Om IA-avtalen

IA-avtalen vil redusere sykefraværet med 20%, øke sysselsettingen blant funksjonshemmede og heve den gjennomsnittlige avgangsalderen fra yrkeslivet.

IA-avtalen

IA-avtalen vil redusere sykefraværet med 20%, øke sysselsettingen blant funksjonshemmede og heve den gjennomsnittlige avgangsalderen fra yrkeslivet.

IA-avtalen

I 2001 inngikk regjeringen og partene i arbeidslivet ved LO, NHO, YS, HSH, KS, Akademikerne og staten ved Arbeids- og Administrasjonsdepartementet og Sosialdepartementet en intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv. IA-avtalen

I løpet av 2002 gikk NAVO, nå SPEKTER, og UHO inn som parter i avtalen. Avtalen ble videreført i 2006, med forsterkede delmål og virkemidler, og gjelder til 2009. Partene skal hvert halvår på bakgrunn av erfaringer og utviklingstrekk følge med og vurdere oppnådde resultater i henhold til alle avtalens mål. Avtalen skal evalueres innen høsten 2009.

Avtalens mål

Målene i IA-avtalen er ambisiøse. Innen utgangen av 2009 er intensjonen at vi skal oppnå følgende mål:

Delmål 1: Sykefravær

Sykefraværet skal i avtaleperioden reduseres med 20 pst. i forhold til sykefraværsnivået i 2. kvartal 2001.

Delmål 2: Rekruttere personer med redusert funksjonsevne

1. Redusere antall personer som går fra arbeid til passive ytelser. Det er et mål at andelen som er tilbake i arbeid er over 70 pst.

2. Øke andelen langtidssykmeldte som starter opp yrkesrettet (ekstern) attføring i sykmeldingsperioden. Det er et mål at andelen er minst 2,0 pst.

3. Øke andelen med redusert funksjonsevne som går fra en trygdeytelse og over til arbeid. Andelen personer på helserelaterte ytelser (rehabilitering, yrkesrettet attføring og uføreytelser) som går til arbeid økes til 45 pst.
   
   Delmål 3: Å øke den gjennomsnittlige avgangsalderen

Øke forventet pensjonsalder for personer over 50 år med minimum

6 måneder for perioden 2001-2009.

Bakgrunn/ Historikk

I 1990 hadde LO og NHO inngått en treårig avtale om tiltak for å redusere fraværet. Det samme ble også gjort i statlig og kommunal sektor, etter modell av LO-NHO-området. Disse avtalene ble til som en reaksjon på regjeringen Syses forsøk på å redusere sjenerøsiteten i sykelønnsordningen i statsbudsjettet i 1990.

Den politiske debatten ved årtusenskiftet gikk på at sykefraværet i Norge var altfor høyt, og at nye tiltak måtte settes inn. Karensdager for sykepenger var i fokus, dvs. at den som ble sykmeldt ikke skulle få sykepenger fra 1 sykefraværsdag.

LO har slått hardt tilbake på å endre dagens sykelønnsordning for ansatte. Ingen blir friskere av i tillegg til plager også å få økonomiske sanksjoner.

IA-avtalens særtrekk

Avtalens kjerne er et bytte mellom regjeringen og arbeidsgiversiden (støttet av arbeidstakerersiden): Regjeringen binder seg til ikke å endre sykelønnsordningen mot at partene i arbeidslivet inngår en mer konkret og forpliktende samarbeidsavtale om å redusere sykefraværet og å øke sysselsettingen blant funksjonshemmede og eldre. Avtalen skisserer en prosedyre for samarbeidet, den inneholder til dels ganske omfattende bindinger fra partene og den spesifiserer bestemte vilkår for at avtalen kan avbrytes innenfor den tiltenkte perioden.

Organisering av avtalen

Partenes toppledere møttes to ganger per år i den første avtaleperioden (toppmøtet). Under seg har dette en Koordineringsgruppe, hvor ledelsen gikk på omgang partene imellom. Det ble opprettet åtte partsammensatte arbeidsgrupper som arbeidet med konkrete saksfelt. Ingen av disse organer har noen formalisert, avtalebasert beslutningskompetanse, bortsett fra på ett punkt: Partene kan bli enige om å videreføre avtalen selv om den ikke når de mål som er satt opp. På alle andre områder binder partene seg til ’å drøfte justeringer av de enkelte avtaleelementene i henhold til resultatoppnåelsen’.

Etter fornyelsen av avtalen i 2005 ble koordineringsgruppen ledet av AID, og ”toppmøtet” er lagt inn i møtene til Arbeidspolitisk råd.

Virkemidler i IA-avtalen:

En rekke virkemidler er til disposisjon for bedriftene, bl.a.

• Samarbeidsavtalen om å bli en Inkluderende arbeidslivsvirksomhet (IA-virksomhet).

• Ved å inngå samarbeidsavtale med Trygdeetaten ( nå NAV) får virksomheten sin egen kontaktperson i en av de viktigste virkemidler i IA-avtalen, Arbeidslivssentrene som er etablert i hvert fylke.

• Tilretteleggingstilskudd.

• Honorarsats til bedriftshelsetjenesten (BHT) for sitt arbeid med funksjonsvurderinger og tilrettelegging.

• IA-bedrifter har utvidet adgang til egenmeldinger til 24 dager pr. år.

• Utvidelse av ordningen ”kjøp av helsetjenester”.

• Lønnstilskudd ved rekruttering av arbeidstakere med redusert funksjonsevne og uførepensjonister som går tilbake til arbeid.

• Dekning av utgifter til sykepenger i arbeidsgiverperioden for sykefravær relatert til svangerskap.

• ”Raskere tilbake” er rask avklaring og arbeidsrettett rehabilitering.

• Endringer i folketrygdloven vedrørende sykmeldinger og funksjonsvurderinger

  • ny sykmeldingspraksis er innført fra 01.05.02, 01.07.2004 og 01.09.08.

Kontaktperson: Turid Klette