På vinglefart mot 5G

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
– Dersom alle ambisjonene til operatører og industrien slår til blir betydningen av 5G formidabel. Men det er ennå veldig tidlig å si hvordan spådommene slår til, sier professor Olav Lysne.
– Dersom alle ambisjonene til operatører og industrien slår til blir betydningen av 5G formidabel. Men det er ennå veldig tidlig å si hvordan spådommene slår til, sier professor Olav Lysne.

På vinglefart mot 5G

Kostnader, inntekter og spionasje: Mange spørsmål står ubesvart mens vi venter på at mobilnettet skal akselerere og nå 5G. Professor ser antydninger til et stort teknologisk løft – men også drastisk økt sårbarhet.

LO Ingeniør

AV: ALF TORE BERGSLI

– Dersom alle ambisjonene til operatører og industrien slår til blir betydningen av 5G formidabel. Men det er ennå veldig tidlig å si hvordan spådommene slår til, sier professor Olav Lysne.

Han jobber ved Simula, et forskningssenter med utspring fra Universitet i Oslo. Senteret skal være en krumtapp innen forskning på programvare og kommunikasjonsteknologi. Her har følgelig 5G vært tema for flere forskningsprosjekt.

– 5G preges ennå av visjoner og drømmer. Særlig den forretningsmessige siden av saken har man ikke full oversikt over. Teleoperatørene må gjøre enorme investeringer, uten å være garantert profitt gjennom nye tjenester. Vi vil nok ikke like at det fører til høyere telefonregninger, selv om jeg ikke tror det blir resultatet, sier han.
 
En sårbar livsnerve?
For å starte med noen løse betenkeligheter: En kapasitet til å overføre enorme datamengder lynraskt og langt flere sensorer og duppeditter som registrer alt fra aktiviteten i oppdrettsmerder og fabrikklokaler til butikker og private hjem: 5G er egnet til å skape uro blant de som allerede mener personvernet er under sterkt press.

Den såkalte skiveinndelingen som gjør at man kan reservere deler av 5G-nettet ved å tilby tjenester i lukkede nett der man har en garantert kapasitet reiser også spørsmål om den såkalte nettnøytraliteten – at alle skal ha den samme tilgangen til nettet.

Lysne ser ikke 5G i seg selv som en trussel på slike områder:

– Det er viktige tema, men de handler jo ikke utelukkende om 5G. Spørsmålene er allerede aktuelle med dagens teknologi. Men dersom alle ambisjoner slår til vil vi se at det nye 5G-netet blir den mest kritiske infrastruktur vi noen gang har sett. Da vil alle diskusjoner om digital sårbarhet få en ytterligere omdreining, påpeker han.
 
Telekrigens slagmark
Sistnevnte poeng har rykket 5G opp i den storpolitiske sfæren. USA har gått til aksjon mot Huawei og ZTE og advart allierte mot å kjøpe 5G-infrastruktur av de kinesiske selskapene. Dette med henvisning til sikkerhetstrusselen dersom bakdører åpner for spionasje eller at systemet kan angripes eller saboteres i kritiske øyeblikk.

Australia, New Zealand, Storbritannia og Canada har i ulik grad stoppet eller vurderer å begrense disse selskapenes rolle i 5G-nettet. I Europa har man i liten grad tatt klar stilling.

I Norge har PST manet til oppmerksomhet dersom man benytter Huawei som leverandør av infrastrukturen som vi trenger for å sjøsette – eller luftsette – 5G-nettet over hele landet.

Dette har skjedd samtidig som de to stormaktene er i en intens rivalisering innen handel og innflytelse. Hva som er «subjektiv» politisk og økonomisk egeninteresse og hva som er objektive sikkerhetspolitiske er ikke nødvendigvis så lett å bedømme for hvermannsen.

– Min vurdering er at det er begge deler. I bunn ligger noen høyst reelle sikkerhetsbekymringer. Etter hvert ser vi likevel at det er økonomiske og handelsmessige spørsmål som driver denne debatten. Når noen uttaler seg i saken er det derfor viktig å vurdere hvem det er som snakker og hva personen representerer og får ut av det, sier professoren.
 
Fra sjåfør til passasjer
For Norge å manøvrere i dette teknologiske og politiske landskapet er ikke lett. Antallet tilbydere er få og enorme investeringer skal gjennomføres til en pris vi aksepterer.

Norske forskere sto sentralt i å utvikle standardene for det som kan oversettes til 1G (Nordisk mobiltelefonsystem) og 2G (GSM-teknologien) på sytti- og åttitallet. Siden den gang har imidlertid utviklingen gjort det vanskeligere å være liten. Teknologiselskapene har blitt internasjonale giganter og stadig færre i tallet.

For å lage nettverket av basestasjoner må vi altså importere mye av utstyr og patentert teknologi fra enten Kina, svenske Ericsson eller finske Nokia.

– Vi er heldigitalisert land. Vi vil nok ganske sikkert ligge langt framme, men rollen vi har er utelukkende som operatør. Vi kjøper og installerer utstyret, men bygger det ikke, oppsummerer Lysne.

– Er dette «klientforholdet» problematisk?

–  Det hadde jo vært fint om vi hadde slike selskaper. Men det gjelder tross alt bare tre land i verden. 190 land har det ikke og vi er blant dem, sier han lakonisk.
 
6G i 2030?
Telenor åpnet i november et pilotprosjekt på Kongsberg og i skrivende stund er Trondheim i ferd med å bli den første store 5G-byen. I sommer ble også de tre første 5G-orienterte lisensene for det norske frekvensbåndet solgt på auksjon. I 2020 skal dette utvides ytterligere.

Fremdeles er likevel det meste på pilot-stadiet. Byråkrater, teknologer og bedriftsledere har nok å fundere på fremdeles. La dem fundere i fred et lite øyeblikk. For når vi først snakker om den ukjente framtida – hva med neste steg? Kan vi skimte at 5G har noen begrensninger eller mangler som framtidsmennesket (forhåpentligvis) vil se tilbake på og tenke «jøss, for noen primitive tullinger vi var»?

Lysne humrer:

– Man får jo en ny «G» omtrent hvert tiende år. Når 6G kommer og hva det eventuelt vil bli, nei, det er altfor tidlig å si. Ambisjonene for 5G er svært store. Vi må bare se hvordan det vil spille seg ut og hvilke svakheter som dukker opp.