Hovedlinjer for mellomoppgjøret 2009

TARIFFPOLITISK UTTALELSE - HOVEDLINJER FOR MELLOMOPPGJØRET 2009:
1. Forhandlingsgrunnlaget
 
”Reguleringsbestemmelser for 2.avtaleår
Før utløpet av 1. avtaleår skal det opptas forhandlinger mellom LO og NHO eller det organ LO bemyndiger om eventuelle lønnsreguleringer for 2. avtaleår. Partene er enige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår samt pris- og lønnsutviklingen i 1. avtaleår.
 
Endringene i tariffavtalene for 2. avtaleår tas stilling til i LOs Representantskap eller det organ LO bemyndiger og NHOs hovedstyre. Hvis partene ikke blir enige, kan den organisasjon som har fremsatt krav innen 14 – fjorten – dager etter forhandlingenes avslutning, si opp de enkelte tariffavtaler med 14 – fjorten – dagers varsel (dog ikke til utløp før 1. april 2009).”
 
Det er omtrent tilsvarende formulering i andre områder, men med viktige tillegg.  For statlig sektor:

”Dersom det i forbindelse med mellomoppgjøret pr. 1. mai 2009 forhandles om tilpasning av tjenestepensjonsordningene og AFP til ny folketrygd, er partene enige om at oppgjøret skal kunne være gjenstand for uravstemning.”
”Lønnsutviklingen i privat sektor vil bli vektlagt ved inntektsoppgjøret i 2009.”
”Hovedsammenslutningene velger selv hvilken fremgangsmåte som skal benyttes for å godkjenne et forhandlingsresultat eller meklingsforslag.”
 
I offentlig sektor er det formulert at lønnsutviklingen for arbeidere og funksjonærer i LO/NHO-området og andre sammenlignbare tariffområder, skal inngå i forhandlingsgrunnlaget.

I kommunal sektor ble det allerede i meklinga for tariffrevisjonen 2008 avtalt et generelt tillegg på 3,1 % eller minimum kr 9 000,- fra 1. mai 2009 for ansatte omfatta av HTA kap 4.

 
2. Hovedutfordring
Tariffoppgjørenes oppgave er å sikre arbeidstakernes rimelige andel av inntektsutviklingen og samtidig medvirke til en fornuftig styring av økonomien. 

Det å sikre arbeid til alle er for LO det overordnete mål. Denne oppgaven fremstår i den aktuelle situasjon som særlig krevende.

Vi har fått nærmere 250 000 nye jobber i løpet av treårsperioden 2005-2008, i hovedsak som resultat av tre år med høy aktivitetsvekst både i privat og offentlig sektor. De siste tallene tyder på at en øking i ledigheten ikke er til å unngå i 2009. For lønnsdannelsen blir oppgaven å medvirke til at nedgangen blir kortvarig og at det legges et grunnlag for at den fulle sysselsetting kan gjenreises så raskt som mulig.

Den økonomiske situasjon vil forsterke et allerede sterkt omstillingspress i arbeidsmarkedet. Dette bidrar til utrygghet og belastninger for mange arbeidstakere. Dette må møtes med en særlig vekt
på veiledning og kompetansebygging for utsatte grupper, enten det er i spesielle bransjer eller gjelder spesielt utsatte yrker f eks i førstelinjetjeneste.

3. Inntektsutviklingen i 2008

Prisstigningen målt ved konsumprisindeksen (KPI) ble 3,8 pst fra 2007 til 2008. Dette er snaut en prosent mer enn det som ble forutsatt ved tariffoppgjøret 2008.  Lønnsveksten ble noe i overkant av det som ble forutsatt i fjor vår. Reallønnsveksten ble rundt 2 pst for de brede avtaleområdene. Enkelte  i privat sektor  har kommet ut enda høyere enn dette, men det er også områder innen privat tjenesteyting som har kommet dårligere ut. Samlet har offentlig sektor kommet ut noe høyere enn privat.

4. Utsiktene for 2. avtaleår

Etter flere år med særlig gunstig utvikling i norsk økonomi, ble det i løpet av 2008 et omslag både internasjonalt og etter hvert også i Norge. For 2009 er det tale om en betydelig negativ vekst hos handelspartnerne,  samlet kanskje en nedgang på 2 pst som er den største produksjonssvikten i nyere tid

For Norge antas krisepakkene fra regjeringen å bidra til at vi unngår produksjonsnedgang. Dersom en prognose om nullvekst slår til, er det lavere enn alle år siden 1989.

Prisstigningsanslagene framover er blitt betydelig nedjustert som følge av den internasjonale nedgangen.  På denne bakgrunn anslår TBU nå stigningen fra 2008 til 2009 til ca 2 pst, mot nesten 4 pst i fjor.

Pris- og kostnadsutviklingen internasjonalt anslås å bli svært lav, med rundt 1 pst. prisvekst og kanskje bare 2-3 pst. vekst i lønnskostnadene.

For kommunesektoren ble det som del av løsningen våren 2008 avtalt tillegg i 2009.

5. Pensjon

Gjennom hovedoppgjøret i 2008 ble det inngått en trepartsavtale som sikrer videreført en god AFP-ordning i forbindelse med reformen av folketrygden. For offentlig sektor må en tilsvarende løsning avklares ved mellomoppgjøret. Tjenestepensjonene i offentlig sektor skal også tilpasses prinsipper og ordninger i ny folketrygd. De bærende prinsipper i offentlig tjenestepensjon skal ligge fast.

LOs mål for samlet pensjonssystem formulert av LO-kongressen 2005 er å sikre alle en pensjon tilsvarende 60-70 prosent av tidligere lønn. Et skritt på veien var innføringen av en obligatorisk minsteordning (OTP) fra 2006, som var en oppfølging av hovedoppgjøret i 2004.

Det må imidlertid et langsiktig arbeid til for å etablere et bredere system som sikrer større likhet, lavere kostnader, likestilling og et godt fungerende arbeidsliv ved jobbskifte. Norge avviker fra andre land ved at pensjon i privat sektor er den enkelte bedrifts ansvar og at arbeidstakerne har liten innflytelse over ordningene og det som i realiteten er arbeidstakernes egne penger. Vi ser en videreføring av tendensen til at gode ytelsesordninger blir erstattet av ordninger som er billigere og mer forutsigbare for bedriften, uten den innflytelse og forutsigbarhet for de ansatte som er ønskelig.

LO har fått myndighetene med på å utrede det organisatoriske grunnlaget for et bredt, kollektivt tjenestepensjonssystem som kan være like bra som i de andre nordiske land. Dette ivaretas av et utvalg under Finansdepartementet ledet av FAFOs daglige leder, Jon Hippe.

6. Krav til lønn

Et viktig prinsipp for LOs krav også i 2008 var at inntektsutviklingen måtte tilpasses utfordringene i konkurranseutsatt næringsliv og arbeidet for full sysselsetting. Som vedtatt av kongressen, må næringer utsatt for internasjonal konkurranse sette rammene for inntektsutviklingen (frontfagsmodellen). Ved sammenligning mel¬lom sektorer må alle yrkesgrupper tas med. Frontfagsmodellen er ikke opprettholdbar over tid hvis enkelte områder/grupper systematisk får lavere lønnsvekst enn lønnsveksten i de internasjonalt konkurran¬seutsatte sektorene. Frontfags¬modellen gir således mulighet til kompensasjon til områder/grupper som systema¬tisk over tid er blitt hengende etter i lønnsutviklingen.

Til hovedoppgjøret i 2008 var hovedkravene knyttet til:

• bedring av kjøpekraften
• likelønnsprofil  
• garantiordninger og særskilte tillegg til lavlønte
• lærlingenes økonomiske vilkår.

I de enkelte områdene skulle det gjøres prioriteringer til fordel for grupper som systematisk over tid er blitt hengende etter i lønnsutviklingen, herunder LO-grupper med lang utdanning. 

Kjøpekraft
Vi kan konstatere at kravet om generell bedring av kjøpekraften fra 2007 til 2008 med enkelte unntak ble klart oppfylt for de fleste grupper.

Lavlønn
Både i privat og offentlig sektor ga oppgjørene en sterk lavlønnsprofil på de sentralt avtalte tillegg. Når det gjelder det samlede  utfallet for lavlønnsgruppene, ser det ut til at enkelte avtaleområder i privat sektor kom ut med lavere årslønnsvekst enn gjennomsnittet.

Likelønn
De omfattende lavlønnstiltakene skulle tilsi betydelige positive utslag for graden av likelønn. Dette gjelder særlig minstelønnsordningen i kommunal sektor. Det foreligger ennå ikke statistikk for hvordan dette har slått ut i tallene for henholdsvis menn og kvinner.

Ved de kommende oppgjør blir det en sentral oppgave å følge opp LOs likelønnsstrategi, slik den ble skissert i uttalelsen om Likelønnskommisjonens innstilling.

Som konklusjon
på det foranstående ser det ut til at oppfyllelsen av kravenes hovedinnretning har blitt svakest når det gjelder enkelte lavlønnsgrupper i privat sektor.

På denne bakgrunn blir det, i en krevende økonomisk situasjon for mange bransjer og bedrifter, en hovedprioritet å sikre at de lavlønte ikke blir hengende ytterligere etter.

Ut fra det foranstående og hensynet til å forsvare de sentrale oppgjørenes betydning for lønnsdannelsen, vil kravene til lønn for 2009 være:

• Generell bedring av kjøpekraften
• Likelønnsprofil på sentralt og lokalt avtalte tillegg, bl.a. ved mer enn forholdsmessig andel til kvinner der slik styring er mulig.  
• Garantiordninger, heving av overenskomstenes lønnssatser og særskilte tillegg til lavlønte.

Forslagene om en generell frysing av lønnsutviklingen vil gi tilfeldige og ofte negative utslag for viktige lavlønnsgrupper. Det er viktig at lønnsdannelse og øvrig inntektsdannelse forløper normalt for ikke å forsterke stagnasjonstendensene.   

Andre grupper
I arbeidet for en samfunnsmessig fornuftig lønnsdannelse er det avgjørende at alle grupper omfattes. I nedgangstider er det særlig viktig å unngå at enkeltgrupper kommer svært godt ut, mens andre bærer ekstra byrder som følge av et svekket arbeidsmarked.

Det er naturlig å iverksette en særlig oppbremsing av lønnstil¬legg, opsjoner og bonusordninger for toppledere. Det er helt riktig av regjeringen å kreve at ledersjiktet i finanssektoren fryser sine lønninger når institusjonene mottar krisehjelp. Fram til nå har de - ofte i likhet med andre toppledere - gjennom resultater basert på usunn utvikling i finansielle verdier fått en urimelig merlønnsvekst.  Nå er det viktig at ny erkjennelse følges opp av styrer og årsmøter. De ansattes representanter må benytte muligheten som endringene i Aksjeloven gir til bredere prosesser der selskapenes høyeste organer er gitt utvidet ansvar for kontroll med lederlønningene.

Også lønnsdannelsen for arbeidstakergrupper der LO har mindre innflytelse må følge det mønster som legges gjennom våre forhandlinger. Stortingets kommisjon for politikerlønn må begynne å følge rammeberegningene fra de sentrale oppgjørene, slik at den ikke på nytt deler ut for mye.

7. Krav til den økonomiske politikken

LO er tilfreds med tiltakspakken av 26.januar slik den nå fremstår gjennom stortingsbehandlingen. Bankpakken av 8.februar innebærer en nødvendig supplering av den innsats som tidligere er satt inn.

Slik fremtidsbildet nå fortoner seg, vil LO særlig påpeke behovet for at
• arbeidsmarkedspolitikken gis tilstrekkelig prioritet
• lærlingordningen og andre kompetansetiltak får den nødvendige rolle
• permitteringsordningen bedres for å unngå unødige oppsigelser

Helt grunnleggende er det at regjeringen gjennom revidert nasjonalbudsjett sikrer at budsjettiltak og banktiltakene får tilstrekkelig effekt til å begrense ledighetsutviklingen. Særlig må en fokusere på lokalsamfunn som måtte bli hardt rammet.

LO ønsker gjennom sitt forslag om en finanskommisjon å gjøre arbeidsliv og økonomi mindre sårbar overfor senere problemer i finansmarkedene. Internasjonaliseringen av økonomien har gitt oss mange fordeler. Et internasjonalisert finansvesen er en nødvendig del av dette. Det er likevel et tankekors at en lenge observert svikt i amerikansk økonomi og politikk skal gi så store utslag i vårt land.

Viktig er det også å styrke den politiske styringen og redusere finansmarkedenes makt over inntektsfordeling og annen samfunnsutvikling. Det er de mest markedsstyrte områdene som nå har skapt problemene. En omfattende offentlig sektor, brede trygdeordninger og betydelig offentlig eierskap  bidrar til stabilitet og gir grunnlaget for mye av tiltaksinnsatsen. Det er viktig å trekke lærdommer av det som nå skjer med tanke på stortingsvalg og politikkutvikling for tida etter dette.

8. Forhandlingsfullmakt

Sekretariatet/forhandlingsutvalgene gis fullmakt til å utforme de endelige kravene på basis av de ovennevnte retningslinjer.