Ny kriselov påvirker arbeidslivet

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Bilde av representanter for ulike partier med en "koronalengdes" avstand fra hverandre under pressekonferansen.
Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix For LO er det viktig at det fortsatt skal søkes enighet lokalt og også sentralt for å komme til enighet om spørsmål når det gjelder arbeidsliv, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

Ny kriselov påvirker arbeidslivet

Stortinget vedtok i helgen en ny kriselov som gir regjeringen større fullmakter enn noen norsk regjering har hatt i fredstid. Loven ble endret etter Stortingets behandling. 

Koronakrisen

Loven som ble behandlet lørdag vil gi regjeringen stort handlingsrom til å fravike lover for å håndtere Corona krisen.  

LOs hovedoppgave er å ivareta arbeidstakernes interesser i en slik lov, men LO har også uttrykt bekymring om rekkevidden av lovens omfang, slik den var foreslått av regjeringen 

Søke enighet lokalt 

- LO har vært involvert i diskusjoner rundt arbeidslivsdelen av denne fullmaktsloven. For LO er det viktig at det fortsatt skal søkes enighet lokalt og også sentralt for å komme til enighet om spørsmål når det gjelder arbeidsliv, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.  

- Her har arbeidslivets parter lang tradisjon for å finne gode og forsvarlige løsninger sammen. Vi føler oss trygge på at vi også i denne helt ekstraordinære situasjonen vil kunne finne løsninger i fellesskap lokalt og nasjonalt, sier LO-lederen.  

Endringer i Stortinget  

Under helgens lovbehandling har stortingskomiteen gjort en rekke viktige endringer i regjeringens lovforslag:  

Mindretallsvernet er strammet inn bl.a. ved at 1/3 av medlemmene i Stortinget skriftlig kan oppheve enhver forskrift som vedtas i medhold av loven, jf. § 5.  

Det er videre presisert at loven ikke kommer til anvendelse dersom formålet kan ivaretas gjennom normal lovbehandling i Stortinget. Per nå har Stortinget vist at den lovgivende forsamling fullt ut er i stand til å behandle alle lovforslag som regjeringen har fremmet.  

Begrenset lov 

Lovens formål er begrenset til å legge til rette for «forsvarlige, effektive og forholdsmessige tiltak som er nødvendige».   

Det er med andre ord lagt inn en vurdering av om forskriften er nødvendig, og om andre og mildere tiltak er vurdert. Dette lå opprinnelig ikke inne i regjeringens forslag, og vurderingen av hva som er nødvendig er gjenstand for domstolsprøvelse. Dette er en helt sentral rettsikkerhetsgaranti for å hindre misbruk av regjeringens myndighet.  

Ikke generell fullmakt 

En ytterligere innstramming er at forskrifter som er hjemlet i loven skal vedtas av Kongen i statsråd, og ikke det enkelte departement. Tidsperioden for loven er kortet ned til en måned, mot regjeringens forslag som var seks måneder.  

Fullmakten er heller ikke generell, slik som i regjeringens forslag, men begrenset til de lover som er oppregnet i lovteksten.