjennomsnittlig prisøkning prises til 4’500 000 nå. Leiligheten har altså innbrakt eier verdier tilsvarende en årslønn. Da er det klart at mange ønsker å ta del i denne veksten. Bransjeforeningen forventer fortsatt vekst utover våren og sommeren. 

Lovverket bør hegne om den svake part i leieforholdet – leietakeren

Leiemarkedet i Norge er et av de mest deregulerte i Europa. Dette har sammenheng med at man politisk har satset tungt på «eierlinjen» - at alle skal eie sin egen bolig. Men i dagens Norge øker andelen  som ikke kommer seg inn på boligmarkedet og ser seg nødt til å leie. Leieandelen korrelerer tett med inntekt – de med dårligst råd er også de som leier. Kampanjer og utspill det siste året har satt fokus på at leietakere har for dårlige rettigheter i forhold til utleier. Denne uken har forbrukerrådet gått ut i media mot et stadig tøffere leiemarked og får nå støtte fra opposisjonen for å vurdere å endre husleieloven. De mener dagens lovverk ikke ivaretar den svake parten i leieforholdet, leietakeren.

Har vi et boligmarked i likevekt? Og kan det være lurt å innføre boligskatt?

Rett før påske publiserte Housing Lab, Nasjonalt senter for boligmarkedsforskning ved OsloMet, sin kvartalsvise «Boble Indeks», samt sin årlige rapport «Norwegian Housing Market Watch 2021». Hovedbudskapet fra økonomene på Housing Lab er at boligmarkedet er i likevekt gitt de makroøkonomiske hovedstørrelsene som legges til grunn for modellen: realinntekter, realrente og tilgjengelig boligmasse. Modellen deres viser at prisøkningen henger tett sammen med renteutviklingen. Likevekt i modellen sier imidlertid ingenting om hvorvidt prisutviklingen er «bra eller dårlig» for norsk økonomi fordi man tar inngangsverdiene som gitt. Man kan med andre ord ha grunnleggende ubalanser i økonomien som helhet uten at dette får innvirkning for hvorvidt modellen for boligmarkedet er i balanse.    

Som bidragsytere til årets rapport var Marius Gonsholt Hov fra Handelsbanken og Hannah Gitmark fagsjef i Tankesmien Agenda. Hov fokuserer i sin artikkel på rentens betydning for boligmarkedet – et fenomen som er blitt svært mye omtalt i år. Gitmarks artikkel er en gjennomgang av beskatning av eiendom i Norge. Hun argumenterer for at bolig igjen burde bli en naturlig del av skattesystemet.