Hjelperne svermer til fra oven

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Selv om det selvsagt pågår teknologisk utvikling av selve dronene, er det ikke først og fremst i mekanikken at de store innovasjonene ser ut til å ligge. Når det gjelder utviklingen av droner ligger den egentlige verdien i softwaren, mener Rune Storvold, forskningssjef for droner og autonome systemer ved NORCE.
Selv om det selvsagt pågår teknologisk utvikling av selve dronene, er det ikke først og fremst i mekanikken at de store innovasjonene ser ut til å ligge. Når det gjelder utviklingen av droner ligger den egentlige verdien i softwaren, mener Rune Storvold, forskningssjef for droner og autonome systemer ved NORCE.

Hjelperne svermer til fra oven

Tradisjonelt er det religionen som har stått for det moralske øyet på himmelen. Nå tar et nettverk av satellitter og droner over for alt fra å ta utslippssyndere til å finne «fortapte lam». Forskningsleder tror Norge ruger på en eksport-suksess.

LO Ingeniør

AV ALF TORE BERGSLI

 

En fabrikk som slipper ut stoffer som truer ozonlaget, et skip som spyr ut ulovlige mengder svovel, tyvfiske, ulovlig skoghugging eller elefantjakt.

Miljø- og klimaovervåkning er ett eksempel på hva vi får tilgang til når en ny industri er i ferd med å våkne: nye høyteknologiske systemer for å analysere hva som til enhver ting skjer på og over jordskorpa:

– Det skjer veldig mye om dagen, ja. Tilgjengeligheten til satellittdata gjør at stadig nye tjenester blir utviklet. For vår del jobber vi opp mot alt fra oljeutslipp og algeoppblomstringer til reindrift og skredsøk. Potensialet og mulighetene er veldig store, forteller Rune Storvold, forskningssjef for droner og autonome systemer ved NORCE (Norwegian Research Centre).

 

En kopernikansk vending

Mye av aktiviteten innen Storvolds fagfelt er bygget på EUs Copernicus-program. Gjennom et nettverk av satellitter og målestasjoner på bakken, til sjøs og i lufta sikrer dette oss et stadig skarpere bilde av Europa og resten av verden.

I korte trekk søker systemet å registrere, kontrollere og måle ulike faktorer innen kategoriene atmosfære, marin, land, klima, kriser/katastrofer og sikkerhet. Dette kan være alt fra CO2-utslipp fra en bestemt fabrikk eller brannspredninger til endringer i vegetasjon over tid.

Men dette systemet ser ikke alt – heller ikke til enhver tid. Storvold jobber derfor med hvordan man kan utfylle satellitt-dataene med data fra kilder man selv kan kontrollere. For hans del vil det i stor grad bety luftbaserte droner, altså mer eller mindre fjernstyrte ubemannede farkoster.

– Satellitter kan for eksempel konstatere at det pågår en algeoppblomstring. Den kan likevel ikke se hvilken type alge. Da kan vi sende en drone som enten kan hente en vannprøve eller som har mer sofistikerte sensorer som gjør at vi kan avgjøre om algen er giftig. På vegne av oppdrettsnæringa kan vi så følge bevegelsen og utviklingen, forteller han.

 

It’s the software, stupid!»

Droner har jo allerede vært med oss en stund, både som leketøy og til bruk i krigføring.

Selv om det selvsagt pågår teknologisk utvikling av selve dronene, også under vann, er det ikke først og fremst i mekanikken at de store innovasjonene ser ut til å ligge – iallfall ikke for Storvold og hans kollegers del.

Forskningslederen pleier å si at når det gjelder utviklingen av droner ligger den egentlige verdien i softwaren:

– Mye av vårt arbeid handler om hvordan vi kan koble sammen fjernmålinger fra satellitt med mer fleksible drone- og overvåkningssystem. På den måten kan vi få mer helhetlige målinger. Da blir hele systemet viktig, forteller han.

Dette handler ikke bare om å styringssystemet for droner og andre sensorkilder – ja, kanskje også i kompaniskap med et bemannet passasjerfly, slik et prosjekt på Svalbard jobber med.

Det handler i stor grad nå om å få alt til å snakke med alt, med minst mulige forsinkelser. Ikke bare for å skaffe nøyaktige målinger, men også for å optimalisere tiltak du gjør – for eksempel å manøvrere oljelenser. Dette bør da selvsagt skje mest mulig i sanntid.

– Og i tillegg kunne spres og visualiseres på datamaskiner og padder på en måte som gir best mulig beslutningsgrunnlag, tilføyer Storvold.

Som leder også for forskningstemaet «Droner og autonome systemer» er det da heller ikke uventet at hans bestrebelser berører kunstig intelligens og maskinlæring.

– Det store målet er å lage overvåkningssystemer satt sammen av satellitter, droner og modeller, der modellene styrer dronene dit målingene forbedrer modellen mest og slik sett bli selvoptimaliserende. At for eksempel værmeldingsmodellen selv styrer dronene, sånn at den gjør målinger der modellen er mest sensitiv til feil i datagrunnlaget.

 

Primærnæringa flyr

Mange ingeniører har allerede ulike former for inspeksjon, kontroll og overvåkning som del av jobben. Å benytte droner inn mot dette trenger ikke å være et stort steg.

– Enkelte oppgaver kan innføres raskt med «hyllevare», mens andre oppgaver krever mer forskning og utvikling – og ikke minst tilpasning til lover og regler. Mye på dette området må skje skritt for skritt ettersom vi bygger opp læring og erfaring, poengterer Storvold.

Erfaringene begynner imidlertid å bli mange. Innen både reindrift og sauehold har man begynt å ta i bruk droner, eksempelvis for å gjete reinen bort fra rasfarlige områder eller å finne de siste bortkomne sauene etter beitesesongen.

Storvold ble også involvert i et nytt prosjekt, på bestillingen av Fylkesmannen i Troms, der de ønsket å bruke droner for å finne omkomne etter snøskred.

– På sikt kan kanskje også droner være såpass raskt på pletten, og samarbeide tett nok med redningshelikopteret, slik at liv også kan reddes.

 

Eksportvare?

Både inntekter og besparelser for industri og samfunn ligger i kortene. Storvold har allerede vært involvert i en større europeisk kontrakt. I vår fikk NORCE og droneselskapet Nordic Unmanned tilslag på å levere sanntids datastrømming fra droner plassert om bord på EUs kystvaktfartøy for oljevern, fiskeri og grenseovervåkning, en kontrakt verdt 25 millioner kroner over fire år.

Ifølge Storvold har Norge flere fortrinn som gjør at vi kan ligge i tet i teknologiutviklingen og få en industriell fot innenfor døra når det felleseuropeiske regelverket i større grad åpner luftrommet for droner og tilgrensende teknologiutvikling.

For det første har vi allerede interesse av teknologien. Vi har store havområder og naturressurser som vi ønsker effektivt å måle og kartlegge for best forvaltning. I tillegg er det jo ganske lite konflikt om bruk av luftrommet:

– Det er et stort og langstrakt land, hvor det ikke er så vanskelig å få tillatelser til å bruke luftrommet. I Sentral-Europa er det langt vanskeligere, med høy flyplass- og befolkningstetthet. Det gjør at vi kan utvikle teknologien og dokumentere kvalitet og erfaring. Når så andre land åpner opp, står vi er klare og har en fordel foran nyoppstartede miljøer.

 

Syndefulle bilder

Som nevnt innledningsvis kan teknologien bli viktig for våre bestrebelser på å bremse global oppvarming og hindre miljøødeleggelser.

– Teknologien bidrar her til å dokumentere endringer i naturen, og dermed skape aksept i befolkningen om hva som faktisk skjer som følge av klimaendringene, vektlegger Storvold.

Her viser han blant annet til et prosjekt på Svalbard, hvor man arbeider med «hyperspekter»-bilder som for eksempel kan gjøre at man kan avlese signaturer for bestemte plantearter over tid. Radarmålinger kan på sin side måle snødybde og finne isbre-sprekker.

I tillegg til generelle målinger av den kjemiske sammensetningen i atmosfæren kan man som nevnt også framskaffe mer objektive punktmålinger fra fabrikkpiper, tankskip og lignende som kan avsløre forurensningskilder.

Og apropos, et siste spørsmål til den Tromsø-baserte forskningslederen:

– En stor tråler lå nylig og brant ved kaia i Tromsø – benyttet dere anledningen til å teste teknologien deres?

– Nei, vi ble ikke spurt. Men jeg så jo at det var tatt bilder av brannen fra politiets drone. De har nettopp innført droner. Den er ikke spesielt avansert, men fungerer veldig bra – til sitt bruk.