Vann fra alle kanter

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Unesco-vernede Bryggen kan bli symbol på hvor utsatte byene våre blir som følge av klimaendringene. Bergen forbereder seg på kraftig økte nedbørsmengder. Foto: Colourbox.
Unesco-vernede Bryggen kan bli symbol på hvor utsatte byene våre blir som følge av klimaendringene. Bergen forbereder seg på kraftig økte nedbørsmengder. Foto: Colourbox.

Vann fra alle kanter

Norske kommuner begynner å ruste seg mot kraftig økte nedbørsmengdene som samler seg i horisonten. Regnbyen Bergen er i front – på mange måter.

LO Ingeniør

AV ALF TORE BERGSLI

 

·       Mer sannsynlig: Kraftig nedbør og overvann. Regnflom, jord-, flom- og sørpe-skred og økt hav- og stormflo-nivå.

·       Kanskje mer sannsynlig: Isgang, tørke og skogbrann.

Dette er utsikter som Norsk Klimaservicesenter mener Hordaland har i vente. I en rapport har de samlet utsikter for hele landet fram mot år 2100.

Grunnen til at vi har valgt oss akkurat Hordaland, er at vi tenkte å ta en tur til Bergen. Og det er særlig nedbøren vi er interesserte i. Byen i vest er som kjent allerede godt tuftet for regn, men de mengdene som ventes å komme med klimaendringene framover er dagens by ikke rustet for.

Bergen forventes å være kommunen som må svelge unna en størst økning målt i antall liter.

– Det er én ting som er sikkert: Vannet finner alltid en vei, lyder den lakoniske oppsummeringen til hva som avdelingsleder Hogne Hjelle i kommunens vann- og avløpsetat bruker mye av sin arbeidstid på.

 

Loven strammes inn

Bergen har lenge vært i tet med såkalt klimatilpasning for de forestående vannmassene.

– Nå om dagen snakker alle om overvannsproblematikken. Det er veldig i tiden. De fleste kommuner med respekt for seg selv har da også gode planer for håndtering av dette, selv om de ikke er utarbeidet som kommunedelplaner etter plan- og bygningsloven slik vi gjør i Bergen, sier Hjelle.

Kommunedelplanen er utarbeidet med hjemmel i plan- og bygningslovens paragraf 11, 3. ledd: Det kan utarbeides kommunedelplan for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder». Dette har de sett i sammenheng med rådene i den offentlige utredningen fra 2015, Overvann i byer og tettsteder.

Bergen er sannsynligvis den første kommunen i Norge til å lage en slik kommunedelplan for overvann, forteller Hjelle. Den skal sikre at vi tar hensyn til overvann på alle plannivå – fra kommuneplanens arealdel til den enkelte byggesak.

– Fordelen med en slik plan er at den involverer hele kommunen. Hos oss har Plan- og bygningsetaten, Bymiljøetaten og Vann- og avløpsetaten vært involvert.  Dermed har vi kommet et skritt nærmere oppfyllelse av vårt gamle motto «Avløpsingeniøren, byplanleggeren og gartneren må snakke mer sammen», forteller han.

 

Vannet krever sin plass

For Bergens utviklere, eiere og driftere av privat eller offentlig eiendom eller infrastruktur er det en rekke nye hensyn som må tas etter de nye reguleringene. Kort sagt: De som planlegger og bygger ut kan ikke lenger unnlate å ta hensyn til overvann.

– Det kan nok komme som en overraskelse for utbyggerne. De er vant til å håndtere vanntilførsel og spillvann fra hushold og næringer, men overvannshåndtering kan nok komme som en uventet kostnad.

Ekstra bleke om nebbet kan kanskje enkelte bli når de innser hvor mye areal som kreves for dette. Mens spillvann kan graves ned under jorda, krever overvannshåndtering et areal som står i forhold til størrelsen på det omkringliggende nedbørsfeltet og forventede regnbørsmengder.

Det kan fort bli et stort område som må kunne stå under vann når det bøtter ned som verst. Ønsket om fortetting og så mange bebygde kvadratmeter som mulig får seg da fort et skudd for baugen.

– Ved ny utbygging kan det være litt tungt for en som har sett for seg en bestemt bebyggelsesplan der veier og bygninger er ferdig plassert, og inntektsmulighetene optimalisert. Men hensynet til skadepotensialet for fremtidige beboere og brukere av området tilsier at overvannet må gis tilstrekkelig tid og rom.

 

Desimere, forsinke, lokke

Rent konkret er det viktigste å velge åpne løsninger når man skal bygge og endre på landskapet, ifølge vann- og avløpssjefen.

For overvannshåndtering gjelder en strategi i tre deler:

1.     Forsinket avrenning gjennom infiltrasjon av vannet i selve bakken.

2.     Forsinket avrenning gjennom «fordrøyning»: Områder som kan samle opp store mengder vann i midlertidige «dammer» eller basseng, om man vil. En viss andel av vannet vil altså oppholdes her før det så trekker seg rolig videre. Det fine med slike «magasin» er at de ikke trenger å fungere som et overvannsanlegg hele tiden, men kan fungere som lekeareal eller parker.

3.     Trygge flomveier til elver eller sjøen: Når rørene under bakken eller fordrøyningsmagasinet ikke klarer å ta unna alt, vil det nødvendigvis spille over på bakkenivå. Med god planlegging kan man da ha beregnet at det flommer over akkurat der man ønsker. Eller iallfall lede det unna de bygninger eller områder man absolutt ikke ønsker at vannet skal flomme mot. Bergen legger i tillegg opp til å åpne elver og bekker som i tidligere har blitt lagt i rør.

 

Fortida står i veien

Planlegging vil likevel ikke ha tilbakevirkende kraft for hvor folk har bygget, i tida før man kjente til eller hadde tatt innover seg risikoen for klimaendringene.

Vi har for eksempel sett reportasjene fra Gudbrandsdalen, hvor enkelte eiendommer har begynt å bli vanskelige å forsikre mot flom som følge av at de ha blitt oversvømt gjentatte ganger.

– Det vil ofte være eksisterende bebyggelse som ligger for lavt i terrenget, for nær elva eller lignende som uansett får problemer. Det kan jo ikke de nye planene løse. De var bygd i en annen tid da de ikke tenkte i slike baner, sier Hjelle.

Også konstruksjonen av veier kan ha vært lite framtidsrettet. De blir da fort en barriere som vannet klatrer over og gjør transporten ufremkommelig, noe som fort får ringvirkninger for den generelle beredskapen.

– Det viser seg ofte at kapasiteten til stikkrenner og kulverter under veiene er underdimensjonerte. Da blir de stående fulle av vann og veibanen også oversvømmes. Det betyr redusert framkommelighet, kommenterer han.

Planlagte flomveier må likevel til, for å lede alt vannet utenom bygningene. Dette er noe veieiere – både private, kommuner, fylkeskommuner og staten – kunne måtte forholde seg til, fortsetter han.

– Samtidig må man planlegge slik at de kritiske veiene ikke blir brukt til dette, slik at utrykningskjøretøy og annen viktig trafikk kommer fram.

 

Havet tar imot – og havet gir

Dersom alt går riktig for seg, klarer man altså ved beregninger og ingeniørkunst å lede vannet i riktig fart og på riktige steder. Kanskje først til en elv, men før eller siden kommer vannet til slutt fram til sitt ønskede mål: havet.

Problemet løst.

Så over til neste problem: havet.

For også her har Bergen nok å hanskes med. Samtidig som klimaet blir villere, blir havet fullere av vann som følge av nedsmeltingen av polene. Havnivået vil krype stadig lengre opp langs bryggepålene generelt, og raskt og akutt under stormflo.

Unesco-vernede Bryggen kan da bli symbol på hvor utsatte byene våre blir som følge av endringene.

– Bystyret har vedtatt en ny hovedplan for avløp og vannmiljø i år. Der fastslås nødvendigheten av å starte utredning av tiltak som kan begrense skadevirkninger av havnivåstigningen. Bygging av barrierer ved innløpene til Vågen og Store Lungegårdsvannet kan være slike tiltak som vil hjelpe for Bergen sentrum – en stund.

Målet må være at i dette århundret i hvert fall kan klare å holde vannet ute, skisserer han.

– Likevel: Meldingene tyder på at grønlandsisen og Antarktis smelter fortere enn det man har forventet. Og det er jo grenser for hvor store barrierer vi kan bygge. Men det er jo bekymringer vi deler med mange andre byer – mange er da også verre stilt. Det blir spennende å se.