Sverige: Laval ruller videre

Den svenske Lavalutredningen har avgitt sin innstilling, omsider.

Publisert 12.10.15 Av: Knut Arne Sanden

Utredningen åpner opp for at svensk fagbevegelse kan kreve en egen utstasjoneringsavtale overfor utenlandske selskaper som tar oppdrag i Sverige. Arbeidsgiveren må også utpeke en representant som kan forhandle med fagbevegelsen. For å få til det kan konflikttiltak iverksettes. LO er svakt fornøyd mens Bygningsarbeiderforbundet er ganske negative til forslaget. Endringen er tenkt innført 1. januar 2017. Men allerede nå har fire opposisjonspartier sagt at de ikke vil støtte forslaget. 

Lavalsaken er i ferd med å få samme status i Sverige som drapet på den svenske statsministeren Olof Palme. De blir aldri ferdig med den. Saken het i utgangspunktet "Waxholm-fallet" som er en kommune i Stockholms skjærgård hvor det skulle bygges en ny skole. Oppdraget gitt til firmaet Laval som var fra Lettland. De ansatte som kom fra Lettland hadde først ingen kollektivavtale, men etter hvert hadde de visst det likevel hjemmefra. Bygningsarbeideravdelingen i Stockholm krevde derfor en såkalte hengeavtale basert på lønnsnivået i Stockholm, ca 145 SEK. Firmaet ville ikke imøtekomme dette og blokadesaken gikk til arbeidsretten i Sverige. Den sa at konflikten var lovlig i henhold til svensk arbeidsrett.

Det var derimot et par uavklarte spørsmål i forhold til EUs rett til fri flyt av tjenester. EU-domstolen i Luxembourg sa to ting: Den svenske regjeringen hadde ikke iverksatt utstasjoneringsdirektivet fra 1996 på en riktig måte, fordi Sverige verken hadde en lovbestemt minstelønn eller faste satser i tariffavtalene. Dermed kunne ikke firmaet vite hvilke krav som ble stilt for å ta oppdrag i Sverige. Deretter definerte domstolen hva som var å betrakte som minstelønn, noe som var en innskrenkning av direktivet slik det opprinnelig ble vedtatt. Dernest mente de at den blokaden som var gjennomført, og som var lovlig i henhold til svensk arbeidsrett, ikke var det. Den var ikke proporsjonal, det vil si at konfliktens omfang sto ikke i forhold til hva som skulle oppnås. Dermed ila den svenske arbeidsdomstolen Bygningsarbeiderforbundet og Elektrikerforbundet en bot for å ha fulgt svensk lov.

Den borgerlige regjeringen fremmet dermed et lovforslag som iverksatte domstolens avgjørelse i en egen lov om Laval i 2010. Men saken var ikke ferdig med det.
I Europarådet i Strasbourg mente den sosiale ekspertkomiteen at loven stred med Europarådets sosialpakt som skal beskytte blant annet streikeretten. Den svenske regjeringen bestred avgjørelsen, men satte likevel ned en utredning for å se på saken. Da sosialdemokratene tok over regjeringen ble mandatet endret, og nå er den lagt fram, på grundig svensk vis med 430 sider.
Utredning gjør det litt lettere for fagbevegelsen å ivareta utenlandske arbeidstakeres interesser og sikrer også konfliktretten når dette skjer. Slik sett kan man si at rettstilstanden er gjenopprettet, men fagbevegelsen kan bare kreve en egen utstasjoneringsavtale som inneholder en del minimumskrav. De kan ikke kreve en svensk kollektivavtale med alt hva det kan bety av bedre vilkår. Slike minimumsavtaler har man i en tid krevd fra fagbevegelsen, men nå er konfliktretten avklart i forbindelse med disse.
Det er bare den haken at forslaget ikke har flertall i den svenske riksdagen. Dermed er man like langt, og Laval er derfor enda ikke over.

Flere aktuelle saker

Se alle artikler