Landsorganisasjonen i Norge

Valg 2017
Youngstorget

Venstredreining

- Støre og Corbyn har mye å snakke om. Men hvem har mest å lære? undrer Wegard Harsvik, leder for samfunnskontakt og strategisk arbeid i LO i Klassekampen 5. desember.

Innlegget sto på trykk i Klassekampen 5. desember. Les innlegget i sin helhet her:

Venstredreining

Det fortelles for tiden en historie om at de sosialdemokratiske partiene i Europa ligger med brukket rygg. Men sannheten er at det er de etablerte partiene på både høyre- og venstresiden som faller, de som har dominert etterkrigstidens Europa. Folk søker seg i stedet til nye partier og bevegelser. Labour er en av de få etablerte sosialdemokratiske partiene som har greid å trekke til seg mange av disse.

Det er klokt av Jonas Gahr Støre å hente inspirasjon og ideer derfra. De to partilederne møter også samme parlamentariske situasjon. De er i opposisjon til hvert sitt konservative søsterparti. Erna Solberg og Theresa May leder begge svake regjeringer der høyrepopulismen står sterkt. Begge styrer på godviljen til et religiøst miniparti.

Flere har også tatt til orde for at Arbeiderpartiet burde justere politikken, og viser til Jeremy Corbyns Labour. En konkret sammenlikning av politikken partiene gikk til valg på både i Norge og Storbritannia viser imidlertid at det er Labour som, etter sin venstredreining, faktisk nærmer seg de posisjonene Ap har hatt i mange år.

Et av de viktigste punktene i Labours økonomiske program er store satsinger fra det offentlige i blant annet infrastruktur for å øke aktiviteten i økonomien og få folk i arbeid. Det er et tydelig alternativ til «austerity»-politikken til de konservative, med store innstramminger og nedskjæringer. Dette er akkurat den samme tilnærmingen Ap hadde i regjeringsposisjon, og som skapte hundretusenvis av arbeidsplasser selv mens finanskrisen raste. Britisk økonomi har derimot ennå ikke kommet seg på fote, etter nesten ti år med høyrestyre.

Omfordeling og større bidrag fra de rikeste skal finansiere Labours reformer. I sitt valgmanifest ville Labour øke marginalskatten for dem som tjener rundt en million til 45 prosent. I Norge er den allerede på 46,7 prosent for tilsvarende grupper. Og Ap gikk, som vel ingen kunne unngå å få med seg, til valg på skatteøkning for dem som tjente mest.

Et sterkt nasjonalt eierskap på viktige samfunnsområder? Også her er likhetene store. Fra den norske valgkampen husker vi at Arbeiderpartiet ville stoppe Frp/Høyres privatisering av jernbane. I Storbritannia har denne politikken allerede ført til en eksplosjon i kostnader for passasjerene, mens tilbudet har blitt dårligere. Overtakelse av jernbanen var derfor en av Labours mest populære forslag - med gratis WiFi (som allerede finnes på de norske statsbanene). I Norge har Ap stått opp mot høyresidens mange forsøk på å svekke det offentlige eierskapet til vannkraften vår. Britene har for lengst privatisert det aller meste - noe Labour lovet å endre på.

En viktig årsak til den sterke støtten Corbyn har fått fra unge velgere har vært løftet om å fjerne de usosiale studieavgiftene som gjør at det koster opp mot 120.000 kroner for en plass ved et universitet. Her i Norge har som kjent Ap stått fast på at tilgangen på høyere utdanning ikke skal være avhengig av lommeboka. For unge familier har også løftet om bedre tilgang til barnehager betydd en god del. Men der Corbyn dristig ønsker å gjøre barnehager tilgjengelige for noen ettåringer, har vi i Norge fått på plass lovfestet rett til barnehageplass fra ett år. Kampen for et sterkt, offentlig helsevesen er et annet felles mål for det britiske og norske arbeiderpartiet. National Health Service (NHS) har på den ene siden vært kronisk underfinansiert, og på den andre siden vært utsatt for delprivatiseringer, også under tidligere Labour-regjeringer. Kursomleggingen de siste årene har gjort politikken mye likere.

Det tette samarbeidet med fagbevegelsen har vært et særlig kjennetegn for det nordiske sosialdemokratiet. Etter å ha kuttet bånd til fagbevegelsen under New Labour, har Corbyns Labour søkt seg nærmere arbeidstakerorganisasjonene igjen. Han har ønsket seg en sterk fagbevegelse. I valgmanifestet vil man fjerne de lovpålagte begrensningene i organisasjonsretten - som vi ikke har i Norge - og gjøre det lettere på få på plass tariffavtaler. Og man vil gjøre det forbudt med såkalte nulltimerskontrakter - helt i samsvar med Aps arbeidslivspolitikk.

Arbeiderpartiet i Norge ligger godt plassert på venstresiden både i norsk målestokk, og ikke minst internasjonalt. Det har ikke kommet av seg selv, men er et resultat av politisk arbeid fra blant annet fagbevegelsen. Jeremy Corbyn og Jonas Gahr Støre har mye å snakke om. 

Wegard Harsvik, leder for samfunnskontakt og strategisk arbeid i LO

Flere aktuelle saker

Se alle artikler