Minister i det digitale rom

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
– Norge har noen konkurransefortrinn og ingeniørene er ett av dem. De har bidratt til at vi er verdensledende innenfor noen næringer, for eksempel skipsfart, prosessindustri og olje og gass. Vi må bygge videre på de næringene hvor vi allerede er gode, og ta i bruk teknologier som kunstig intelligens og tingenes internett også der, sier Astrup. Foto: Leif Martin Kirknes.
– Norge har noen konkurransefortrinn og ingeniørene er ett av dem. De har bidratt til at vi er verdensledende innenfor noen næringer, for eksempel skipsfart, prosessindustri og olje og gass. Vi må bygge videre på de næringene hvor vi allerede er gode, og ta i bruk teknologier som kunstig intelligens og tingenes internett også der, sier Astrup. Foto: Leif Martin Kirknes.

Minister i det digitale rom

Hvorfor later kommunen som om den ikke vet hvor Nikolai Astrup bor? Digitaliseringen av Norge er på vei inn i en ny fase.

LO Ingeniør

AV: ALF TORE BERGSLI

Den digitale revolusjonen endrer både smått og stort, høyt og lavt. Fra 22. januar 2019 klarte den dertil å sette sin signatur på Norges regjering. Da ble Nikolai Astrup (H) landets første digitaliseringsminister, riktignok med kontor innenfor Kommunal- og moderniseringsdepartementets vegger.

Astrup fikk da ansvar for departementets IKT-politikk og arbeidet med elektronisk kommunikasjon. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Altinn, næringsrettet IKT og privat sektor-prosjektet Digital21 havnet i samme fei på pulten hans.

Abonner på nyheter fra LO Ingeiør

Saksfeltet han råder over er godt sammensatt, mener han, ved at han både har ansvar for det politiske planarbeidet og selve internettets fysiske infrastruktur.

– Det er en stor portefølje. Derfor er det viktig å være tydelig på hva vi ønsker å oppnå, og fokusere innsatsen på noen områder, sier Astrup til LO Ingeniør.

–  Samtidig må vi se sammenhengen mellom offentlig og privat sektor. Strategien vi nettopp la fram for digitaliseringen av offentlig sektor tror jeg kan ha betydning for privat sektor også – for eksempel når det gjelder innkjøp av varer og tjenester, vektlegger han.

 

Femteplass i EU

Språklige former for ordet «digital» nevnes 83 ganger i Granavollen-plattformen, styringsdokumentet for Solberg-regjeringens politikk og målsettinger etter at KrF tok steget inn.

Den nye statsrådsposten starter likevel langt fra på bar bakke. Norge ligger allerede langt framme når det gjelder digitaliseringen av samfunnet. Målt mot EU-landene befant vi oss i 2019 på femteplass, ifølge EUs DESI-indeks – riktignok ned fra andreplass i 2017.

– Vi ligger bedre an enn de fleste sammenlignbare land. Vi er betydelig mer digitaliserte enn for eksempel Tyskland. Da departementet presenterte Altinn for den tyske nasjonalforsamlingen i fjor, framsto det som science fiction for enkelte deltakere, sier Astrup.

At vi ligger godt an gjør at vi kan gå over i en ny fase.

– Arbeidet med å flytte papirskjemaer over på skjerm har kommet langt. De som sjekket skatteoppgjøret denne uken, gjorde det ved å åpne en PDF-fil på nett. Men dette er på mange måter gårsdagens digitalisering. Nå handler det om å bruke digitaliseringen til å løse oppgavene våre på helt nye og bedre måter. Det vil være et effektivt virkemiddel for å gi borgere og næringslivet en enklere hverdag, sier Astrup.

 

Vil viske ut etatenes murer

Det som etterstrebes i det nye strategidokumentet er mer brukerorientert design på tjenestene. Man skal ikke måtte forholde seg til organisatoriske spørsmål når man skal forholde seg til offentlige tjenester, eller sende lignende skjema til mange ulike etater.

– Som innbyggere skal vi oppleve at vi har én offentlig sektor. Selv om man i realiteten forholder seg til flere systemer og forvaltningsnivåer, skal man oppleve det som at det kun er ett system. Det krever at vi deler data på helt nye måter mellom for eksempel kommuner og stat, forteller digitaliseringsministeren.

Som en begynnelse peker strategien for digitalisering i offentlig sektor ut sju ulike «livshendelser». Dette er alt fra fødsel til død, inn og ut av arbeidsledighet og å starte en bedrift. I hvert tilfelle skal man kunne slippe å forholde seg til alle involverte offentlige kontorer.

I dag oppleves ikke alt dette på noen måte som sømløst, påpeker statsråden:

– Å få barn, for eksempel, involverer at man må forholde seg til en rekke instanser innen både stat og kommune. Alt fra helsestasjon til spørsmål om foreldrepermisjon, barnehage og skoleplass. I dag må man ofte finne frem til de enkelte tjenestene, og søke om dem, på egenhånd, sier han.

 

«Vennligst skriv inn adressen vi allerede har»

I fremtiden bør det offentlige bruke opplysningene de sitter på til å levere tjenester til oss – nesten før vi vet at vi trenger dem, framholder han. Som eksempel nevner han at tildeling av skoleplass kunne vært en «pushtjeneste». Det vil si at man bare får en melding om at man har fått skoleplass – helt uten å søke.

Utvekslingen av informasjon mellom etatene skal også gjøre at du slipper å måtte oppgi informasjon om deg som det offentlige allerede har fått.

– Nylig fikk jeg for eksempel et papirskjema i posten, i forbindelse med at min mellomste skal begynne på skolen. Da måtte jeg fylle inn hva barnet heter, hva foreldrene heter og hvor vi bor – noe som jo var litt rart i og med at jeg fikk brevet i posten.

 

Ingeniører i front

Ingeniørene har en sentral rolle i den overordnede digitaliseringen, vektlegger Astrup.

– Norge har noen konkurransefortrinn og ingeniørene er ett av dem. De har bidratt til at vi er verdensledende innenfor noen næringer, for eksempel skipsfart, prosessindustri og olje og gass. Vi må bygge videre på de næringene hvor vi allerede er gode, og ta i bruk teknologier som kunstig intelligens og tingenes internett også der, sier Astrup.

Om ikke vi klarer å dra nytte av digitale verktøy i de næringene hvor vi allerede leder an, har vi forsømt oss, ifølge statsråden.

– Med olje og gass-sektoren har vi et fabelaktig utgangspunkt. Det kan gi overføringseffekt til helt andre sektorer, for eksempel helse. Her har vi tilgang til unikt gode rådata med stort potensial. Radiumhospitalet utvikler for eksempel en kunstig intelligens som stiller langt mer treffsikre diagnoser enn helsepersonell klarer, men forutsetningen er tilgang til data som holder høy kvalitet, sier han.

 

Krever faglig påfyll

Dit kommer vi likevel ikke av oss selv. Teknologien krever kunnskap som mange av dagens ingeniører ikke har per i dag. Dagens Næringsliv har for eksempel skrevet om den skrikende mangelen etter kryptologer og fagfolk som kan blokkjede-teknologi.

– Ja, det er noen utfordringer i hele dagens utdanningsløp, ikke bare for ingeniører. Vi trenger mer spisskompetanse, men også mer tverrfaglighet. Her blir etter- og videreutdanning viktig, sier Astrup.

Overfor digitaliseringen kan dessuten svært få gjemme seg. Teknologien vil berøre alle næringer, fortsetter han:

– Dersom du valgte å bli sykepleier fordi du ikke ville ha noe med teknologi å gjøre, tok du nok feil. Eller om du ble bonde med samme begrunnelse. Jeg var på gårdsbesøk i forgårs, og lærte da at 98 prosent av melkekyrne våre er koblet opp med sensorteknologi.

Samtidig: Det er ikke bare «teknokratisk» kunnskap som trengs. Teknologiens menneskelige front må også forstås, vektlegger digitaliseringsministeren. Også de etiske sidene ved digitalisering vil bli viktigere.

– Teknologien gjør det mulig å gjøre ting som vi må sette grenser for. Ta for eksempel dilemmaene knyttet til kunstig intelligens. Om vi bruker den til å fatte vedtak i offentlig forvaltning, må det være etterprøvbart. Generelt må teknologene forstå samfunnet – og omvendt. Og her tror jeg ingeniørene i aller høyeste grad vil være en spydspiss.

 

Det tillitsfulle gullet

Tillit er likevel oljen i digitaliseringens maskineri, framholder han. I mange andre land ville eksempelvis ikke arbeidstakerne ha akseptert at arbeidsgiveren rapporterte inn opplysninger om deg direkte til myndighetene, ifølge Astrup.

– Vi må ha tillit til at informasjonen om oss blir oppbevart og behandlet på korrekt måte, og at teknologien vi blir presentert for vil gjøre hverdagen enklere og bedre. Så langt har vi lyktes godt med det, og jeg tror folk derfor vil være med videre på utviklingen.

Astrup trekker også fram den sterke arbeidslivsreguleringen i Norge som en styrke for å opprettholde tillit:

– Norges ingeniører og utviklere er rimeligere enn i Silicon Valley. Men de er også langt mer lojale som medarbeidere. I de store teknologiselskapene i Silicon Valley er den gjennomsnittlige turnoveren tre måneder. Det blir ikke så mye dyp innovasjon av det, sier Astrup.

 

«Nok nå!»

Har han folket med seg? Tja. Både i befolkningen og blant næringsdrivende svarer et knapt flertall at digitaliseringen av det offentlige enten er på et passe nivå i dag – eller har gått for langt, ifølge en undersøkelse gjengitt i strategien for digitalisering i offentlig sektor.

Er dette et tegn på at digitaliseringsmaset er i ferd med å gå for langt – eller noe som iallfall bør tas hensyn til?

– Nordmenn har høy digital kompetanse målt mot mange andre land, og erfaringen så langt er at vi er utrolig glade i å prøve ny teknologi. Vi er villige til å prøve nye løsninger, og har kompetansen til det, sier Astrup.

Når det gjelder spørreundersøkelsen, peker han på at mange tar utgangspunkt i hvordan ting er akkurat nå og foretrekker dette – men prøver de noe nytt, finner de kanskje ut at det er bedre.

– Et godt eksempel på dette er Nokia. De undersøkte om kundene kunne være interessert i berøringsskjermer. De fleste svarte at de foretrakk taster. Og så gikk de likevel og kjøpte Apples nye smarttelefoner med berøringsskjerm. Det gjorde at Nokia i løpet av få år ble et helt annet selskap, og byttet ut storparten av sine ansatte. Det er lett å spå om framtiden, men vanskelig å treffe riktig. Folk viser seg å være mer fleksible enn vi kanskje tror.