Latin Amerika

LOs samarbeider nå med fagbevegelsen i Bolivia, Colombia, Cuba, Guatemala, Nicaragua og Peru. I Latin-Amerika er mange land kategorisert som mellom inntektsland, såkalte MIL-land.

Ifølge myndighetenes nye bistandsstrategi skal Norge prioritere MUL-landene, de minst utviklede landene. Imidlertid bor ikke flertallet av verdens fattige her, men i fattige områder i Asia og Latin-Amerika. Her finner vi den største forskjellen mellom fattig og rik i verden.

Ifølge FN er 222 millioner mennesker i Latin-Amerika og Karibia fattige, og 18,2 prosent er ekstremt fattige. En nyliberalistisk politikk påtvunget av internasjonale finansinstitusjoner har ført til en enda skjevere fordeling av rikdom i regionen. Tradisjonelt har ikke den økonomiske og politiske eliten i Latin-Amerika vist tegn til å sette sosiale endringer og en mer rettferdig fordeling av resurssene på dagsorden. De siste årene har flere viktige land i Sør-Amerika endret politiske prioriteringer. Brasil, Argentina, Venezuela, Chile, Ecuador, Paraguay, Nicaragua og Uruguay har valgt regjeringer som prøver å skape et mer rettferdig samfunn og en velfungerende økonomi. I Mellom-Amerika er det fortsatt flere regjeringer fra den ekstreme høyresiden.

Med unntak av Bolivia, Peru og Guatemala har jenter og gutter lik adgang til utdanning. Likevel er gjennom¬snittsinntekten til kvinner i arbeid hele 30 – 40 prosent lavere enn for menn. Vold og skjev arbeidsfordeling i hjemmet er fortsatt store problemer.

Økende vold representerer store utfordringer for mange land. Drap begått av ungdom har økt med 50 prosent på 20 år. Kriminalitet og vold er den største dødsårsak blant ungdom i Brasil, Colombia, Mexico, El Salvador og Venezuela. Et stort flertall av alle bortføringer i verden foregår i Latin-Amerika.

For mange fattige uten muligheter for arbeid i hjemlandet er den eneste løsning å flytte,  hovedsakelig til USA. I dag er det over ti millioner illegale immigranter fra Latin-Amerika
i USA. Både legale og illegale immigranter overfører betydelige beløp til familiene i hjem¬landet. Dette er den største inntektskilden for El Salvador, og viktige inntektskilder for Den dominikanske republikk, Nicaragua, Guatemala, Honduras og Cuba.

USA har som mål å inngå frihandelsavtaler med hele regionen. En avtale er forhandlet fram med land i Mellom-Amerika og Den dominikanske republikk (CAFTA). Nye avtaler med enkelte land er undertegnet, eller under forhandling. I de fleste land er avtalen godkjent av regjeringen uten at befolkningene er blitt rådført. Mexicos erfaring med NAFTA, en lignende avtale, viser at avtalen kan ha dårlig påvirkning på regionens økonomi. Cuba og Venezuela foreslår et alternativt frihandelsområde mellom land i Latin-Amerika.

Med få unntak er fagbevegelsen i regionen svak og splittet. Fagforeningsfiendtlige regjeringer og arbeidsgivere utnytter dette til å gi dårlige arbeidsvilkår og lønn. Flere multinasjonale sel¬skaper etablerer seg i land med lave lønninger. For å tiltrekke seg investeringer, ser myndig¬hetene gjennom fingrene ved brudd på faglige rettigheter.

Faglige rettigheter er en del av de universelle menneskerettighetene. I mange land i Latin-Amerika foregår stadig grove brudd på menneskerettighetene.