Stortingsmeldingen om utdanningslinja

LO ser fram til den videre behandlingen av meldingen. Vi vil her komme med noen synspunkter og korte innspill til de foreslåtte tiltakene:

 

Generelt

LO savner en bredere oppfølging av Karlsen-utvalgets forslag til tiltak. Dette gjelder særlig samarbeid skole og næringsliv og kartlegging av utstyrssituasjonen som vi oppfatter er viktige deler av både kvalitetsarbeidet og tiltak for å motvirke frafall. Ikke minst er relevant utstyrte skoler en nødvendighet for å gi både ungdomstrinnet og videregående trinn anledning til en mer praktisk skolehverdag for alle slik regjeringen ønsker.

 

Videre har vi lagt vekt på å få fram LOs holdning til innføring av praksisbrevet på en utførlig måte. Det er vårt inntrykk at den skepsis vi har formidlet under utprøvingen ikke har blitt riktig forstått i enkelte miljøer. LO er positiv til tiltak som gjør at flere kan klare å fullføre videregående opplæring, men er usikre på om dette er motivasjonen for andre aktører sine holdninger i denne saken. LO er derfor bekymret for at man i praksis innfører en avkortet utdanningsrett for enkelte grupper av unge som under andre opplæringsomstendigheter hadde klart å fullføre et fag-/svennebrev eller yrkeskompetanse.

 

2. En variert og mer praktisk grunnopplæring

2.1 Tettere oppfølging av den enkelte elev og lærling

• LO mener det er positivt at regjerningen ønsker å videreføre arbeidet for å heve kvaliteten på rådgivningstjenesten.

 

LO, NHO og Utdanningsforbundet har i sine tidligere høringer støttet forslaget i NOU2008:18 om å innføre nasjonale og forskriftsfestede kompetansekrav for rådgivere. LO har også støttet opprettingen av et nasjonalt senter for karriereveiledning tillagt VOX i egen høring.

 

• LO mener det er nødvendig å tilføre økte ressurser både til karriereveiledning og sosialpedagogisk rådgiving jf. Karlsen-utvalget forslag om å doble ressursene.

 

Tiltaket skal motvirke frafall og bedre gjennomføringen ved at flere unge foretar kvalifiserte utdanningsvalg. Norge har fremdeles et av Europas mest kjønnsdelte arbeidsmarked, til tross for den høyeste yrkesdeltakelsen blant kvinner. Det må iverksettes tiltak som kan påvirke til balanserte utdanningsvalg blant unge, og rekruttering til bransjer og stillingsgrupper på en bedre måte. Enkelte av LOs forbund har erfaringer for at det nytter med konkrete prosjekter og bidrar gjerne inn i dette arbeidet.

 

• Rådgivingstjenestene må gjøres tilgjengelig for både elever, læringer og lærekandidater gjennom hele opplæringsløpet.

 

• LO er glade for at regjeringen innfører tilbud om kvalifisert leksehjelp som” tidlig innsats” tiltak for å hindre frafall.

 

Å bygge et best mulig faglig grunnlag i grunnskolen er med på å styrke den enkeltes overgang til videregående skole, og gjør elevene mindre avhengige av foreldrenes holdninger til læring og skole. Det vises til funn i NOVA Rapport 8/09, der det blant annet framgår at foreldrenes utdanning spiller en betydelig rolle for barnas læringsresultater: 

 

”Dette viser hvor sterk betydning hjemmemiljøet har for barnas resultater i skolen og antyder at skolesystemet står overfor betydelige utfordringer når det gjelder å kompensere for den ulikheten barna kommer til skolen med.”

 

2.2 Et mer variert og praktisk ungdomstrinn

 

• LO ønsker også en mer praksisrettet undervisning på dette trinnet, men mener arbeidslivsfaget i seg selv ikke er svaret på de sammensatte utfordringene

 

Slik utkastet til Arbeidslivsfaget framstår pr. i dag, er LO bekymret for at faget vil kunne virke stigmatiserende på elevgruppen det er ment til å hjelpe. Videre kan det se ut som man tenker seg at denne opplæringen kan gis i bedrift, og LO er usikker på om bedriftene vil kunne ta i mot flere kategorier unge enn det som ligger i Prosjekt til fordypning og i faget Utdanningsvalg. Det er fortsatt mye utviklingsarbeid som skal skje i samarbeidet skole og arbeidsliv før læringsutbyttet i prosjekt til fordypning kan sies å være gjennomgående godt nok. Mange yrkesfag har behov for god språkkompetanse. Tilbudet om 2.fremmedspråk må ikke bare ses i sammenheng med kravene til generell studiekompetanse, men også som en naturlig del av fag- og yrkeskompetanse.

 

• LOs svar på utfordringen om mer praktisk læring er å styrke lærertettheten og oppfølging av den enkelte elev, bedre utstyrsituasjonen ved skolene og samarbeide med arbeidslivet om hospitering fra bransjer og næringer. Mange unge har nytte av praktisk ferdigheter som i mindre grad enn tidligere læres i hjemmet, f. eks lettere vedlikeholdsarbeid på eget fritidsutstyr for å nevne noe.

 

LO viser til de positive resultatene som nå oppnås i flere fylker gjennom forsterket innsats i oppfølging av elevene og bruk av relevante formidlingsformer i skoleopplæringen i både fellesfag og felles programfag. Fra Oslo opplyses at frafallet innenfor utdanningsprogrammet restaurant og matfag er gått tilbake, fra 18,3% (26 elever) i 2007-08 til 5,3% (7 elever) i 2008-09. Utdanningsetaten mener tiltak og satsing på tett oppfølging av elevene bidrar til positive resultater. Kilde: http://www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no/article144933-9991.html

 

LO har i forbindelse med høring på læreplanene etterlyst konkret forsterking av læreplanenes innhold om opplæringen i helse, miljø og sikkerhet, arbeidslivskunnskap og entreprenørskap.
Med arbeidslivskunnskap menes her kunnskaper og erfaringer om det lokale nærings- og arbeidslivets organisering, verdiskapingens betydning for samfunnet, de sosiale partenes funksjon og relevante rettigheter og plikter i arbeidslivet. Denne kunnskapen er etter LOs syn ikke tilstrekkelig ivaretatt i dagens læreplaner, ei heller på videregående nivå.

 

2.3 En mer relevant opplæring

 

• LO har lenge pekt på behov for økt kompetanseheving rettet mot den bedriftsbaserte delen av opplæringen (instruktører, faglige ledere, prøvenemnder, yrkesopplæringsnemnder) og er derfor glade for regjeringens satsning over statsbudsjettet i 2009 og 2010.

 

Denne typen sentrale kompetansehevingstiltak og faglig EVU aktiviteter tar tid å gjennomføre i tilstrekkelig omfang. Det må derfor sikres midler over statsbudsjettet over flere år.

 

LO får signaler fra tillitsvalgte om opplæringsbedrifter som ikke legger til rette for utvikling av egen opplæringsaktivitet. Det kan for eksempel være at instruktører ikke gis fri for å delta i nødvendig kompetansehevingstiltak i fylkeskommunen. Når flere opplæringsaktiviteter flyttes til bedriftsarenaen må bedriftene ta ansvar for å utvikle kvalitet i fagopplæringen, og i EVU-tiltak for egne ansatte.

 

• LO støtter tiltakene for å utvikle matematikkfaget og tiltak for å øke kvaliteten på bruk av IKT i skolen.

 

2.4 En fleksibel opplæring

Vi opplever at det er andre og mer presserende utfordringer innen Kunnskapsløftet enn utvikling av veiledninger.

 

LO vil framheve andre tiltak som muliggjør tilpasset og fleksibel opplæring:
• fastsetting av maksimalt elevtall i klasser og grupper
• lovfestet rett til å ha lærer i undervisningstimene
• mer bruk av relevant kompetanse i undervisningen for de som har behov for spesielt tilrettelagt undervisning

 

Senere forskning peker på at læreren er sentral for elevenes læringsutbytte. Da må læreren ha tid til å se alle elevene. Utarbeiding av velledninger er likevel et nødvendig tiltak uten at dette på noen måte løser utfordringene som Nordlandsforskning har pekt på.

2.5 Praksisveier i fag- og yrkesopplæringen

 

LO har i tidligere høring på NOU2008:18 uttalt seg om praksisbrevordningen.

 

LOs betenkning med meldingens praksisvei er at fokuset på praksisbrevet tar oppmerksomheten vekke fra andre mulige fleksible gjennomføringsmodeller som 0+4 og 1+3. Disse ser fortsatt ikke ut til å skulle få oppmerksomhet gjennom tilsvarende informasjonstiltak og utprøvinger? Vi risikerer da at hovedmodellen og praksisbrevordningen framstår som de to eneste praktiske opplæringsmodellene innen fag- og yrkesopplæringen noe som i realiteten innebærer en innsnevring av dagens muligheter for fylkeskommunenes tilbud.

 

Praksisbrevordningen

Gjennom utprøvingen av ulike lokale modeller har man oppnådd til dels gode resultater for et begrenset antall kandidater. Dette er noe LO er kjent med, og ser som positivt. Resultatene må også ses i sammenheng med at forsøksprosjekter gjerne får økte ressurser og oppmerksomhet.
LO er usikker på om ressurstilgangen som har vært med på å frambringe de positive resultatene vil vedvare om ordningen etableres fast, og får større utbredelse.
Samtidig erkjennes viktigheten av gode tiltak for de som avbryter opplæringen. Opplevd motivasjon og mestring i opplæringssituasjonen er viktig faktorer for å fullføre med fag-/yrkeskompetanse.

 

LO registrerer at parter som KS og NHO har en annen oppfatning enn LO av hva praksisbrevordningen skal være.

 

Skal praksisbrevet ha en berettigelse for LO, må det bygges på de samme materielle betingelsene som ordinær fag-/yrkesopplæring:

 

• Kompetanseplattform for grunnkompetansen skal utarbeides av fagets sosiale parter og anerkjennes som relevant grunnkompetanse for ansettelse innen fagområdet/bransjen.
• Innebære en automatisk rett til videre opplæring mot full fag-/yrkeskompetanse uten lengre avbrudd i opplæringssituasjonen.
• Det skal ytes samme arbeidsvilkår som for ordinære lærlinger og fagets tarifferte lærlinglønn for verdiskapingsdelen av opplæringen
• være en ikke søkbar men verdimessig likestilt opplæring som gjør bruk av motivasjons- og opplæringsmetoder egnet for unge med lav motivasjon for videre skolegang

 

Landslinjene

LO vil også peke på at landslinjene i videregående opplæring representerer rekruttering til viktige kompetanser og gir praktisk opplæring. Landslinjene representerer en hensiktsmessig måte å tilby opplæring på innen disse fagene. Linjene som må sikres påregnelig økonomi.

 

2.6 Fellesfagenes rolle i yrkesfaglig opplæring - yrkesretting

 

• LO ser svært positivt på initiativet om yrkesretting og ønsker at dette arbeidet kan startes opp umiddelbart. LO tar utgangspunkt i Karlsen-utvalgets forslag om at de eksisterende læreplanene gjennomgås  med sikte på at læreplanmålene i størst mulig grad skal egne seg for yrkesretting. Dette gjelder både fellesfag og programfag. 
• LO ønsker at fylkeskommunens arbeid med yrkesretting av opplæringen blir gjenstand for tilsyn i tråd med Karlsen-utvalgets forslag under kvalitetsutvikling.

 

LO har merket seg etter høringen på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden at yrkesretting er et tema med bred politisk enighet, selv om enkelte miljøer nå tar til orde for et separat sett læreplaner for yrkesfaglige utdanningsprogrammer. LO vil advare mot dette, og mener NOU 2008:18 har utredet spørsmålet godt. LO ser fram til et spennende utviklingsarbeid innen dette feltet.

 

Med en generell forskriftsfesting forstår LO forslaget slik at det omfatter intensjonen i forslaget om fylkeskommunen plikt i NOU 2008:18. Sammenslåing av klasser kan være et vel så stort hinder for yrkesretting som noe annet.

 

2.7 Samarbeid skole–arbeidsliv

 

• LO støtter forslaget om å vurdere hospiteringsordninger

 

LO deltar i et dokumentasjons- og utviklingsprosjekt om hospiteringsordninger med Utdanningsforbundet, Byggenæringens Landsforening og Fafo, og ser utviklingen av hospiteringsordninger som et vesentlig tiltak for å sikre god kompetanseutvikling innen fag- og yrkesopplæringen.

 

LO støtter også de øvrige forslagene med særlig vekt på videre utvikling av samarbeidet omkring prosjekt til fordypning, jf. Fafos første evalueringsrapport. Fra de faglige miljøene rapporteres det til LO at det gjenstår mye i både skolenes og bedriftens håndtering av prosjekt til fordypning. LO vil minne om partenes klare forventning til fagrelevant læringsutbytte i denne delen av opplæringen. Dersom evalueringen av ordningen ikke viser til et forventet og forsvarlig nivå på den faglærte kompetansen oppfatter ikke LO at forutsetningene for de brede utdanningsprogrammene er innfridd.

 

• LO støtter videreutvikling av lektor II-ordningen for en fortsatt satsning på realfagstrategien.

 

2.8 Læreplasser

 

• LO støtter regjeringens forslag om å ta initiativ overfor aktuelle parter for å fornye samfunnskontrakten om forpliktelser til å opprette læreplasser. Mye har skjedd innen fag- og yrkesopplæringen siden inngåelse av dagens kontakt i forkant av Reform 94.

 

Videre en vurdering av hvordan en rett til læreplass og/eller fireårig opplæring i skole kan gjennomføres:

 

LO-kongressen vedtok følgende politikk på dette området:

 

”LO vil arbeide for at flere enn i dag fullfører et utdanningsløp i videregående opplæring.
Alle må sikres skoleplass. I tillegg til skoleplass må alle elever i et yrkesfaglig utdanningsløp være sikret en fullverdig yrkesfaglig utdannelse gjennom en lovfestet rett til læreplass i en virksomhet.
Offentlige etater og virksomheter må pålegges å ta ansvaret for en betydelig del av disse læreplassene.
Det må være en helhetlig satsing fra myndighetene og arbeidsgivernes side, blant annet ved økte tilskudd til lærebedrifter og bedre lønns- og arbeidsvilkår for lærlingene”.

 

• LO støtter Karlsen-utvalgets forslag om at alle elever som ikke får læreplass etter Vg2, får rett til to års yrkesfaglig opplæring. 
 

 

Det vises for øvrig til konstruktivt møte i august 2009 med Statsråd Solhjell, Kunnskapsdepartementet, KS og partene vedrørende tiltak for flere læreplasser, jamfør LO/NHOs felles forslag til tiltak for flere læreplasser. LO er usikker på om føringene i Statsbudsjettet for 2010 for tilskudd til lærebedrifter vil gi positive utslag dersom anvendelsen ikke skjer i nær kontakt og prioritering med de lokale partene/arbeidslivet.
2.9 Kvalitetsvurdering i fag- og yrkesopplæringen

 

• LO støtter forslaget om å utvikle et helhetlig kvalitetsvurderingssystem og forstår med dette et system som dekker hele opplæringsløpet og som bygger på både kvantitative og kvalitative data.

 

LO er tilfreds med at arbeidet skal skje i samråd mellom nasjonale myndigheter, fylkeskommunene og partene i arbeidslivet. Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet for fag- og yrkesopplæringen må bygges på en måte som er relevant for fag- og yrkesopplæringen. Dette omfatter både kvalitetsvurdering (hvilke resultater oppnår vi) og kvalitetsutvikling (hvordan utvikle systemet videre). LO vil advare mot ensidig instrumentell tenking på dette området. PISA-undersøkelser og nasjonale prøver kan gi nyttig informasjon, men de reflekterer ikke helheten.

 

• LO mener at offentliggjøring av resultater fra nasjonale prøver på skolenivå og rangering av skoler må opphøre.

 

LO vil vise til Karlsen-utvalgets forslag om at ”Fylkeskommunene pålegges å kartlegge utstyrssituasjonen på de videregående skolene. Kartleggingen bør vurderes fulgt opp med økte økonomiske ressurser til fylkeskommunene for å sikre at utstyr og undervisningsmateriell er oppdatert”.

 

• LO oppfatter at relevant og tidsriktig utstyr i fagopplæringen er en klar forutsetning for kvalitet i fag- og yrkesopplæringen og savner oppfølging på dette punktet i meldingen.

 

2.10 Internasjonalt samarbeid

 

• Selv om regjeringen ønsker å prioritere det europeiske samarbeidet, vil LO framføre viktigheten av en bred internasjonal kontaktflate

 

LO ser at EU har en aktiv og selvstendig udanningspolitikk som i stadig større omfang produserer tiltak og virkemidler for å oppnå generelle felleseuropeiske målsettinger. Norge deltar innen et bredt spekter av aktiviteter som delvis kommuniserer, og delvis lever ”egne liv”. For LO er det viktig at Norge har selvstendige politiske oppfatninger om hvordan EUs målsetninger og tiltak virker positivt for vårt system, og at disse vurderingene gjøres i tett samspill med arbeidslivets parter. For LO er det ennå utydelig hvilke spesifikke målsetninger i norsk utdanningspolitikk virkemidler som EQF og ECVET skal tjene, uten at dette betyr at LO er negativ til tiltakene.
Vi erfarer at generelt formulerte tiltak kan virke positive, mens utredning, utviklings- og implementeringsprosessene blir for tilfeldige i forhold til å kunne frambringe virkemidler som står i samsvar med målsetningene. I noen tilfeller har vi også erfart at partssamarbeidet ikke har fungert etter forventningene.

 

Skal den åpne metode fungere for kulturelt mangfold i landenes utdanningspolitikk og systemer, kan mange av målsettingene være felles mens løsningene ikke er like.
Ensretting er i en del sammenhenger ønskelig, for eksempel i gradsinndelinger og godkjenningssystemer på tvers av land, mens det i andre sammenheng kan bidra til stagnasjon og mindre innovasjon?
Det foregår i dag utdanningssamarbeid med en rekke land utenfor EU. LO forutsetter at betingelsene for denne type samarbeid vurderes kontinuerlig ut fra norske målsettinger innen næringspolitikk, utdanning og FoU. I denne sammenhengen er det flere kulturer og økonomier som er interessante for norsk opplærings- og utdanningssamarbeid.

 

2.11 Mer forskning på fag- og yrkesopplæringen

 

• LO støtter regjerningens forslag og viser til at LO tidligere har støttet alle Karlsen-utvalgets forslag under punktet.

 

Samarbeidsrådet for yrkesopplæring og de faglige rådene må være viktige samarbeidspartnere for å fange opp og spille inn aktuelle temaer.

 

3 Kompetanse

3.1 Kompetansepolitiske aktører – roller og samarbeid

 

• LO ser opprettingen av et nasjonalt kompetanseforum som et positivt og viktig tiltak for å fremme ny dialog og utvikling innen dette viktige området som over noe tid har vært preget av stagnasjon. LOs ser her for seg et politisk forum for samarbeid om strategiutvikling av norsk kompetansepolitikk.

 

Arbeidsdepartementet bør også delta for å trekke inn de deler av arbeidsmarkedspolitikken som omhandler kompetanseutvikling.

 

Regjeringen ønsker videre at Kunnskapsdepartementet og fylkeskommunene utvikler hensiktsmessige former for styring og av det kompetansepolitiske samarbeidet.

 

LO mener det er viktig at den nasjonale utdanningspolitikken fremstår klart for den enkelte borger, også når forvaltningen skjer etter kommunale og fylkeskommunale prioriteringer.
Vi er kjent med de ulempene som øremerking kan ha, men i enkelte sammenhenger må man vurdere dette opp mot fragmentering som skaper et uttydelig bilde av utdanningspolitikken.
I dag finner vi uheldige eksempler og for store variasjoner.

 

• LO forutsetter at arbeidet også vil inkludere partene lokalt gjennom yrkesopplæringsnemndene, i regional næringsutvikling og lokale arbeidsmarkedstiltak.

 

VOX som nasjonalt kompetansepolitisk organ:

 

• LO støtter tiltaket. LO-kongressen 2009 vedtok følgende i sin uttalelse:

 

”Vox vil kunne spille en nøkkelrolle i forbindelse med etablering av et nasjonalt karrieresenter og en ordning med kompetansetillitsvalgte og læringssentre. LO mener at virksomheten ved Vox bør spisses og styrkes, som et koordinerende kraftsentrum for ny nasjonal EVU-giv. Vox må også bidra til sammenheng, oversikt og effektivitet i satsingen på en nasjonal, helhetlig strategi for etter- og videreutdanning. En del av et slikt arbeid bør være å utvikle et system for verdsetting og dokumentasjon av EVU-tilbudene”.

 

LO ønsker derved å være med å utvikle VOX sin rolle basert på et tettere og mer forpliktende samarbeid med partene og hvor partenes innflytelse gis et fornyet mandat. Skal vi lykkes med en nødvendig ny giv innen  kompetansepolitikken, kan dette vanskelig gjennomføres av forvaltningen alene.

 

LO hilser også velkommen satsningen på et nasjonalt karrieresenter lagt til VOX, og mener det er viktig å forsterke aktiviteten rettet mot voksnes karriereveiledning som del av den helhetlige satsningen.

 

3.2 En ny sjanse til voksne og 3.3 En mer fleksibel grunnopplæring for voksne

• LO er positiv til tiltakene under 3.2 og 3.3 om voksnes utdanningsrett.

 

LO har lenge pekt på den svake oppfølgingen av voksnes rett, ikke minst i kommunene hva gjelder grunnopplæringen, men også i forhold til videregående opplæring. LO tror de foreslåtte tiltakene vi bidra til å bedre denne situasjonen. Dersom tiltakene får virke i et samspill koblet med økt satsing lokalt, så vil vi lykkes bedre i et nasjonalt kompetanseløft for alle.

 

Vi vil særlig framheve potensialet som ligger i at tillitsvalgte trekkes aktivt inn i motivasjonsarbeidet lokalt i bedriften. Vi har bedre kunnskapsgrunnlag om hva som er viktige motivasjonsdrivere, og gjennom målrettet opplæring vil tillitsvalgte på en helt ny måte kunne bidra i dette arbeidet. LO ser fram til et videre samarbeid om utvikling på dette feltet.

 

LO vil også framheve Karlsen-utvalgets forslag om å gi arbeidsinnvandrere rett til 300 timers opplæring i norsk og samfunnskunnskap for at også denne gruppen skal kunne fungere og utvikle seg i norsk arbeidsliv.
I den sammenheng vil LO gi honnør for endringene i dagpengeforskriften slik at også permitterte og delvis ledige har muligheten til å kunne kombinere dagpenger og opplæring i norsk med samfunnskunnskap.

3.4 Stimulere til læring i arbeidslivet

Finansiering av livsopphold ved etter- og videreutdanning

 

• LO forutsetter at myndighetene vil finansiere utdanningen for voksne med rett til grunnskole/videregående skole.

 

Særlig viktig er dette for arbeidsledige og permitterte, slik at perioder med ledighet kan brukes til kompetansebygging. Ut fra det LO erfarer, er det grunn til å anta at arbeidsmarkedstiltakene kan være mer offensivt innrettet mot utdanning og kompetansebygging. Dette vil være et naturlig første skritt for å få på plass et mer helhetlig finansieringssystem. LO viser til Karlsen-utvalgets forslag om å gjøre BKA-programmet permanent og at ordningen utvides til 80 millioner kroner årlig. I så måte innfrir Statsbudsjettet for 2010 svært positivt.

 

• LO krever at det må komme på plass en kollektiv ordning for livslang læring som gir alle arbeidstakere individuelle rettigheter til finansiering av livsopphold ved etter- og videreutdanning. Bare slik kan retten til etter- og videreutdanning bli reell. I en slik finansieringsordning må både arbeidsgiverne og staten bidra. LO vil ta initiativ til, og delta i, en gjennomgang av ulike finansieringsmodeller som grunnlag for nye forhandlinger og politiske prosesser.

 

3.5 Finansiering av livsopphold for voksne i grunnopplæringen

 

• LO mener dette er et viktig tiltak og ser fram til utviklingsarbeidet.

 

Det må gis mer konsistent informasjon om vilkårene for å motta dagpenger under opplæringstiltak slik at ikke dagpenger bortfaller under opplæringsaktiviteter. Grenseoppgangen mellom dagpengeforskriftens bestemmelser om unntak for utdanning og mulighet for støtte fra Lånekassen for utdanning må ikke legge ufornuftige hindringer for kvalifiseringstiltak for ledige og permitterte. Det er også viktig å trekke inn erfaringer fra andre land som har iverksatt tiltak som følge av den økonomiske krisen.

 

3.6 En mer helhetlig realkompetansevurdering på alle nivåer

 

• LO støtter regjeringens forslag om at VOX blir fagorgan for realkompetansevurdering

 

Vi oppfordrer til et økt samarbeid med Utdanningsdirektoratet for å komme fram til en mer ensartet måte å gjennomføre vurderingene på. Det blir vanskeligere å følge opp rett til dokumentasjon av realkompetanse i arbeidslivet når metodikken er så forskjellig i fylkene.

3.7 Karriereveiledning – økt profesjonalisering og bedre koordinering

 

• LO har tidligere høring stilt seg positiv til dette tiltaket. Med VOX som ny nasjonal enhet for karriereveiledning, håper vi at det vil stimuleres til økt aktivitet i også ute i fylkeskommunene.

4. Fagskoler: Sentrale i kunnskapssamfunnet

 

• LO støtter tiltakene og mener at fagskolen må innlemmes i en nasjonal utdanningspolitisk strategi for å utvikle den faglige bredde og spisskompetanse som arbeidslivet etterspør.
• Et nasjonalt fagskoleråd bør etter LOs syn være et overordnet politisk og partssammensatt samarbeidsorgan for utvikling av utdanningsnivået.

 

Det må sikres offentlig, likeverdig og forutsigbar finansiering av alle fagskoletilbud som partene i arbeidslivet og staten definerer et behov for. Også folkehøgskolene, som er et viktig alternativ for ungdom i dagens utdanningssystem, må sikres trygge rammevilkår.

 

Vilkår for å være studieforberedt

• LO er skuffet over at regjeringen ikke er kommet lengre i viljen til å innfri den klare forpliktelsen som lå nedfelt i Soria Moria-erklæringen om at fullført videregående opplæring skal gi generell studiekompetanse uavhengig av studieprogram.
LO ser også at tema ikke tas opp i Soria Moria II, noe vi oppfatter som negativt for  utviklingen av livslang læring.

 

LO mener at alle elever som har fullført tre års videregående utdanning, fått fag-/svennebrev eller bestått en fagskoleutdanning av minst 1 års varighet, skal anses som generelt studieforberedt.

 

5 Behov for flere høyt utdannede

 

5.1 Alle skal ha like muligheter til høyere utdanning

 

LO støtter regjeringens forslag til tiltak. Vi ser det som svært viktig at universitetene og høgskolene fortsetter å være forvaltningsorganer i offentlig eie og med offentlig finansiering, og at det ikke åpnes for innføring av skolepenger ved disse institusjonene.

 

LO ser fram til gjennomføringen av en ny levekårsundersøkelse for studenter. Studentenes velferd og læringsmiljø må sikres både gjennom studentsamskipnadene og gjennom systematisk oppfølging av universitets- og høgskolelovens bestemmelser om læringsmiljø.
LO er glade for at den rød-grønne regjeringen har satset på bygging av studentboliger, og blant annet økt kostnadsramma pr boenhet. Fortsatt er behovet stort, og satsingen må derfor videreføres. Det er særlig viktig å finne løsninger på utfordringene knyttet til at vertskommunene må stille med tomter.

 

Det er bra at regjeringen i forrige periode gjennomførte en systematisk årlig økning av alle satsene i Lånekassen tilsvarende den forventede økningen i konsumprisindeksen, og at det nå varsles gjennomført et løft for funksjonshemmede studenter. Dette i tillegg til å jobbe for den 11. finansieringsmåneden på sikt. LO foreslår i tillegg at Lånekassens rentemargin på ett prosentpoeng til administrasjon av tap reduseres til 0,5 prosentpoeng.

 

5.2 Kapasitet i høyere utdanning

LO støtter regjeringens forslag til tiltak og er glad for den økingen i antall studieplasser som kom i revidert nasjonalbudsjett 2009 og i statsbudsjettet for 2010. Det er viktig at det opprettes tilstrekkelig antall studieplasser for å dekke den forventede økte etterspørselen. Fagskolenivået må også trekkes inn i disse vurderingene.

 

LO er bekymret for den økende ungdomsledigheten og ser også studieplassberedskapen i et slikt perspektiv. LO registrerer økt bekymring fra universitetsmiljøene for hvorvidt dagens finansielle rammer kan klare å innfri forventninger om kvalitet, tilgjengelighet og tilstrekelig antall studieplasser. LO mener det er viktig å opprettholde en god balanse mellom økt antall studieplasser og forskningsaktivitet og undervisning.

 

5.3 Gjennomføring og frafall

Kvalitetsreformen har hatt positiv innvirkning på gjennomføringen i høyere utdanning, Forsterket studentoppfølging må fortsatt prioriteres, samtidig som kunnskapsgrunnlaget om gjennomføring og frafall bedres. Innholdet i utdanningene må hele tiden utvikle en yrkesrelevans som bidrar til å gjøre studentene motiverte for gjennomføring.

 

5.5 Samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon

LO støtter forslag som fremmer samarbeid og en viss mulighet for desentraliserte utdanningstilbud, men peker på faren for faglig utarming. Den faglige kvaliteten må ivaretas framfor en for spredt lokalisering av tilbud. Det samme gjelder forhold knyttet til høyskoler som søker mot å oppnå universitetsstatus. Med utgangspunkt i vårt befolkningstall er det mye som taler for at gode høyskoler er bedre enn mange små universiteter.

5.6 Relevant utdanning: samarbeid med arbeidslivet

LO er enig i regjeringens forslag om at samarbeidet mellom de høyere utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet bør styrkes, og vil gjerne delta i de planlagte rådene for samarbeid med arbeidslivet. Vi er imidlertid usikre på om innføring av flere insentiver/måleindikatorer er veien å gå for å få økt samarbeid mellom institusjoner og arbeidsliv.

 

• LO ser positivt på disse tiltakene og mener økt innslag av praksis vil styrke arbeidslivsrelevansen for flere utdanninger.

 

LO vil vise til et godt fungerende trepartssamarbeid i videregående opplæring og mener en norsk variant av avtakerpanel må se si sammenheng med erfaringer fra denne samarbeidsstrukturen. Videre er det viktig g å bygge videre på de gode resultatene av satsningen på entreprenørskap i grunnopplæringen.

 

5.7 Klarere skille mellom yrkesbachelor og akademisk bachelor

LO ønsker ikke at det utvikles et unaturlig skille som medfører at yrkesrettede bachelorutdanninger i økende grad blir endeholdeplasser i utdanningssystemet.

 

• Både yrkesrettede og ”allmennakademiske” grader skal ha likeverdige tilbud gjennom hele gradsstrukturen som hovedprinsipp

5.8 Bedre kunnskap om utdanningskvalitet, relevans og læringsutbytte

 

• LO støtter forslagene.

 

Ny forskningsbasert kunnskap om samfunnet, arbeidslivet og næringslivet er nødvendig for å kunne styre utviklingen i ønsket retning og med de midler som er tilgjengelig.

5.9 Fleksibel utdanning

 

• LO støtter forslagene.

 

LO er av den oppfatning at finansieringssystemet for utdanningsinstitusjonene må endres ved at basisfinansieringen øker, slik at institusjonene har økonomi til å utføre sitt samfunnsoppdrag, og at betydningen av ”tellekantfinansieringen” reduseres.

 

I dette samfunnsoppdraget legger vi blant annet et mye sterkere engasjement for EVU og livslang læring for brede lag av befolkningen. EVU og livslang læring er et innsatsområde som må styrkes betraktelig, ikke minst hva gjelder deltakelsen fra privat sektor i formell EVU som er alt for lav i dag. Riktig finansieringsmodell, innføring av mer praksis i høyere utdanning og økt samarbeid med arbeidslivet vil forhåpentligvis styrke denne deltakelsen.

 

5.10 Fleksible innganger til høyere utdanning

 

• LO støtter forslagene men mener primært at alle elever som har fullført tre års videregående utdanning, fått fag-/svennebrev eller bestått en fagskoleutdanning av minst 1 års varighet, skal anses som generelt studieforberedt.

I påvente av en slik reform, ser vi arbeidet med etablering av Y-veier til flere utdanninger som en viktig prioritering.

 

6. Samsvar mellom utdanning og arbeidslivets behov

 

• LO støtter forslagene.

 

Det er viktig med langsiktighet innen satsningen både innen realfag, Vitensenterprogrammet/sentrene, og GNIST, skal ambisjonene kunne innfris og sette varige spor.

 

• LO er enige i at vi trenger et godt kunnskapsgrunnlag også for framskrivinger av kompetansebehov, men viser til hvor ømfintlig den globale økonomien er for skiftninger.

 

Finanskrisen viser dette med all tydelighet. Systemet må derfor omfatte indikatorer som i størst mulig grad kan fange opp slike tendenser, samtidig som systemet ikke bør være svært ressurskrevende å drive.

 

Med vennlig hilsen
LANDSORGANISASJONEN I NORGE

 

Tor-Arne  Solbakken /s/