I forbindelse med åpen høring i Stortingets Kirke, Utdannings- og Forskningskomité fredag 27. februar 2009 har LO pekt på følgende momenter relatert til St.meld. nr. 14 (2008-2009) Internasjonalisering av utdanning:
LO opplever stortingsmeldingen som et solid og bredt anlagt policy-dokument. På flere områder varsles det imidlertid behov for nærmere utredninger og/eller vurderinger, og vi antar at det vil bli invitert til nærmere diskusjon om konkrete tiltak på et senere tidspunkt.
LO deler departementets vurdering av at internasjonalisering av utdanning, og ikke minst det at norsk ungdom tar utdanning i utlandet, er av stor verdi for samfunns- og arbeidslivet. Det er samtidig bra at stortingsmeldingen også understreker viktigheten av i større grad å se på internasjonalisering som et kvalitetsverktøy for fagmiljøer og institusjoner her hjemme.
LO tilslutter oss målsettingen om at Norge og norske utdanningsinstitusjoner, så langt det er mulig, må søke å delta aktivt i de internasjonale utdannings- og mobilitetsprogrammene.
SENTER FOR INTERNASJONALISERING AV HØGRE UTDANNING (SIU)
LO ser positivt på forslaget om å tillegge SIU oppgaver som service- og kompetansesenter også for skoler og skolemyndigheter, med mål om å bedre deltakelsen i programmer på grunnopplæringsnivå.
EUROPEISK KVALIFIKASJONSRAMMEVERK – EQF
Stortingsmeldingen omtaler flere steder de europeiske utdanningsprosessene, og EQF spesielt. LO savner imidlertid en samlet og noe mer utdypende omtale og vurdering av EQF og Norges arbeid med implementering av rammeverket.
GATS-AVTALEN
GATS-avtalen omtales bare kort i meldingen.
LOs handlingsprogram sier følgende om GATS-avtalen og utdanning:
Norge har i dag en særskilt forpliktelse til å gi markedsadgang for utenlandske tilbydere av utdanning i Verdens Handelsorganisasjon (WTO), under avtalen om tjenester (GATS). Denne forpliktelsen kan binde opp utdanningspolitikken på en uheldig måte, og stimulere til en mer markedsorientert utdanningssektor. LO mener derfor at norske myndigheter må ta initiativ til at forpliktelsen endres eller avvikles.
GRUNNOPPLÆRINGEN
Det er bra – og på sin plass – at meldingen omfatter en fyldig omtale av internasjonaliseringens betydning også i grunnopplæringen, herunder understreking av gratisprinsippet.
FAG- OG YRKESOPPLÆRING
LO vil framheve og gi støtte til følgende synspunkter og forslag fra Karlsen-utvalgets innstilling, NOU 2008: 18 Fagopplæring for framtida:
Utvalget mener det er viktig for norsk arbeidslivs omstillingsevne og den internasjonale tilpasning at fagarbeidere i større grad enn tidligere har erfaring fra arbeid i andre land og kjenner til andre lands kultur, organisering og arbeidsformer. Derfor bør det legges til rette for at elever, lærlinger, lærere og instruktører i utstrakt grad får delta i internasjonale mobilitetstiltak, og det må gjøres systematiske tiltak for at lærere og instruktører skal kunne arbeide med internasjonalisering av fag- og yrkesopplæring.
Mobilitetsprosjekter i regi av Leonardo da Vinci-delen av det livslange læringsprogrammet kan bidra til dette. Den norske søkningen til disse prosjektene overstiger imidlertid de økonomiske rammene i programmet. Utvalget foreslår derfor at det etableres egne mobilitetsprosjekter for norsk fagopplæring som også åpner for mobilitet til land utenfor EU, innen en ramme på 5 millioner kroner per år. Utvalget foreslår at det etableres tilskuddsordninger for hospitering for elever, lærlinger, lærere og instruktører slik at flere får delta, og at hospiteringen kan skje også i land utenfor EU. Ordningene bør omfatte lærlinger som vil hospitere i en utenlandsk enhet i den lærebedriften de har kontrakt med.
FAGSKOLENE
LO har forståelse for den beskrivelsen som gis av utfordringene for fagskolene. Vi forventer at man på et senere tidspunkt kommer tilbake med forslag til flere tiltak for internasjonalisering av fagskoleutdanningen.
HØYERE UTDANNING
Det er viktig å understreke de mulighetene som ligger i både nasjonalt og internasjonalt institusjonssamarbeid for å fremme organisert fagsamarbeid og utveksling.
Det er også viktig å framheve at Kvalitetsreformen for høyere utdanning fastslo retten til utenlandsopphold som ledd i norsk grad for alle studenter som ønsket det. LO deler departementets målsetting om at den samlede studentmobiliteten bør øke. LO ser det som bekymringsfullt at antall studenter som tar helgradsstudier i utlandet går ned, og at antallet delgradsstudenter ikke øker.
LO er glade for at departementet varsler en kartlegging av hvilke hindringer internasjonale studenter i Norge møter i forbindelse med søknad og innvilgelse av visum og oppholdstillatelse.
Vi ser fram til en diskusjon om hvordan finansieringssystemet for høyere utdanning best kan innrettes for å fremme internasjonalisering.
STUDIEFINANSIERING
LOs viktigste mål for utdanningsfinansieringen er at den skal fremme reell lik rett og mulighet til utdanning for alle. Dette må også så langt det er mulig gjelde for utenlandsstudier, der det har vært, og dessverre fortsatt er, en skjevrekruttering både sosialt og geografisk.
Kvalitetslister
Vi konstaterer at Kunnskapsdepartementet varsler en omlegging av utdanningsstøtteordningen som skal gjøre det mer økonomisk attraktivt å studere ved utenlandske institusjoner med høy kvalitet; en ordning der kvalitet i større grad legges til grunn for fastsettelse av stipendandelen.
Vi ser de positive intensjonene med forslaget, og stiller oss positive til deltakelse i det omtalte utvalget som skal utarbeide slike kvalitetskriterier. Vi vil imidlertid advare mot å etablere et for omfattende særnorsk system som blir krevende både å administrere og forstå/anvende. Videre vil vi peke på faren for at et system der de studentene som kommer inn på de beste utdanningsinstitusjonene i verden også får mest stipend, kan komme til å medføre en utilsiktet elitisme og svekkede utreisemuligheter for ”gjennomsnittsstudenten”.
LO ser positivt på at departementet i forbindelse med eventuell innføring av en ”kvalitetsliste” for tildeling av stipend, legger opp til å øke antallet institusjoner med rett til studiestøtte også for freshman-året i USA. Vel så viktig sett fra vårt ståsted er det imidlertid å legge reelt til rette for studenter som ønsker å gjennomføre sine studier i land som Russland og Kina og i utviklingsland. Det bør derfor også vurderes å gi liknende åpninger for institusjoner i disse landene, alternativt innføre en mer omfattende mulighet for ”språk-/introduksjonsstipend”.
Denne saken må også ses i sammenheng med tidligere høring om godkjenning i Norge av høyere utdanning fra ikke-vestlige land.
Støtte til studier ved utenlandske filialer av godkjente institusjoner
Med dagens ordning er det en diskrepans mellom NOKUTs godkjenning av utdanninger fra institusjoner som er filialer av akkrediterte institusjoner men som mangler godkjenning i studielandet, og Lånekassens regelverk for tildeling av studiestøtte til studenter ved slike institusjoner. LO imøteser en samordning av regelverket, slik at NOKUT-godkjente utdanninger som hovedregel blir støtteberettigede i Lånekassen