Tommelen ned for Monti II

Europeisk fagbevegelse avviser et forslag fra Europakommisjonen om å regulere streikeretten. Forslaget omtales som Monti II og skal sikre likebehandling av faglige rettigheter og EUs grunnleggende fire økonomiske friheter.

Om kommisjonen hadde ventet seg stående applaus fra fagbevegelsen på sitt forsøk på å ”hjelpe” arbeidstakerne etter fire, etter hvert ganske berømte avgjørelser i EU-domstolen, må den ha bli skuffet. Forslaget møtes med en kald skulder og tommelen ned. Selv om forslaget kan se tilforlatelig ut på papiret, kan det være vanskelig å håndheve i praksis. Kommisjonen prøver å forene to mostridende elementer som ild og vann, eller prøver å gjøre firkanten om til en sirkel, som det sies på engelsk.

Innvendingene fra fagbevegelsen er av prinsipiell karakter. For det første mener man at EU ikke har rett til å blande seg opp i regler for konflikter inkludert streiker og lock-out. Det er fastslått i  Lisboatraktaten artikkel 153, punkt 5. Den andre innvendingen er at  man kan ikke få til en slik balanse gjennom et direktiv eller forordning som er det som heter sekundær-lovgivning, når de økonomiske frihetene er hjemlet i traktaten som er primær lovgivningen.

Den tredje innvendingen er at  streikekonflikter kan ende opp til behandling i EU-domstolen i  stedet for å avgjøres i nasjonale domstoler inkludert arbeidsretten. Montiforslaget er en forordning som har direkte bindende effekt i medlemslandene når den er vedtatt, men krever enstemmighet for å bli vedtatt. Det betyr at for eksempel Danmark kan stoppe hele forslaget. Det virker som også de europeiske arbeidsgiverne heller ikke vil ha noen regulering av spørsmålet på europeisk plan. Det kan bety at land som Tyskland og Storbritannia også vil  gå i mot og da er forslaget dødt.

Europeisk fagbevegelse mener at den eneste måten å sikre likebehandling på mellom faglige rettigheter og økonomiske friheter er å få inn en sosial protokoll i selve EU-traktaten som sier akkurat det.

Europakommisjonen fremmet også et forslag til direktiv som skal klargjøre hvordan utstasjoneringsdirektivet skal iverksettes og fortolkes. Dette møtes med mer positive blikk av fagbevegelsen. I dette forslaget er det kommet inn et par elementer som fagbevegelsen lenge har etterlyst. Det ene er at et utenlandsk selskap skal ha en eler annen form for stedlig representant som kan inngå tariffavtale med det aktuelle forbund. Forslaget er noe uklart på dette punkt om hvilken myndighet en slik person skal ha. Det andre kravet dreier seg om solidaritetsansvar som betyr at en hovedentreprenør er ansvarlig for at det er i orden med lønn og arbeidsbetingelser lenger nedover i systemet blant alle underleverandørene. Problemet med dette forslaget er at det er begrenset til bygningsbransjen og bare mellom hovedentreprenør og selskap nummer to. Det går ikke helt ned i leverandørkjeden og har dermed begrenset betydning.

Men dette forslaget skal behandles i Europaparlamentet og fagbevegelsen mener at det er gode grunner til å få forbedret direktivet særlig på disse to punkter og en del andre også.

Begge forslagene anses som EØS-relevant som betyr at utfallet på et eller annet tidspunkt skal tas inn i EØS-avtalen.

Les mer om forslag til direktiv og regulering her.