Derfor stemmer få LO-medlemmer Venstre

Kommentar av LO-leder Roar Flåthen:

Venstre angriper med jevne mellomrom LO, og i Aftenposten 19. september er det partiets fylkesleder i Buskerud, Rebekka Borsch, som under tittelen ”Derfor boikotter jeg LO” setter fram en rekke feilaktige påstander.

Borsch avslører at hun ikke kjenner LO, og det blir underlig når hun angriper landets største arbeidstakerorganisasjon for å være opptatt av sine medlemmers interesser. Selvsagt er LO opptatt av hvilke behov og meninger våre ca 875.000 medlemmer har!

Men i motsetning til mange andre organisasjoner, har vi et engasjement som strekker seg utover det, både nasjonalt og internasjonalt. LO er en ansvarlig fagbevegelse som gjennom trepartssamarbeid tar hensyn til helheten i samfunnet, ikke minst gjennom fornuftige lønnsoppgjør.

En av Borsch hovedanklager er at LO ønsker status quo. Det er feil. LO har helt siden 1899 vært en viktig pådriver for reformer. Jeg skal ikke gjengi hele historien, men kan fra nyere tid nevne bedriftsdemokrati, arbeidsmiljøloven, avtalefestet pensjon (AFP) og etter- og videreutdanning. LO er opptatt av integrering, forskning og utvikling, klima, likestilling og utdanning. Om Borsch med status quo sikter til forsvar av arbeidsmiljøloven, så er det riktig at vi har forsvart den mot blant andre Venstres angrep.

Før stortingsvalget i 2009 utfordret LO de politiske partiene, etter å ha fått inn over 63.000 innspill fra våre medlemmer på hva som var viktig for dem. Da gikk Venstre sammen med Fremskrittspartiet og Høyre om å svare nei på krav om lovfestet rett til heltid, begrensing i midlertidige tilsettinger, stopp i konkurranseutsetting og privatisering, solidaransvar mot sosial dumping og innsynsrett for tillitsvalgte. I sitt alternative statsbudsjett for 2011 var Venstre like ille som Frp når det gjaldt å kutte i saker som er viktige for arbeidstakere: Gradvis avvikling av det statlige bidraget til AFP, kutt i bevilgningen til tiltak mot ufrivillig deltid, kutt i bevilgningen til regionale verneombud, avvikling av nettolønnsordningen for sjøfolk og halvering av fradraget for fagforeningskontingent.

Borsch hevder at LO sier hensynet til norske industriarbeidsplasser er viktigere enn Norges bidrag i kampen mot klimaendringer. LO har - siden vi som verdens første fagbevegelse lanserte vår egen klimastrategiske plan i 2007 - vært og er en pådriver i klimakampen nasjonalt og en inspirator for fagbevegelsen internasjonalt. LO støtter klimaforliket og vi mener Norge må være en internasjonal pådriver i klimakampen. Det vi imidlertid har tillatt oss å påpeke er at det er den samlede internasjonale innsatsen som avgjør om vi klarer å redde klimaet eller ikke. Dersom vi flytter norsk industri - som er blant verdens mest miljøvennlige - til land som har mindre strenge miljøreguleringer enn vi har, skader det miljøet og klimaet.

Borsch hevder også at LO betrakter innvandrere mest som en potensiell trussel mot velferden fremfor en ressurs. LO er for et flerkulturelt samfunn, og framhever dette ved enhver anledning. Integrering er en av de viktigste sakene vi jobber med. Når Borsch tar opp innvadring er det egentlig arbeidsinnvandring hun sikter til. Og i motsetning til Borsch, tydeligvis, mener vi at arbeidstakere skal ha anstendige lønns- og arbeidsvilkår og like rettigheter uansett hvilken bakgrunn de har. Vi etterlyser Venstre i kampen mot sosial dumping.

Borsch kommer med en svært alvorlig påstand om at LO forsøker å kjøpe seg politisk gjennomslag. Sannheten er at våre økonomiske bevilgninger til partiene skjer i full åpenhet og etter demokratiske prosesser. Men hvorfor hører vi aldri at Venstre er bekymret når enkeltpersoner gir millionbeløp til de borgerlige partiene?

Når jeg leser Borschs innlegg forstår jeg hvorfor hun boikotter LO. Hun er politisk uenig i det meste vi står for. Det har hun full rett til. Det er akkurat den samme retten som velgerne bruker i valg, og hvor bare 1,5 prosent av LOs medlemmer stemte Venstre ved stortingsvalget i 2009.

(Aftenposten 21.9.2011)