I mars 2021 måtte vi hindre smitte, nå må vi sikre gode helsetjenester for særlig uvaksinerte og de med underliggende sykdommer. Det er en vesensforskjell. Det skriver LOs sjefsøkonom Roger Bjørnstad i Dagens Næringsliv
Denne kronikken ble først publisert i Dagens Næringsliv, 7. desember 2021.
Vi opplever en ny smitte- og innleggelsesbølge. Det er usikkerhet rundt virkningen av Omikron-varianten. Det er naturlig at mange er bekymret, ikke bare for viruset, men også for arbeidsplassen. På det aller meste sto 400 000 med redusert inntekt på grunn av permittering eller ledighet i fjor.
Samtidig er kapasiteten på sykehusene og særlig Ahus i ferd med å bli sprengt. I en slik situasjon er det riktig å innføre strengere smittevern inntil vi får mer kunnskap om Omikron-viruset.
Men situasjonen er likevel vesentlig annerledes enn i tidligere perioder med smitteøkning. Nå er over 71 prosent av befolkningen fullvaksinerte og 12 prosent har fått ekstradoser. Vi må, snarere før enn senere, til en situasjon der vi kan ha normal aktivitet i samfunnet. Det er ikke av hensyn til smitteutviklingen generelt vi må være varsomme, men av hensyn til å gi gode helsetjenester til alle med ulike helsebehov.
Da er det ikke riktig å stenge ned samfunnet før det er ytterst nødvendig. Det innebærer:
Vi bør gi alle bedre tilgang til selvtester, slik at man kan gå på jobb uten å være redd for å smitte kollegaer. Eller på kjøpesenteret uten å være redd for å smitte butikkpersonale og andre kunder. Da bør selvtester være tilgjengelige og gratis enten du tar dem hjemme eller på arbeidsplassen. Selv om dette vil ha en forholdsvis høy prislapp, er det langt mer kostbart med en ny omfattende nedstengning.
Det kan også være grunn til å stramme inn på karanteneregler. Vaksinerte kan både smittes og smitte videre. Derfor bør de såkalte TISK-reglene justeres og skjerpes slik at de er tilpasset en økt smittehverdag.
Dersom det viser seg at smitteverntiltakene må forlenges og virksomheter sliter med å holde hjulene i gang, må vi få på plass nye økonomiske kompensasjonsordninger. Uteblir kundene og arrangementer avlyses i lengre tid, må vi unngå konkurser og oppsigelser.
Sist ga vi støtte for å stenge ned – adgang til å permittere og dekke bedriftens faste kostnader. Nå må vi se på kompensasjonsordninger som holder folk i jobb. Det er bedre å få på plass en lønnsstøtteordning slik LO har etterlyst gjennom hele pandemien, enn å betale bedriftene for å stenge.
Fortsatt er nesten 20 000 permitterte. En del vil trolig ikke kunne komme tilbake til egen arbeidsgiver, selv ikke med en lønnsstøtteordning. For disse må vi gi ekstra hjelp til å omstille og omskolere seg. Det må gis tydelige beskjeder til NAV og kommunene om at dette er deres ansvar, og de må stilles enda bedre i stand til å faktisk kunne gjøre det.
Vi har alle blitt overrasket over hvor langvarig denne pandemien har blitt. Nye bølger kan komme. Da er det ekstra viktig at vi tenker forholdsmessighet i alle tiltak. Det innebærer at tiltaket skal stå i forhold til hvor inngripende og hvor store samfunnsmessige konsekvenser det har. Nedstenging har store samfunnsmessige konsekvenser. Det rammer arbeidsplasser og sosiale aktiviteter, og det rammer sosialt skjevt. I denne fasen av pandemien er det viktig å holde hjulene i gang.