HMS-tilstanden i Norge 2007 - sammenfatning

KAPITTEL 3- ORGANISERING AV ARBEIDSLIVET

Fagorganisering: Oppsummering

• 66 prosent av arbeidstakerne i HMS-undersøkelsen 2007 er fagorganisert. Dette er noe høyere enn i arbeidsstyrken totalt sett hvor organisasjonsgraden er beregnet til 53 prosent.

• Kvinner er i større grad enn menn organisert. Andelen organiserte øker med stigende alder, og andelen er størst blant dem med utdanning på høyskole og universitetsnivå.

• Blant ansatte i privat sektor er mindre enn halvparten fagorganisert.

• Blant ansatte i offentlig sektor er nærmere ni av ti fagorganisert.

• Flertallet av de fagorganiserte, både i privat og offentlig sektor, er medlemmer av et forbund tilsluttet LO.
  
  

Ansettelsesforhold: Oppsummering

• Det er mest vanlig med fast ansettelse, og det har vært en økning i andelen med fast ansettelse fra 2001 (83 prosent) til 2007 (92 prosent).

• Det er færrest med fast ansettelse blant de yngste arbeidstakerne.

• Blant dem med fast ansettelse svarer hele 95 prosent at de har en skriftlig ansettelseskontrakt.

• Blant dem med ”andre” ansettelsesforhold svarer 76 prosent at de har en skriftlig ansettelseskontrakt.

Arbeidstid: Oppsummering

• Åtte av ti jobber heltid.

• Det er først og fremst kvinner som jobber deltid (34 prosent).

• Deltid er mest vanlig blant de yngste og de eldste.

• 26 prosent blant dem som jobber deltid ønsker å øke stillingsprosenten, og 62 prosent av disse har gjort forsøk på dette hos nåværende arbeidsgiver.

• Det har vært en klar økning fra 2001 til 2007 når det gjelder andelen som jobber heltid/tilnærmet heltid (30 til 40 timer per uke). Økningen har vært sterkest blant kvinner.

• Det har vært en nedgang i andelen som jobber kort arbeidstidslengde per uke, og nedgangen har vært sterkest blant kvinner.

• Det har vært en tilnærming mellom kvinner og menn når det gjelder arbeidstidslengde per uke fra 2001 til 2007, men det er fortsatt klare kjønnsforskjeller blant dem som ikke jobber heltid/tilnærmet heltid. Kvinner jobber i større grad kort arbeidstidsuke, og menn jobber i større grad lang arbeidstidsuke.

• Det er kun små endringer i arbeidstidsordninger fra 2001 til 2007.

• Når det gjelder spørsmål om fleksibilitet i arbeidstiden, så er det fortsatt slik at flertallet må møte på arbeidet til et bestemt tidspunkt. Likevel er det en større andel både blant kvinner og menn som kan velge å møte innenfor et bestemt tidsintervall, og som har muligheter til å avspasere kortere eller lengre perioder i 2007 sammenliknet med 2001. Endringene er størst blant kvinner.

• Det er færre som er fornøyde med fleksibiliteten i arbeidstiden i 2007 sammenliknet med i 2001 – dette til tross for at flere har fått økt fleksibilitet.

Lønnssystemer: Oppsummering

• Syv av ti får sine lønns- og arbeidsvilkår helt eller delvis regulert av tariffavtale/overenskomst. Det gjelder kvinner i større grad enn menn, noe som blant annet skyldes at en større andel kvinner jobber i offentlig sektor hvor individuelle avtaler om lønn- og arbeidsvilkår er lite utbredt. Andelen som får sine lønns- og arbeidsvilkår regulert gjennom tariffavtale/overenskomst, stiger med økende alder, men avtar med økende utdanning.

• Det har vært en økning i andelen arbeidstakere som mottar en eller annen form for bevegelig lønn i tillegg til fastlønn. I 2001 hadde 92 prosent kun fastlønn (time eller måned), og fem prosent hadde en kombinasjon av fast og bevegelig lønn. I 2007 hadde 80 prosent kun fastlønn, men 19 prosent hadde en kombinasjon med fast og bevegelig lønn.

• Variable elementer i lønnsfastsettelsen brukes først og fremst i privat sektor, og det er en større andel menn enn kvinner som har dette.

• De variable elementene utgjør likevel en mindre andel av den totale årslønnen for de aller fleste. Tre av fire svarer at den variable lønnen utgjør mindre enn 20 prosent.
  
  
  

Lederansvar: Oppsummering

• En av tre har en stilling som innebærer lederansvar.

• Det er nesten dobbelt så mange blant menn (40 prosent) enn blant kvinner (24 prosent) som har en lederstilling.

• Totalt 61 prosent blant dem med lederansvar i stillingen svarer at lederfunksjonen innebærer formelt personalansvar, og det er små forskjeller mellom kvinner og menn når det gjelder formelt personalansvar
  
  
  

Omstilling: Oppsummering

• Nær halvparten har opplevd omstilling i form av interne organisasjonsendringer

• I overkant av 1 av 3 har opplevd rasjonalisering og effektiviseringsprosesser

• Nær 1 av 4 har opplevd nedbemanningsprosesser i virksomheten

• Omstillingstakten har gjennomgående vært høyere i staten enn i kommunal og privat sektor

KAPITTEL 4: INNFLYTELSE OVER EGNE ARBEIDSOPPGAVER OG ”DET GRENSELØSE” ARBEIDSLIVET

Innflytelse over egne arbeidsoppgaver: Oppsummering

• Det er en vesentlig andel, om enn et mindretall, som ønsker seg mer innflytelse over forhold knyttet til overordnede beslutninger i virksomheten og til beslutninger som angår eget arbeid

• Statsansatte ønsker i større grad enn ansatte i kommunal eller privat sektor mer innflytelse over de overordnede beslutningene som tas ved virksomheten

• Kvinner ønsker i noe større grad mer innflytelse enn menn over beslutninger knyttet til egne arbeidsoppgaver og arbeidssituasjon

• I omstillingssituasjoner er det et klart ønske fra de ansatte om mer innflytelse på beslutninger om endringer i virksomheten.

Hjemmekontor: Oppsummering

• Det har vært en dobling i andelen som har hjemmekontor, fra 14 prosent i 2001 til 28 prosent i 2007.

• Arbeidsgiverne tar oftere initiativ til hjemmekontor.

• Hyppigheten for arbeid hjemmefra har ikke endret seg vesentlig, de fleste jobber hjemmefra en gang i uka eller mindre.

• Arbeidstakernes erfaringer med og holdninger til bruk av hjemmekontor har endret seg lite, men andelen som ga uttrykk for at de var fornøyde med hjemmekontor var noe større i 2001 enn i 2007.

• I 2001 var det en større andel som selv hadde tatt initiativ til hjemmekontor, og flere som ga uttrykk for at de var fornøyde med en slik ordning. I 2007 synes hjemmekontor i større grad å være etablerte ordninger ved virksomhetene, og arbeidstakerne er ikke fullt så fornøyde med å utføre arbeidet hjemmefra.

Arbeid når man egentlig har fri- Oppsummering

• Det er nokså store forskjeller mellom arbeidstakere med og uten lederansvar når det gjelder å utføre ulike arbeidsoppgaver når man egentlig har fri. Arbeidstakere med lederansvar utfører oftere arbeidsoppgaver på fritiden enn arbeidstakere uten lederansvar.

• Det synes likevel å være en høyere terskel for at arbeidstakerne selv tar kontakt med kunder og brukere eller medarbeidere og ledere når de selv har fri. De aller fleste tar sjelden eller aldri kontakt med kunder og brukere eller medarbeidere og ledere på telefon når de selv har fri.

• Menn utfører oftere enn kvinner ulike arbeidsoppgaver når de egentlig har fri, noe som blant annet må sees i lys av at kvinner og menn jobber innenfor ulike næringer.

KAPITTEL 5 FYSISK OG PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ

Fysisk/kjemisk arbeidsmiljø: Oppsummering

• Færre arbeidstakere enn tidligere er utsatt for tunge løft

• Færre utsettes for sterk støy og støyende omgivelser

• Noen flere er utsatt for gjentatte og ensidige bevegelser, og noen færre opplever konstante belastninger på ryggen

• Unge og menn er mest utsatt for belastninger fra det fysisk-kjemiske miljøet

• Jo lengre utdannelse, jo færre utsettes for belastninger fra det fysisk-kjemiske miljøet

• Det er en overrepresentasjon av fysisk-kjemiske belastninger generelt i bygg og anleggs og industrinæringene. Sosialsektoren er preget av støy, mens næringer med en høy andel med høy utdannelse i liten grad opplever slike belastninger

• Yngre og kvinner er mer utsatt enn eldre for gjentatte eller ensidige bevegelser. Jo lengre utdanning, jo færre er i særlig grad utsatt for ergonomiske belastninger
  
  

Arbeidsmiljø, mening og identitet: Oppsummering

• Om lag tre av fire er positive til ulike sosiale dimensjoner ved arbeidsplassen sin.

• Jo eldre arbeidstakerne er, jo større grad er de enig i at det er en åpen og tillitsfull atmosfære for å ta opp problemer på arbeidsplassen sin. Ledere er enig i dette utsagnet i noe større grad enn de som ikke er ledere. Lederne svarer også i større grad at det er godt samhold på arbeidsplassen.

• 30 prosent av arbeidstakerne opplever at nærmeste leder sjelden er flink til å gi ros og anerkjennelse for godt arbeid. Kvinner og yngre personer er generelt mer positive til sin nærmeste leder når det gjelder dette.

• Ni av ti vet hva som forventes av dem i jobben, kvinner og ledere i noe større grad.

• Åtte av ti opplever at det ofte er klart hvem som skal treffe avgjørelser angående avgjørelser på arbeidsplassen. Eldre er enig i dette i større grad enn yngre, og ledere er enig i større grad enn de som ikke er ledere.

Arbeid som innebærer kontakt med klienter og brukere: Oppsummering

• Det har vært en økning i andelen arbeidstakere som har en jobb som innebærer kontakt med kunder og brukere/klienter. Særlig har det vært en økning i andelen menn som har en jobb som innebærer kontakt med kunder og brukere fra 2001 til 2007.

• De fleste av disse opplever at arbeidstempoet i stor grad blir styrt av andres behov.

• Det er langt flere som opplever at de får positiv tilbakemelding på arbeidet enn som får negativ tilbakemelding fra kunder og brukere.

• Færre enn to av ti opplever at de ofte kommer i krysspress mellom krav fra ledelsen og krav fra kunder og brukere. Det er en høyere andel blant ansatte i offentlig enn i privat sektor som ofte opplever slikt krysspress.

• Drøyt halvparten av dem som arbeider med kunder og brukere opplever at de ofte har tilstrekkelig tid til å yte service, mens to av ti opplever at de sjelden har tilstrekkelig tid til å yte service. Ansatte i privat sektor opplever i større grad enn ansatte i offentlig sektor at de har tilstrekkelig tid til å yte service. En relativt stor andel av arbeidstakerne som jobber med kunder og brukere opplever å bli trakassert (12 prosent) og utsatt for vold eller trusler om vold (6 prosent) fra disse. Det er en større andel kvinner enn menn som opplever dette, og det er en større andel i offentlig enn i privat sektor som opplever å bli trakassert og utsatt for vold eller trusler om vold fra kunder eller brukere.

KAPITTEL 6 HMS -RESSURSER OG – AKTIVITETER PÅ ARBEIDSPLASSENE

HMS-ressurser på arbeidsplassene 2001- 2007: Oppsummering

• Sannsynligheten for at virksomhetene har en eller flere HMS-ressurser øker med virksomhetsstørrelse. Særlig gjelder dette verneombud og arbeidsmiljøutvalg, hvor kravene i AML varierer for de minste og de største virksomhetene.

• En vesentlig høyere andel blant arbeidstakerne svarer at systematisk HMS-arbeid eller internkontroll er innført i 2007 sammenliknet med 2001. Likevel er det fortsatt en relativt høy andel som svarer at de ikke vet hvor langt virksomheten har kommet i innføringen av internkontrollsystemet.

• I 2001 svarte 42 prosent av arbeidstakerne at de hadde fått opplæring i HMS-arbeid. I 2007 svarte 52 prosent at de hadde fått slik opplæring, men fortsatt er det altså nærmere halvparten som ikke har fått opplæring i HMS.

Den overordnede rollen til tillitsvalgte, ledelse og verneombud i forhold til HMS-arbeid og ytre miljø- Oppsummering

• Det er en samstemt vurdering at både ledelse, verneombud og fagforeningstillitsvalgte spiller en positiv rolle for å forbedre arbeidsmiljø og sikkerhet på arbeidsplassen

• Ytre miljø og miljøvern har fått økt oppmerksomhet i dag sammenlignet med 2001

Utbredelse av HMS-relaterte problemer og tiltak for å rette opp disse: Oppsummering

• De fleste opplever ikke vesentlige problemer i sine psykososiale forhold på arbeids-plassen. Samtidig er det viktig å påpeke at en av fire har en arbeidsplass der samarbeidsforholdet mellom kollegaer og til ledelsen blir oppfattet som problematisk

• Når 6 prosent svarer at de har en arbeidsplass der vold mot ansatte har blitt opplevd som et problem i løpet av det siste året er det for de det gjelder svært alvorlig. Det er også et tankekors at 19 prosent av disse svarer at det heller ikke er satt i gang tiltak for å løse dette voldsproblemet.

• Inneklima er det forholdet som oppleves som et problem på arbeidsplassen av klart flest. Deretter følger ergonomi og støy. Det fysisk-kjemiske arbeidsmiljøet er problematisk for relativt få, det samme gjelder for farlige maskiner

• For høyt arbeidstempo er det organisatoriske HMS-problemet som blir nevnt av klart flest, noen færre oppgir for stor bruk av overtid som et problem, mens relativt få mener manglende medvirkning fra de ansatte er et problem

• For HMS-problemer knyttet til psykososiale forhold og organisatoriske forhold er det en høy andel som oppgir at det ikke ble satt i verk tiltak for å løse problemene. For det fysiske arbeidsmiljøet er det derimot et flertall som opplever at man forsøker å løse problemet.

Overvåking og sikkerhetstiltak: Oppsummering

• Bruk av ulike former for overvåkings- og sikkerhetstiltak har blitt mer vanlig i arbeidslivet. De vanligste formene er bruk av adgangskontroll/adgangskort og kameraovervåking. Selv om det er en mindre andel (under 20 prosent) som svarer at telefon, e-post eller nettsidebruk blir kontrollert, er det en relativt høy andel som svarer ”vet ikke” på disse spørsmålene. Den nye arbeidsmiljøloven stiller krav om at slike tiltak må begrunnes i virksomheten og at ansatte skal informeres om dette. Lovkrav om drøfting og informasjon synes imidlertid i liten grad å bli fulgt opp i virksomheter som benytter ulike former for overvåkings- og sikkerhetstiltak blant de ansatte.

• Det har vært en liten nedgang i andelen som opplever ulike kontroll- og sikkerhetstiltak som krenkende fra 2001 til 2007. Overvåking av telefonbruk, e-post og nettsidebruk oppleves i større grad som krenkende enn bruk av adgangskontroll og kameraovervåking.

• Adgangskontroll og kameraovervåking bidrar til at de fleste føler seg tryggere. Særlig kvinnene opplever at adgangskontroll og kameraovervåking bidrar til at de føler seg tryggere i arbeidssituasjonen.

• Et mindretall blant dem som oppgir at virksomheten benytter ulike former for overvåkings- og sikkerhetstiltak, svarer at det finnes retningslinjer for hvordan informasjon fra de ulike tiltakene skal brukes.

• Tillitsvalgte eller ansatte har i varierende grad deltatt i utformingen av avtalen/retningslinjene for bruk av informasjon fra ulike sikkerhets- og overvåkingstiltak. Det er også mange som har svart ”ikke sikker” på dette spørsmålet.

KAPITTEL 7 ARBEIDSLIV OG PRIVATLIV

Er det krefter igjen etter arbeidsdagens slutt: Oppsummering

• 37 prosent opplever at de alltid eller ofte er utslitt når de kommer hjem fra jobben. De yngste og kvinner er overrepresentert blant dem som opplever at de alltid er utslitt. Arbeidstakere som arbeider i helsenæringen og hotell – og restaurantnæringen svarer også oftere at de alltid er utslitt når de kommer hjem fra jobb.

• I 2001 svarte 40 prosent at de ikke har overskudd til sosialt liv slik de ønsker. I 2007 svarer 36 prosent det samme. De viktigste årsakene til manglende overskudd er knyttet til forhold i jobben alene, og forhold knyttet til både jobb og familie.

Forholdet mellom arbeids og familieliv: Oppsummering

• 39 prosent opplever i 2007 at krav fra arbeidet virker negativt på privatlivet, det samme som i 2001.

• Flere arbeidstakere i finansiell tjenesteyting, eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet, offentlig forvaltning og undervisning opplever at arbeidet virker negativt inn på familien, sammenlignet med andre næringer.

• 19 prosent opplever at krav fra familien virker negativt på arbeidet, sammenlignet med 26 prosent i 2001.

• Menn og de som har omsorg for barn eller syke voksne, pleietrengende eldre etc. opplever i større grad enn arbeidstakere generelt at krav fra familien virker inn på arbeidet.

• I 2001 var 75 prosent enig eller svarte både og på at de lar familien og privatlivet komme foran arbeidet. I 2007 svarer noe færre, 71 prosent, det samme. Menn samt arbeidstakere med helt eller delvis omsorg for barn svarer dette i større grad.

• Flere enn før, 27 prosent i 2001 sammenlignet med 31 prosent i 2007, opplever at problemer i familien virker negativt inn på arbeidet.

Tidsklemma: Oppsummering

• Litt flere enn før opplever et konstant tidspress for å komme hjem. Dette gjelder i hovedsak de som har helt eller delvis omsorg for barn, eller helt eller delvis omsorg for syke voksne, pleietrengende eldre etc.

• Selv om arbeidstakere med omsorg for barn opplever tidsklemma arbeider de ikke færre timer i uken enn de som ikke har omsorg for barn. De som har omsorg for barn ønsker i noe større grad endringer i arbeidstiden (stillingsprosent). 11 prosent av menn med omsorg for barn ønsker å redusere sin stillingsprosent, sammenlignet med 14 prosent blant kvinner med omsorg for barn.

• Det er ingen forskjell mellom arbeidstakere med og uten omsorg for barn når det gjelder andelen som har fleksitid. De som har omsorg for barn ønsker heller ikke fleksitid i større grad enn de som ikke har et slikt omsorgsansvar.

KAPITTEL 8 HELSE OG ARBEID

Trivsel, stress, overskudd: Oppsummering

• De fleste er tilfreds med jobben de har. Flere er tilfreds i 2007, sammenlignet med i 2001.

• Det er de samme forholdene som stresser arbeidstakerne i 2007, som det var i 2001. Arbeidsmengde, tidspress og stress knyttet til det å gjøre feil er mest stressende.

• Enkelte kilder til stress er uaktuelle problemstillinger for mange. Over en av fem arbeidstakere opplever ikke at stress knyttet til å bli forflyttet, til å forsøke å bli forfremmet, til å lede mennesker eller til konflikter mellom yrkesgrupper er en aktuell problemstilling.

• Unge og eldre arbeidstakere, samt personer med grunnskole eller videregående som høyeste utdanning, er i klart mindre grad stresset av forhold knyttet til selve arbeidet. Ledere er mer stresset på grunn av selve arbeidet. Videre er de som er stresset av forhold direkte relatert til jobben i seg selv eller på grunn av sosiale arbeidsrelasjoner i mindre grad tilfreds med jobben de har. Det er et lavere stressnivå knyttet til selve arbeidet (arbeidsmengde, tidspress med mer) i varehandelen og bygg- og anleggsnæringen.

• Arbeidstakere flest opplever at jobben er med på å gi dem overskudd. Spesielt gjelder dette fordi arbeidstakerne opplever å gjøre et meningsfullt arbeid, og fordi det sosiale miljøet på jobben er godt.

Helseplager, tilrettelegging og sykefravær: Oppsummering

• Minst 15 prosent av arbeidstakerne har behov for tilrettelegging i form av fysiske hjelpemidler, endringer i arbeidstiden eller arbeidsoppgaver. Kvinner har større behov for dette enn menn, og jo eldre arbeidstakerne er, jo større andel har behov for dette.

• 54 prosent av de som har behov for tilrettelegging har en tilrettelagt arbeidssituasjon. Imidlertid opplever halvparten av disse at de har behov for mer tilrettelegging enn de får. Det betyr at nær 75 prosent har et behov for tilrettelegging som ikke møtes.

• Arbeidet har for mange en negativ innvirkning på deres helse. Spesielt opplever mange, om lag 30 prosent, at arbeidet har ført til muskelsmerter i skuldre eller nakke. Om lag 20 prosent opplever at arbeidet har ført til stress, ryggsmerter eller muskelsmerter i armene.

• Færre opplever at stress, generell tretthet og hodepine har en negativ innvirkning på deres helse i 2007, sammenlignet med i 2001.

• 20 prosent av arbeidstakerne oppgir at det har skjedd arbeidsulykker på arbeidsplassen som krevde legebesøk eller behandling de siste 12 månedene.

• 17 prosent av arbeidstakerne har hatt sykefravær som helt eller delvis skyldes forhold ved arbeidsplassen de siste 12 månedene. Kvinner, arbeidstakere i offentlig sektor, og skift eller turnusarbeidere er spesielt utsatt. Arbeidstakere i helse og sosialnæringene er mer utsatt for dette enn arbeidstakere generelt. På den andre siden opplever en lavere andel i finansiell tjenesteyting, eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet, offentlig forvaltning og industrien slikt sykefravær.