Boligmarkedet er møtepunkt mellom tilbudet og etterspørselen av boliger i Norge. Den raske prisveksten i boligmarkeder i populære områder kan forklares med at det er oppstått en stor ubalanse mellom etterspørselen og tilbudet: Det er «for mange» som ønsker å kjøpe boliger og «for få» boliger man kan kjøpe. Tilbudet av boliger på markedet svarer ikke til etterspørselen.
Når markeder ikke fungerer som de skal blir det ofte spørsmål om markedets rammebetingelser kan være årsak til at ubalansen oppstår. Rammebetingelsene bestemmes av politikerne - og håndheves av myndighetene – og utfordres ofte av aktørene på markedet. Ofte kan markedsaktører, folkevalgte politikere, økonomer og andre markedsanalytikere være uenige om det er først og fremst er etterspørsels- eller tilbudssiden i markedet som har problemer det må rettes opp i: Er det for lite boliger eller er etterspørselen unaturlig høy? På etterspørselssiden kan det være mangel på reguleringer som gjør bolig mye mer lønnsomt enn andre investeringsobjekter. På tilbudssiden kan det være tregheter og barrierer som hindrer tilbydere/utbyggere å møte etterspørselen.
Mange vil påpeke at boligmarkedet i Norge er kjennetegnet av problemer på begge sider som skaper en selvforsterkende prisspiral. Lønnsomheten av å investere i bolig i populære områder i Norge er uforholdsmessig høy og det eksisterer ulike barrierer og tregheter i tilbudet av boliger som sørger for knapphet av boliger.
Fortsatt pågår det en sterk sentralisering i bosettingen i Norge. Arbeidsplasser, møteplasser og velferdstilbud klynges sammen og folk flytter etter. Et viktig moment er da at boligutbygging krever landareal og at det er knapphet på areal til boligtomter i populære områder. Store komplekse byutviklingsutfordringer skal løses når byene fortetter og transformerer areal fra næringsparker til boligområder med moderne infrastruktur og alle funksjonene som kreves i en by. Et komplekst lovverk er utarbeidet i plan, og bygningsloven (PBL) med mål om å ivareta alle viktige hensyn til både mennesker og natur. Demokratiske prosesser for plan og reguleringsarbeidet i kommunene skal sikre innbyggernes involvering. Når markedskreftene kanaliserer folk og bedrifters penger dit investeringer kaster mest av seg er det på de knappe arealene at etterspørselen og investeringsiveren er høyest.
Samtidig har det oppstått boligmangel mange steder der markedskreftene ikke er like fremtredende. I kommuner med mindre befolkning og vekst skaper demografiske endringer, og innbyggernes forventninger til andre typer boliger, behov for nybygging uten at den møtes av en investeringsvilje. Her må folkevalgte og myndigheter ta andre grep enn i byene for å sikre at steder fortsatt oppleves som attraktive for bosetting.
Det femte boligpolitiske møtet tok for seg ulike aspekter ved ubalansene i boligtilbudet. Hvordan kan man imøtekomme befolkningens boligbehov i by og på landet ved hjelp av den boligpolitiske verktøykassa, både offentlig og privat - nasjonalt og kommunalt.
Kompleksitet i plan og reguleringsarbeid i storbyen: Hvordan sikre god arealtransformasjon, lite bostedssegregering, gode byrom – og raske prosesser?
Harald Øvland, avdelingsdirektør i Plan og bygningsetaten i Oslo
Liten kommune - stor boligsatsning. Hvilke virkemidler har distriktskommuner for å møte boligbehov og skape levende møteplasser?
Egil Mølland, enhetsleder for Drift og utvikling i Iveland kommune.
Husbankens rolle og virkemidler. Hvordan har husbankens mandat endret seg og hva gjør Husbanken i 2021?
Osmund Kaldheim, administrerende direktør i Husbanken.
Boligbyggelagene tilbyr nye eiemodeller for at førstegangsetablerere skal nå opp til boligstigen. Hva er de nye modellene og hvordan fungerer de?
Christian-Marius Stryken, direktør for interessepolitikk og jus i NBBL
Boligbygging og byutvikling med et falkeblikk. Hva er de overordnede utfordringene og hva kan endres for å få til mer av det vi vil?
Gro Sandkjær Hanssen, forsker på byutvikling ved OsloMet
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post