Foto: EU-kommisjonen

EU blir kanskje litt mere sosiale

Mye av kritikken mot EU, særlig fra fagbevegelsens side, er at den ikke fremmer et mer sosialt Europa. Med det menes det blant annet arbeidstakerrettigheter og bedre sosial utjevning.

Publisert 26.10.17, endret23.10.17 Av: Robert Hansen

Kritikken har økt, ikke minst etter en dom i EU-domstolen hvor et utenlandsk foretak, Laval, på oppdrag i Sverige fikk medhold i at det ikke skulle følge svensk tariffavtale, men kun betale minstelønn.

Finanskrisen i 2007/8 medførte en innstrammingspolitikk som gikk hardt utover faglige rettigheter, pensjoner og lønnsforhandlingssystemer.

Nå ser det ut som om EU vil gjøre litt for å rette opp dette inntrykket. Nå heter det seg at EU skal få en sosial søyle eller pilar. Den er omtalt i en ordrik pakke som ennå ikke har resultert i noe konkret og håndgripelig. Er det et røykteppe som skal dekke over at lite skjer, eller er det et ønske om å lage et sosialt Europa for "folk flest"?

Hvis den skal realiseres kan det skje på et sosial toppmøte som skal finne sted i Gøteborg den 17. november.

Robert Hansen, seksjonsleder europaseksjonen LOs internasjonale avdeling, har laget et sammendrag av hva pakken inneholder og ser også på mulig innvirkning de ulike delene kan ha for Norge:

 

EUs forslag om en europeisk pilar for sosiale rettigheter

EU-kommisjonen la i 2016 frem sitt forslag om en europeisk pilar for sosiale rettigheter (European Pillar of Social Rights). Formålet er å bidra til en sterkere europeisk økonomisk integrering med sterkere sosiale rettigheter.

Kommisjonspresident Jean-Claude Juncker uttalte i sin "State of the European Union" tale 13. september 2017 at han ønsker en rask godkjenning av den sosiale pilaren. Dette er tenkt gjort i forbindelse med toppmøtet 17. november i Gøteborg. Det er så langt ikke avklart om Norge kommer til å stille med en representant til møtet. Statsministerens kontor har informert om at det ikke foreligger noen formell invitasjon ennå. DEFS har tatt initiativ til en "European Day of Action" i Gøteborg den 16. november.

Det er tre overordnede målsettinger; like muligheter og tilgang til arbeidsmarkedet, rettferdige arbeidsforhold og bedre sosiale rettigheter og inkludering. Disse er igjen delt inn i 20 ulike prinsipper:

 

1.        Utdanning, opplæring og livslang læring

2.        Likestilling

3.        Like muligheter

4.        Aktive arbeidsmarkedstiltak

5.        Sikre og fleksible jobber

6.        Lønn

7.        Informasjon om rettigheter ved oppsigelse

8.        Sosial dialog og involvering av arbeidstakere

9.        Balanse mellom arbeid og fritid

10.      HMS og personvern

11.      Barnehager og støtteordninger

12.      Sosial beskyttelse

13.      Arbeidsledighetstrygd

14.      Minimumsinntekt

15.      Pensjon

16.      Helse og omsorg

17.      Inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne

18.      Langtids omsorg

19.      Bolig og støtte til hjemløse

20.      Tilgang til grunnleggende tjenester

 

Hva er EØS-relevant?

Det er uklart i hvilket omfang den sosiale pilaren vil gjelde for Norge og EØS-avtalen. Det som derimot er klart er alle nye forslag til lovendringer og revidering av eksisterende lover vil kunne ha effekt for Norge gjennom EØS-avtalen. Så langt har en håndfull prosesser blitt startet.

Direktivet for skriftlige arbeidskontrakter

For det første er det startet en prosess for å revidere direktivet for skriftlige arbeidskontrakter. Aktuelle spørsmål som dukker opp i denne sammenheng kan være definisjon av arbeidstakerbegrepet. Da med spesielt sikte på utviklingen med selvstendige næringsdrivende og det økende innslaget av delingsøkonomi og hvordan det påvirker forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Et annet punkt er forholdet til avtalt arbeidstid. Dette har blitt aktualisert gjennom debatten om nulltimers-kontrakter.

DEFS sier følgende i en kommentar til kommisjonens forslag til endringer; DEFS er spesielt opptatt av at direktivet må sikre rettighetene til de som blir utsatt for arbeid i virksomheter med mange underleverandører og falske selvstendige næringsdrivende. Tilgangen til informasjon om eget arbeidsforhold kan for disse være ikke-eksisterende eller at de blir nektet tilgang. Det er ikke uvanlig at arbeidskontrakter blir utformet for å svekke rettighetene til de ansatte. DEFS mener forslaget ikke er dekkende for selvstendig næringsdrivende, men at ansatte i delingsøkonomien kan få bedre rettigheter. DEFS etterlyser også mer konkrete forslag knyttet til arbeidstid med sikte om å gjøre noe med nulltimers-kontrakter.

Arbeidstidsdirektivet

Det er ikke tatt sikte på å revidere arbeidstidsdirektivet. Partene lyktes ikke å komme til enighet gjennom forhandlinger. Kommisjonen har derimot signalisert at de vil fremme retningslinjer for hvordan direktivet skal tolkes og iverksettes. Dette skjer i lys av mange ulike dommer fra EU-domstolen. Blant annet har det vært mye diskusjon og uenighet knyttet til forståelse rundt hvilende vakt. Et spørsmål som både arbeidsgivere og en rekke medlemsland ønsker å gjøre noe med. Etter den så kalte Jaegar-dommen fra 2003 er praksis at hvilende vakt er å anse som arbeidstid.

Tilgang til sosiale ordninger

I forbindelse med tilgang sosiale ordninger ses også dette i lys av flere selvstendige næringsdrivende og utviklingen av delingsøkonomien. Det vil ses på tiltak som kan gi disse gruppene bedre tilgang til sosiale ordninger og hvordan de kan sikre seg opptjening. Ingen konkrete lovforslag så langt.        

Direktivet for bedre balanse mellom arbeid og fritid

Prosessen med et direktiv for fødselspermisjon strandet grunnet stor motstand blant medlemslandene. Derfor ønsker kommisjonen gjennom den sosiale pilaren å lansere flere tiltak som skal bedre forholdet mellom arbeid og fritid. Og da med spesielt sikte på å øke kvinners deltagelse i arbeidslivet. Dette skal blant annet gjøres gjennom et direktiv (Directive on Work-Life Balance for Parents and Carers). Dette vil innebære minimumsstandarder for fødselspermisjon (minst 10 dager med økonomisk kompensasjon på minst sykelønnsnivå), foreldrepermisjon (minst 4 måneder med økonomisk kompensasjon på minst sykelønnsnivå) og omsorgspermisjon i forbindelse med familie (minst 5 dager i året med økonomisk kompensasjon på minst sykelønnsnivå). Det vil også her i tillegg komme en rekke ikke-juridiske tiltak.

Arbeidsgiversiden, BusinessEurope, er spesielt sterke motstandere av et slikt direktiv. De mener det vil svekke jobbskapingen. Arbeidsgiversiden har for øvrig nektet å være med i forhandlinger knyttet til direktivet om fødselspermisjon. Når det ikke blir forhandlinger overlater partene i arbeidslivet lov initiativet tilbake til kommisjonen.  

Hva mener DEFS?

DEFS er positive til ideen om en europeisk sosial pilar, men fremhever at det må medføre mer enn bare lovnader og fagre ord. Faktiske forbedringer gjennom lov er nødvendig. DEFS fremhever i sin posisjon vedtatt 06. september 2016 syv ulike prioriteringer som nødvendige for å lykkes:

1.        En mer rettferdig økonomi og bedre jobbskaping

2.        Lønnsøkning for å sikre økonomisk rettferdighet

3.        Bedre håndheving av eksisterende rettigheter og innføring av nye rettigheter

4.        Rettferdig mobilitet

5.        Trygg omstilling i arbeidslivet

6.        Sosial trygghet og gode offentlige tjenester

7.        Institusjonelle endringer som fører til at sosiale spørsmål får økt gjennomslag

DEFS fremhever i tillegg en rekke prinsipper som må ivaretas for å sikre en mer sosial europeisk union; sosiale rettigheter må ha førsteprioritet, garantere stigende konvergens for å sikre alle bedre rettigheter, fremme gode jobber - ikke kun minimumsstandarder, sikre at rettigheter ikke forringes og sikre at juridiske tolkninger fremmer arbeidstakerrettigheter, må gjelde utover Eurosonen og inkludere sosial dialog, fremme kollektive forhandlinger og verne om tariffavtaler.

Oppsummert sier DEFS at de er positive til forslaget om en sosial pilar, men at den kommer til kort i omfang av tiltak for å sikre arbeidstakerne og deres familier bedre rettigheter. DEFS støtter et direktiv om bedre balanse mellom arbeid og fritid, ønsker at direktivet for skriftlige arbeidskontrakter må gjelde alle arbeidstakere og at så kalte falske selvstendige næringsdrivende og andre ikke-standard arbeidsformer må ha tilgang til sosiale ordninger.

 

Flere aktuelle saker

Se alle artikler