LOs boligpolitiske utvalg - møte 3

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Foto: Caleb Woods/Unsplash

LOs boligpolitiske utvalg 30. april: "Bolig og ulikhet – Påvirkningen på folks liv og muligheter"

Hvordan former egentlig markedsvendingen av boligsektoren - og samtalen rundt bolig som et markedsgode oss? Hvordan påvirkes vi av at det blir sett på som veldig viktig å eie sin egen bolig, investere penger i bolig og gjøre «boligkarriere»?

Boligpolitikk

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å få flere nyheter om boligpolitikk!

Kan det få konsekvenser for folks valg og muligheter når boligmarkedene er så forskjellige mellom sentrale og usentrale strøk: Hvis kjøp av bolig på bygda er en dårlig investering, mens det å kjøpe i byen er smart, er det kanskje ikke så rart vi nå ser boligmangel steder der bedrifter roper om mer arbeidskraft.

Vi bør ta oss tid til å stoppe opp og tenke grunnleggende rundt problemforståelsen av utfordringene som hefter ved boligsektoren i dag. Det mener en rekke samfunnsvitere som studerer boligsektoren og boligmarkedenes effekter på samfunnet. Forskning på den offentlige og politiske diskursen rundt bolig har vært langt mer fremtredende i andre land enn i Norge de senere år, men de to samfunnsviterne som ble invitert til utvalget 30. april har forsket på dimensjoner ved den økende ulikheten og hvordan det påvirker oss som mennesker, hvordan det påvirker den offentlige debatten, det politiske landskapet og samfunnsutviklingen. Hovedbudskapet er at vi må plukke av oss skylappene og bli bevisste de grunnleggende og ideologiske årsakene til den økende ulikheten i boligmarked. Først da kan vi skape en fungerende boligsektor for alle.

«BOLIG SOM INVESTERINGSOBJEKT OG ETABLERINGSPROSJEKT»

Hvordan former den politiske diskursen rundt bolig unges livsvalg i dag? Og er det å ‘hjelpe’ unge inn på boligmarkedet en lur strategi for å fikse boligmarkedet?

Alf Jørgen Schnell, samfunnsgeograf, journalist i Plan og medstifter av Kritisk bynettverk vant pris for sin nyskapende masteroppgave i samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo i 2020.

Schnell har forsket på hvordan og hvorfor dagens unge identifiserer seg som ‘førstegangsetablerere’ og setter seg i stor gjeld for å få råd til å kjøpe sin første bolig. Hans analyse viser at dagens diskurs er et resultat av bevisste kampanjer, med både normative og politiske føringer. Dette viser han gjennom en historisk analyse av politiske argument og partiprogrammer fra Høyre og Arbeiderpartiet.

Alf Jørgen tok utgangspunkt i debatt rundt ordningen Boligsparing for ungdom (BSU) som av mange anses som urettferdig og forskjellsskapende mellom unge som skal inn på boligmarkedet. Dette er fordi ordningen først og fremst kommer til nytte for allerede ressurssterk ungdom. Han så på hvordan BSU kan sees inn i en større historisk kontekst der begrepene «ungdom i etableringsfasen» og «førstegangsetablerer» fikk vind i seilene fra 80-tallet i tråd med markedsvendingen av boligsektoren: Boligkjøp ble et individualisert ansvar for hver enkelt. Staten skulle begrense seg til å hjelpe de som ikke får til å «komme inn» på boligmarkedet og hegne opp om at enhver burde ha mål om å selv klare å klatre opp på boligstigen. Nyere ordninger som «førstegangsetablerer-boliger» og leie-til-eie ordninger følger samme logikk: Hvordan kan vi hjelpe de unge å komme inn på boligmarkedet?

Alf Jørgen Schnell snakker om boligsektoren på en måte som til dels bryter med en del gjengse oppfatninger om bolig og har fått oppmerksomhet, kanskje særlig blant unge som kjenner seg igjen i problemstillingene han setter opp. Dette taler for at debatten om bolig bør romme flere stemmer og ideer om å igjen gjøre bolig til en rettighet og fundament i norsk velferdspolitikk.  Alf Jørgen har i ettertid skrevet flere artikler i både tidsskrift og dagspresse som bygger på arbeidet han gjorde med mastergraden

«DEN TAUSE ULIKHETEN»

Hvordan henger boligpolitikken sammen med geografisk ulikhet, segregering og polarisering?

Bente Aasjord jobber som spesialrådgiver og statsviter, skribent, foredragsholder og er en aktiv samfunnsdebattant med jevnlige leveranser til dagspressen. Hun er født og oppvokst i Steigens havgap hvor hun flyttet tilbake på starten av nitti-tallet og har vært en tydelig distriktspolitisk stemme. De siste årene har hun fordypet seg i problemstillinger rundt geografisk ulikhet og polarisering i det politiske landskapet som følge av større skiller mellom sentrum og periferien drevet frem av boligmarkedet.

Bente publiserte i fjor kapittelet «Den tause ulikheten» i boken «Distriktsopprør», der hun peker på sammenhengen mellom de nye ulmende distriktsoppgjørene og den økende ulikheten i boligverdier og formue. Hun mener fortellingen om ulikhet har vært alt for konsentrert rundt utfordringene i byene og mener man nå har store kunnskapshull å tette om geografisk ulikhet.

Økende ulikhet mellom sentrale strøk og distrikts-Norge er drevet frem av en deregulert boligpolitikk. Nyere nordisk og norsk forskning peker at det er store skillelinjer mellom sentrum og periferi. Økende segregering i boligmarkedene skjøt virkelig fart fra 90-tallet da prisforskjellene mellom by og land begynte å eskalere. Hovedproblemet ligger i at boligsektoren er ‘finansialisert’ og ‘markedisert’: At bolig er transformert fra et bruksobjekt til et investeringsobjekt og er blitt nordmenns aller viktigste ‘sparegris’. Det har i neste rekke ført til at den største aksen i formuesulikheten ligger mellom folk i sentrale og usentrale områder. Prisutviklingen har gjort boligbygging i distriktene irrelevant med en påfølgende boligmangel. Dette skaper tap som rammer mennesker, lokalsamfunn, næringsliv – og neste generasjon. Boligmarkedet former i stadig større grad hvordan innbyggere ser politiske saker. Følelsen av å tape akterut skaper sinne og en polarisering av det norske politiske landskapet(LINK). For å kontre den negative utviklingen må vi først anerkjenne kompleksiteten i boligproblemet og få frem den skjulte ulikheten. Deretter må fagbevegelsen gå i bresjen for en ny boligpolitikk som forener by og land.