Sentralt lønnshopp i boks – nå skal det forhandles på arbeidsplassen din

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
MARATONMEKLING: Langt på overtid ble det enighet i LO/NHO-oppgjøret. Fra venstre NHO-direktør Ole Erik Almlid, riksmekler Mats Wilhelm Ruland og LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.  FOTO: LEIF MARTIN KIRKNES/NETTVERK
MARATONMEKLING: Langt på overtid ble det enighet i LO/NHO-oppgjøret. Fra venstre NHO-direktør Ole Erik Almlid, riksmekler Mats Wilhelm Ruland og LO-leder Hans-Christian Gabrielsen. FOTO: LEIF MARTIN KIRKNES/NETTVERK

Sentralt lønnshopp i boks – nå skal det forhandles på arbeidsplassen din

Mens offentlig sektor starter sine forhandlinger går privat sektor inn i sin andre runde – og nå på grasrota.

LO Ingeniør

Tirsdag 23. april godtok LO og NHO formelt innholdet i årets mellomoppgjør i privat sektor. Partene god ble det bestemt at alle får 2 kroner 50 øre mer i timen, med virkning fra og med 1. april. Avtalen vil også gjelde YS-medlemmer.


I tillegg til et generelt tillegg på 2,50 kroner, ble partene enige om et eget lavlønnstillegg på ytterligere 2 kroner til for dem som tjener lavere enn 90 prosent av det en industriarbeider tjener.
Dette anslås å gjelde 22 prosent av medlemmene som dekkes av forhandlingene mellom LO og NHO. Denne gruppen vil relativt sett bestå av flere kvinner, slik at det også fungerer utjenvnende mellom kvinner og menns lønnsnivå.
 
Girer opp til lokal påplussing
Dette var likevel bare starten. For mange ingeniører i privat sektor er lønnsforhandlingene langt fra slutt. Mesteparten av pengene vil nemlig flyttes når lokale tillitsvalgte nå skal overta stafettpinnen. 
Rundt to tredjedeler av lønnsdannelsen skjer nemlig i de lokale oppgjørene utover mot høsten, vektla LO-leder Hans-Christian Gabrielsen under sin tale til LOs representskap rett etter at avtalen var i boks.
– Lokale forhandlinger skal være reelle. De ansatte skal ha sin del av kaka. Dette handler om fordelingen mellom arbeid og kapital. Og i år mener jeg det er mer å fordele, sa han, som oppfordring til de tillitsvalgte som nå skal overta stafettpinnen i den enkelte bedrift.
Samme dag som avtalen mellom LO og NHO ble formelt godkjent, startet lønnsoppgjøret i statlig sektor. Også her ser man reallønnsvekst som målet. Disse forhandlingene har 30. april som frist. KS- og Spekter-området har også startet forhandlingsmotorene, med noe forskjellige frister.
 
Hva menes med «sentralt og lokalt»?
Forhandlinger om lønn skjer på en rekke måter i Norge. For organiserte arbeidstakere som har tariffavtalte – og dermed ikke står alene om å forhandle med sjefen – går det store skillet mellom sentrale og lokale oppgjør.
 
·     Sentrale oppgjør vil skje mellom de store nasjonale organisasjonene – for eksempel LO og NHO – eller direkte mellom de organisasjonene som utgjør disse og andre såkalte hovedsammenslutninger.
·     Lokale oppgjør skjer på hver enkelt arbeidsplass. For arbeidstakernes del, vil dette utføres av det som gjerne kalles klubben eller avdelingen.
 
Det finnes tariffavtaler som kun har den ene eller den andre ordningen. I Norge er likevel det vanligste en kombinasjon, altså at det forhandles både på sentralt og lokalt nivå.
Ved slike kombinasjoner vil sentrale forhandlinger foregå først, deretter lokale forhandlinger som skal ta utgangspunkt i «lokale forhold» som bedriftens økonomi, produktivitet og framtidsutsikter.
I privat sektor kommer rundt to tredjedeler av lønnsdannelsen til medlemmene sett under ett som følge av lokale oppgjør.
 
Utjevning eller bonus?
Det kan også nevnes at det er mange ulike meninger om både lavlønnsprofiler og fordelingen mellom lokale og sentrale forhandlinger. Temaet er delvis politisert. Ytterpunktene kan sies å gå mellom dem som argumenterer for solidaritet og sosial utjevning også på tvers av egen medlemsmasse og dem som mener at ferdigheter, kompetanse og andre individuelle styrkeforhold bør få (mer betydelig) forrang for hvem som skal få hvor mye i lønnsøkning.


Sentrale forhandlinger vil i seg selv ofte være anlagt bredere og mer utjevnende, mens lokale forhandlinger gjerne kan sprike mer. Deler av lønnspotten i sistnevnte oppgjørsform vil nemlig kunne være satt av til individuell fordeling, som altså kun gis til enkeltpersoner. Men som vi har vært inne på: Her er det svært mange ulike metoder og reguleringer i sving på norske arbeidsplasser.
I år har det også vært diskusjoner om fordelingene mellom privat og offentlig sektor, for eksempel om hvordan lønnsveksten skal følge hverandre like mye eller om industriarbeiderne bør løftes mer.