Foto: Etuc.org

EU: Varslerforslag omfatter ikke arbeidsforhold

Nylig la Europakommisjonen fram et lovforslag som skal beskytte ansatte når de varsler. Europeisk fagbevegelse er ikke imponert over forslaget da det ikke omfatter arbeidsrettsdirektiver.

Publisert 03.05.18 Av: Knut Arne Sanden

I Stortingets omtale av saken, hvorfra vi sakser begjærlig, heter det:

 

Europakommisjonen vil innføre en minstestandard for beskyttelse av ansatte som varsler om brudd på EU-lovgivning. Forslaget innebærer nye forpliktelser for arbeidsgivere i større offentlige og private virksomheter.

Kommisjonen la frem forslaget 23. april, i form av en meddelelse og et direktiv. Det nye regelverket skal sikre varslere mot oppsigelse, degradering og andre former for represalier, som rettsforfølgelse fra arbeidsgiver på grunn av kontraktsbrudd, og skal omfatte ansatte som har avdekket uregelmessigheter innenfor et bredt spekter av EU-lovgivning. Dette gjelder områder som finansielle tjenester, terrorfinansiering og hvitvasking, men også innenfor områder som folkehelse, miljø, offentlig innkjøp, matsikkerhet, personvern, forbrukerbeskyttelse og dyrehelse. Arbeidstakere på tilfeldige kontrakter og selvstendig næringsdrivende er også omfattet av direktivet. Kommisjonen innfører et prinsipp om omvendt bevisbyrde, som innebærer at det er virksomheten, og ikke varsleren, som må bevise at det ikke har forekommet represalier. Forslaget er ikke merket som EØS-relevant.

Forslaget innebærer krav til offentlige og private virksomheter om tydelige rapporteringskanaler som skal sikre varslerens konfidensialitet. Alle virksomheter med mer enn 50 ansatte, eller med en årlig omsetning på mer enn 10 millioner euro, skal være forpliktet til å opprette en intern formidlingskanal for rapporter fra varslere. Lovforslaget omfatter også all statlig og regional forvaltning, og kommuner med over 10 000 innbyggere. For at varsleren skal være beskyttet under det nye regelverket, må Kommisjonens forslag til mekanisme for rapportering følges:

  1. 1.    Først via en intern formidlingskanal på arbeidsplassen, hvor man har krav på svar innen tre måneder.
  2. 2.    Hvis man ikke får svar innen fristen, eller ikke kan bruke den interne kanalen av andre årsaker, er neste skritt å kontakte nasjonale myndigheter, også her er svarfristen tre måneder, eller seks måneder hvis det er en spesielt kompleks sak. Alle medlemsland vil bli pålagt å etablere en myndighet som kan håndtere slike henvendelser.
  3. 3.    I de tilfeller hvor interne og eksterne kanaler ikke fungerer, eller ikke kan brukes, skal varsleren kunne ta kontakt med media.

Forslaget kommer i kjølvannet av skandaler som Luxleaks, Panama Papers, Dieselgate, og de siste avsløringene om Cambridge Analytics, som alle har vist at varslere kan spille en viktig rolle i å avsløre ulovlige aktiviteter som har allmenn interesse. Kommisjonen har også vært presset av Europaparlamentet, som i flere år har vært opptatt av en sterkere beskyttelse for varslere, sist ved vedtaket av en ikke-bindende resolusjon i oktober 2017. Partigruppen De grønne la i 2016 frem sitt eget direktivforslag, hvor målet var å få Kommisjonen til å legge frem et lovforslag.

Kun ti EU-land, blant dem Sverige, har i dag et omfattende regelverk for varslere på plass. Flere land har en begrenset beskyttelse, kun forbeholdt grupper av arbeidstakere eller spesielle sektorer. Europaparlamentariker Max Andersson (De Grønne) tror forslaget vil ha innvirkning på de svenske reglene: «Jag tror att vi kommer få en förstärkning av skyddet för visselblåsare i privata företag i Sverige».

Transparency International EU mener Kommisjonens lovforslag vil gi et mye sterkere vern av arbeidstakere som rapporterer om ulovligheter på arbeidsplassen, og at det vil gi offentlige og private arbeidsgivere en større juridisk sikkerhet om deres rettigheter og forpliktelser. 

Den europeiske fagbevegelsen DEFS er ikke imponert over forslaget:

-Kommisjonen svarer på behovet for å gi varslere bedre beskyttelse. Forslaget dekker varslere i privat og offentlig sektor på en rekke områder, inkludert aktiviteter som ikke direkte er ulovlige, men ikke for lønn og arbeidsvilkår, sier Esther Lynch, konføderal sekretær i Den europeiske faglige samorganisasjonen.

Forslaget er langt fra perfekt. Forslaget om interne varslingskanaler kan faktisk risikere å i stedet blokkere at sannheten kommer fram. En lang liste over EU-regler som varslere kan beskyttes fra å varsle om er listet opp i forslaget, men inneholder altså sjokkerende nok ikke arbeidsrettslovgivning.

-Det høres nærmest latterlig ut at man kan varsle om å avdekke forhold som skader dyr eller miljø, men ikke forhold som er skadelig for ansatte, fortsetter Lynch.

Forslaget er svært komplisert og det kan være vanskelig å vite om man varsler innenfor regelverket eller om man egentlig er beskyttet. Den europeiske faglige samorganisasjonen (DEFS) vil følge den videre politiske prosessen tett og arbeide for å forbedre forslaget, og mener også at arbeidslivets parter burde vært nærmere konsultert.

Les pressemeldingen fra DEFS her

Mer her og her

Flere aktuelle saker

Se alle artikler