Roboter kan slå salto – men bryr de seg om applausen?

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
– Det er mye som skal på plass for en robot skal blir velfungerende: mekanikk, motorer, elektronikk, batteri eller energikilde i tillegg til all programvaren til de ulike funksjonene til en robot. En må deretter kunne styre alt fra framdriften til roboten, hvis den er mobil, til finmotoriske hender som må kunne bevege seg svært presist, beskriver Tørresen (foto innfelt). Illustrasjonsbilde: Colourbox.
– Det er mye som skal på plass for en robot skal blir velfungerende: mekanikk, motorer, elektronikk, batteri eller energikilde i tillegg til all programvaren til de ulike funksjonene til en robot. En må deretter kunne styre alt fra framdriften til roboten, hvis den er mobil, til finmotoriske hender som må kunne bevege seg svært presist, beskriver Tørresen (foto innfelt). Illustrasjonsbilde: Colourbox.

Roboter kan slå salto – men bryr de seg om applausen?

Mekanisk begynner roboter å kunne bevege seg på menneskelig vis. Informatikk-professor mener likevel at vi er langt unna en sammensmelting mellom bevegelighet og intelligens.

LO Ingeniør

AV ALF TORE BERGSLI

 

Blant de mange robot-videoer i sosiale medier var en av Boston Dynamics’ nyere promo-videoer egnet for at vanlige folk, med Terminator-filmene i bakhodet, setter kaffen i halsen. Videoen viser en robot utføre akrobatiske øvelser med en fart og kompleksitet som er lysår unna den stive og stakkato roboten vi gjerne har blitt vant til å se for oss.

Selskapet er også i gang med å selge modulerbare roboter som kan bevege seg både innendørs og i terreng utendørs, og testes ut og bygges ut av privatpersoner.

Er vi på terskelen til en ny fase, hvor robotene ikke lenger er fastmonterte i fabrikkhaller eller kun beveger seg som snegler på stuegulv og plener?

– Jeg tenker dette kan være et forvarsel om hvordan vi nærmer oss en bevegelighet og manøvreringsevne som gjør at veldig mange nye oppgaver kan utføres av roboter, forteller informatikk-professor Jim Tørresen ved Universitetet i Oslo, som forsker på robotikk og intelligente systemer.

 

Langt unna «kropp+sinn»

Likevel: For at robotene skal nærme seg mennesket er det selvsagt ikke nok bare at den kan bevege seg fleksibelt i det tredimensjonale rom. Tankekraften er et eget spor, og her mener Tørresen mye gjenstår før vi får nærmer oss en slags syntese:

– De nyeste robotene oppfører seg svært elegant, men hvor autonome de er kan en stille spørsmål ved. I mange tilfeller er de enten fjernstyrte eller er i stor grad forhåndsprogrammert. Jeg oppfatter vi er ganske langt unna intelligente roboter som selv kan resonere og effektivt løse oppgaver de ikke er spesifikt trent på å løse.

Han peker like fullt mot en gradvis utvikling hvor roboter inntar nye steder enn det vi er vant med:

– Og hvis vi som forbrukere liker dem og det de gjør for oss, vil de raskere øke i utbredelse.

 

Trygghet versus effektivitet

Markedet har vokst raskere enn de fleste forventninger. Innen robotikk alene forventer man at det globale markedet vil krysse 100 milliarder dollar i 2020.

Generelt innenfor automatiseringsfeltet skal det særlig være forbrukerne som har bidratt til økende etterspørsel innen eksempelvis smarthus og biler med selvstyrende mekanismer, ifølge en gjennomgang skrevet av Nordnet.

– Hvordan tror du norske ingeniører vil merke den teknologiske utviklingen framover – både som utviklere og brukere?

– Det er opplagt at vi kommer til å ha flere roboter nært innpå oss i framtida. En utfordring rundt fysisk sikkerhet blir da kompromisset en må gjøre mellom trygg oppførsel av en robot og hvor effektivt den er i stand til å jobbe. En sakte bevegende robot vil være tryggere enn en som beveger seg i høy hastighet, men er den for langsom, vil mange heller foretrekke å gjøre jobben selv.

I tillegg til ytelsen til systemer, vil brukervennligheten bli viktig for å lykkes med ny teknologi, understreker professoren.

– Forbrukermakten vil fortsette å være avgjørende for om et produkt selger eller ei. Det er mange mobilprodusenter som har måttet se at konkurrenter har dratt i fra på grunn av design og brukervennlighet. Samtidig er mobilen er godt eksempel på teknologi som vi har stor nytte av og ønsker, mens det er mye teknologi som kommer på markedet som blir borte etter kort tid fordi få ser nytten eller har gleden av den.

 

Lite tro på en humanoid vaskemaskin

Om robotene trenger å bli mobile – og i så fall hvordan den skal bevege seg – er et eget kapittel. Hjul vil nok fortsette å dominere, og spesialiseringen generelt vil forbli rettet mot svært avgrensede oppgaver. Finmotorikk og visuell fortolkning forblir enn så lenge utfordrende.

Selv om man kan konstruere en robot som foretar en salto, er det fremdeles mange teknologiske barrierer man stanger mot for å nærme seg en mer universell modell.

– Det er mye som skal på plass for en robot skal blir velfungerende: mekanikk, motorer, elektronikk, batteri eller energikilde i tillegg til all programvaren til de ulike funksjonene til en robot. En må deretter kunne styre alt fra framdriften til roboten, hvis den er mobil, til finmotoriske hender som må kunne bevege seg svært presist, beskriver Tørresen.

Det er ellers et interessant spørsmål hvor lik et menneske en robot trenger å være, fortsetter han.

– Få savner at vaskemaskinen skal være mer lik et menneske, så lenge den gjør vaskejobben på en god måte. For en god del oppgaver som vi ikke ennå bruker roboter til, så vil det være avgjørende og viktigst hvor bra de løser oppgavene de blir satt til, framfor menneskelikheten.

 

Sårbare mennesker

Tørresen jobber også med sårbarheter i et robotsamfunn. I et Forskningsråd-prosjekt har de sett på multisensororienterte omsorgssystemer for eldre (MECS). Kan en mobil robot hjemme våke over og fungere som en trygghetsalarm for eldre som bor alene hjemme?

Dette har blitt tatt videre i et annet prosjekt (VIROS).

– Vi skal der i samarbeid med kolleger ved juridisk fakultet ved UiO se på hvordan vi sammen kan utvikle henholdsvis teknologi og juridiske reguleringer som reduserer sårbarheten knyttet til roboter med hensyn på personvern og fysisk og elektronisk sikkerhet, forklarer han, og legger til:

– Det er opplagt viktig å fokusere på også ikke-teknologiske sider i utvikling av roboter både for at vi skal ønske å ta de i bruk og samtidig slippe å bekymre oss for at det er en stor risiko for misbruk og at uønskede hendelser skal skje.