Landsorganisasjonen i Norge

Arbeids- og sosialpolitikk

Innstramminger løser ikke problemet

- Regjeringen har gjort for lite for å styrke arbeidsinkluderingen. Innstramminger i ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP) løser ikke hovedproblemet med ordningen, sier LO-sekretær Trude Tinnlund.

I dag vedtok LOs sekretariat sitt høringssvar til Forslag til endringer i forskrift om Arbeidsavklaringspenger. Endringene innebærer en smalere inngang til ordningen, kortere ordinær maksimaltid på ordningen og økte arbeidsinsentiver.

Les LOs høringsbrev

- Hovedproblemet med AAP er manglende og tett oppfølging av mottakerne, en gruppe mennesker som ofte har store og mangefasetterte problemer.

- LO har lenge etterlyst en mer omfattende bruk av kvalifiserte arbeidsmarkedstiltak, satsing på kompetanseheving og adekvate behandlingstilbud. Det hadde gitt den ønskede effekten og styrket arbeidsinkluderingen, sier Tinnlund.

I høringsnotatet fra Arbeids- og sosialdepartementet inngår forslag som følger opp de allerede vedtatte lovendringene:
• Definisjon av arbeidsrettet tiltak.
Å gjennomføre et slikt tiltak er sentralt for rett til AAP. Det foreslås at et arbeidsrettet tiltak kan være et arbeidsmarkedstiltak, etablering av egen virksomhet og aktiviteter i regi av offentlige og private aktører, som er egnet til å styrke mottakerens mulighet for overgang til arbeid.
• Reduksjon av AAP ved brudd på nærmere bestemte aktivitetsplikter.
Det foreslås at AAP skal reduseres tilsvarende en dags ytelse dersom personen unnlater å møte til Arbeids- og velferdsetaten, møte som avtalt på et arbeidsrettet tiltak, behandling eller utredning, og gi de opplysninger og levere de dokumenter som etaten krever framlagt. Dersom mottakeren hadde rimelig grunn til ikke å oppfylle aktivitetsplikten, skal reduksjonen i ytelsen tilbakeføres. Det foreslås ikke å innføre sanksjonene over hele landet fra 2018, men at noen fylker blir evaluert først. Vedtak om reduksjon skal ikke kunne ankes til Trygderetten. For mer alvorlige brudd på aktivitetsplikt kan ytelsen stanses, unntatt når det eksisterer sterke velferdsgrunner. Slikt fravær kan maksimalt være ti virkedager per kalenderår.
• Fortsettelse i den opprinnelige stønadsperioden.
For personer som har avsluttet AAP før maksimal periode og som kommer inn igjen før det har gått 52 uker, foreslås det at de skal fortsette i den opprinnelige stønadsperioden.
• Overgangsregler
I tillegg foreslår departementet å regulere i forskrift en del av gjeldende rett som
i dag kun framgår av Arbeids- og velferdsetatens rundskriv, samt av gjeldende
praksis.

I forskriftsforslaget inngår også enkeltforslag LO vurderer som problematiske:
• Vi er sterkt i tvil om sanksjonene og innstrammingene som søkes innført knyttet til fravær fra fastlagt aktivitet, bidrar til målet om å bedre arbeidsinkluderingen og få folk raskere i arbeid. Brukt på en nennsom måte kan slike insitamenter muligens fungere, alternativt kan de bidra til å forverre den økonomiske og sosiale situasjonen for allerede utsatte grupper og bidra til økt ulikhet i samfunnet. Her vil evalueringen av forsøket i noen fylker bli viktig. Videre; grensen på ti virkedager for fravær av velferdsgrunner før ytelsen stoppes bør utvides.
• Det er også potensielle problemer knyttet til rettssikkerheten ved forskriftsforslaget. Vi reagerer på prinsippet departementet taler for, om etterbetaling av ytelsen dersom det er rimelig grunn til det. Dette bryter med prinsippet om at den enkelte er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Det at muligheten for å anke til Trygderetten bortfaller i slike tilfeller, kan også representere et mulig rettssikkerhetsproblem.
• Vi mener det er positivt at deltakelse i frivillig arbeid også kan gi rett til arbeidsavklaringspenger, men slike aktiviteter må ikke erstatte mer arbeids- og ytelsesrettede aktiviteter. Det kan være særlig viktig med tett oppfølging fra NAV der aktivitet og tiltak organiseres på frivillig basis.
• Vi går i mot forslaget om at arbeidsinntekt ved siden av AAP også kan avkortes gjennom en vurdering av hvor mye den enkelte kunne ha vært i arbeid, ikke bare ut fra hvor mye han eller hun faktisk arbeider. Slike skjønnsmessige vurderinger bør ikke ligge til grunn for det som kan bli en vanskeligere livssituasjon for mottakeren.

Flere aktuelle saker

Se alle artikler