Det lille landet som gikk foran

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Reformarbeidet i Estland har vært fundert i landets «X-Road» – den digitale «motorveien». En standard for hvordan informasjon skal utveksles på kryss og tvers mellom landets borgere og ulike etater, virksomheter og bedrifter. Bildet viser Estlands parlamentsbygning. Foto: Colourbox.
Reformarbeidet i Estland har vært fundert i landets «X-Road» – den digitale «motorveien». En standard for hvordan informasjon skal utveksles på kryss og tvers mellom landets borgere og ulike etater, virksomheter og bedrifter. Bildet viser Estlands parlamentsbygning. Foto: Colourbox.

Det lille landet som gikk foran

Knøttet Estland viste vei for digitaliseringen som for tiden brenner som en feber over kontinentet.

LO Ingeniør

AV: ALF TORE BERGSLI

Racet mellom de europeiske landene for å digitalisere samfunnene har hardnet til. Et av de viktigste målene handler om digitaliseringen av offentlig sektor. Dette handler gjerne om å få all saksbehandling og informasjonsutveksling til å skje fulldigitalt og sømløst på tvers av etater og ansvarsområder.

På dette området har et av av kontinentets minste land vist vei. Estland har lenge raget helt på topp på oversikten over EU-landenes prestasjoner på akkurat dette området.

Så å si all kommunikasjon borgerne har med det offentlige kan nå utføres digitalt – inkludert stemmegivningen.

 

Hvorfor akkurat Estland?

Anders MærøePussig nok spilte fattigdom inn som en fordel, ifølge Anders Mærøe (bildet). Han er prosjektleder og digitaliseringsrådgiver i Sem & Stenersen Prokom og tok sin mastergrad innen offentlig digitalisering ved universitetet i nettopp Estlands hovedstad Tallinn.

– Primært var nok det viktigste at Estland kunne starte med blanke ark etter frigjøringen i 1991. Men mye har hatt med enkeltpersoner som har satt den politiske agendaen. Både tidligere presidenter og statsministre har hatt bakgrunn fra IT-sektoren og derfor fortsatt satsningen. Det at de kun er 1 million innbyggere spiller også inn, forteller han.

Reformarbeidet har vært fundert i landets «X-Road» – den digitale «motorveien». Dette er en standard for hvordan informasjon skal utveksles på kryss og tvers mellom brukerne – landets borgere – og ulike etater, virksomheter og bedrifter.

Systemet behandler 500 millioner oppgaver årlig og er beregnet til å ha spart landet 1400 årsverk siden starten i 2001. Det har også blitt en eksportartikkel til en rekke andre land, inkludert Finland.

Også privat sektor har altså blitt en del av denne motorveien.

– Det har blitt stilt krav til privat sektor om at informasjon må være strukturert i samsvar med «X-Road». Det vil si at telekom, bank og andre sektorer har blitt tvunget til automatisk datautveksling og autentiseringsløsninger, forteller Mærøe.

 

Taper gammelt terreng – vinner nytt?

EU har lagt en egen overordnet strategi for digitaliseringen i og mellom de tilknyttede landene mot et såkalt «digital single market», herunder et eget strategidokument for offentlig sektor.

Selv om Estland ennå rager høyest målt kun på digitalisering av offentlige myndigheter, ligger de komparativt sett dårligere an på andre områder. Dette skyldes nok i stor grad at øvrige land som nevnt har skrudd tempoet kraftig opp.

Tas også såkalt e-helse med i beregningen, ble også landet så vidt forbigått av Finland i EUs aller ferskeste 2019-rangering.

Og dersom alle faktorer som EU bruker i sin rapportering – digital infrastruktur, kompetansenivå i befolkningen, omfang av internettbruk og privat sektors digitaliseringsnivå – vil det blant annet være de nordiske landene som leder an, mens Estland havner på åttendeplass på en oversikt over 28 medlemsland og Norge.

Mærbøe er noe kritisk til denne tallfestingen. For eksempel trekkes de ned på grunn av lav skår på antallet kilometer med bredbåndkabler, selv om de i dekningen av mobildata og bredbånd er i tet. Uansett: Estlands innovasjonstrang har ikke stoppet, vektlegger han.

Landet satser for eksempel sterkt på å tiltrekke seg bedrifter globalt gjennom å tilby muligheten til å kunne bli en «digital estisk innbygger». Det vil si at du kan bo hvor som helst i verden, men ha tilgang til de samme digitale tjenestene som en fastboende borger ville ha.

De var dessuten tidlig ute med å lansere en egen digitale valuta, noe som ble stoppet av den europeiske sentralbanken, nevner han.

– Jeg ser altså ingen tegn på at digitaliseringstakten i Estland går nedover, snarere tvert imot. De kommer nok til å styrke sin posisjon innad i EU. I tillegg har de flere prosjekter i en del utviklingsland som ønsker seg kompetanseoverføring. Dette har selvfølgelig noe å si for estiske IT-bedrifter, forteller han.

 

Digital og økonomisk arv

Målt mot Estland er Norge ikke like lettbeint, mener prosjektlederen. Her viser han til at vi har mye «arv» som former utviklingen.

– Norge startet jo sin digitalisering mye tidligere, og har derfor mye «teknisk gjeld» og eksisterende systemer. Dessuten er det mange store IT-aktører på det norske markedet som i stor grad styrer tempoet i offentlig sektor. Se for eksempel systemet for pasientjournaler i kommunal sektor som i stor grad kontrolleres av tre store aktører. Dette bestemmer gjerne tempoet for utviklingen, sier Mærøe.

Norge har heller ikke det samme tidspresset, fortsetter han.

– Det brukes jo stadig flere oljemilliarder inn på statsbudsjettet. Dette har ikke Estland, som i tillegg trues av å mindre økonomiske overføringer fra EU i årene som kommer.

Våre oljeflekkede bein er likevel ikke helt på villspor, ifølge Mærøe. Han er for eksempel glad for at «interoperabilitet» – datautveksling i form av standarder – er i sterk vekst også her til lands.

– I tillegg jobbes det konstruktivt med strategier. Kommunal sektor har et stort etterslep, som det vil bli behov for å fylle når eldrebølgen treffer Norge i 2040. Helse og omsorgsektorene vil ikke ha mulighet til å takle det økte behovet. Her må det investeres i teknologi i dag for å ta ut gevinster i fremtiden.

 

Egenutvikling som forsvar

Digitaliseringen er ikke bare en ubegrenset gledesspreder. Den åpner for raskere og mer grenseløs kapitalflyt som kan anta mer hensynsløse former overfor arbeidstakere og nasjonale skatteregimer.

Teknologiselskapene er nå verdens største bedrifter og søker gjerne å monopolisere teknologi og markedssegmenter. Dette presset kan bli voldsomt dersom det kobles med nasjonale interesser til stormaktene.

Hvordan kan små land som Estland og Norge klare å manøvrere i dette landskapet? Bør man innføre noen former for skjerming eller regulering?

Ifølge Mærbøe ligger nøkkelen i «egenutvikling»:

– Ved å utvikle gode løsninger i dag kan offentlig sektor i større grad eie dataene også i fremtiden. Lanserer Facebook en bedre barnehageopptaksløsning vil det være de som eier prosessen og ikke offentlig sektor. Dersom man skaper gode tjenester her i dag, vil ikke dette markedet være truet i like stor grad. Også på den måten er «X-road» i Estland et godt preventivt middel ettersom staten eier dataflyten – og ikke de store internasjonale selskapene.

 

 

Fakta: «E-stland/e-Estland»

·       Den baltiske republikken Estland er liten både i areal og befolkning. Landet har rundt 1,3 millioner borgere.

·       Landet ble (igjen) uavhengig i 1991 som følge av Sovjetunionens oppløsning.

·       Den digitale satsningen kalles på engelsk «e-Estonia», eller «digitale Estland» om du vil.

·       Bærebjelken for dette kalles «X-Road». Den ble først lansert i 2001. Dette er en plattform for utveksling av informasjon mellom borgerne, bedrifter/virksomheter og offentlige etater. Dette er mulig gjennom fastlagte standarder.

·       Den enkelte borger legitimerer seg gjennom et nasjonalt ID-kort som inneholder en digital mikrobrikke. Vedkommende skal ha full kontroll over sine data og kunne se en logg over alle søk der ens opplysninger blir oppført.

·       Den digitale satsningen har også medført at et viktig NATO-anlegg for digital krigføring – såkalt cyberforsvar – har blitt lagt til Estland.