Landsorganisasjonen i Norge

Valg 2017
Stortinget

Høyresidens skitne spinn

- Det er lenge siden det ble spådd at høyresiden ville gyve løs på Arbeiderpartiets leder, og gjøre det til en sentral strategi i valgkampen. Oppslaget i Finansavisen i går er bare det siste eksemplet, skriver Wegard Harsvik, leder samfunnskontakt og strategisk arbeid i LO i dagens Klassekampen.

Kronikken sto på trykk i Klassekampen 24. august. Les kronikken i sin helhet her

Høyresidens skitne spinn

Det er lenge siden det ble spådd at høyresiden ville gyve løs på Arbeiderpartiets leder, og gjøre det til en sentral strategi i valgkampen. Oppslaget i Finansavisen i går er bare det siste eksemplet. Det har ingen ting med Jonas Gahr Støre å gjøre, og vil ramme enhver statsministerkandidat fra venstresiden. Dette er nemlig høyresidens modus operandi i de aller fleste land.

Det er ikke noe ønske om høyrepolitikk i befolkningen derfor vil man at valgkampen skal handle om andre ting. Som «Team Erna» og «Stang inn». Høyre har lang tradisjon for å lære av sine søsterparti Republikanerne og Toryene, slik også sosialdemokrater henter inspirasjon fra meningsfeller i resten av verden.

Fremskrittspartiet har de siste årene bygd opp et nettverk av samarbeidspartnere internasjonalt. En viktig erfaring har den samlede norske høyresiden fått med seg hjem: «Når skitne valgkamper blir mer vanlige, er det fordi de faktisk fungerer», har Frps tidligere statssekretær Ove Vanebo slått fast. Aftenposten avslørte for halvannet år siden hvordan høyrepartiene bevisst jobber med negativ kampanje. Avisa som selv oppfordret folk til å stemme borgerlig ved siste valg hadde gjennom flere måneder snakket med det de kaller «strateger i regjeringspartiene». Høyre og Frp kan være uenige i mye men «Høyt opp i begge partier er man enige om at det er en suksessoppskrift å stemple Ap og Støre».

En rask sjekk på arkivtjenesten Retriever etter artikler som forbinder Støre med begrepene tåkefyrste, uklar, utydelig og vingle, viste en eksplosjonsaktig øking i løpet av 2015, nærmere bestemt etter Aps landsmøte. Fra 84 artikler i 2014 til 257 i løpet av 2015 og 302 i 2016. Hittil i år er Støre oppe i 261 treff, det går mot rekord. Men det er allerede flere år siden man i tidsskriftet Minerva fant artikler fra Høyre-folk som ville ha tøft skyts mot Jonas Gahr Støre. Han var for populær i brede lag av folket, noe måtte gjøres med det. Med tanke på framtida var det på tide å ta fatt i det man kalte «Støre-diggingens strategiske utfordring». Små, giftige dråper skaper til slutt en flod som skader tilliten til den som kampanjen rettes mot. I Sverige tapte Sosialdemokratene valget i 2010. Den svenske høyresiden lyktes i å gjøre valget til et spørsmål om Reinfeldt eller Sahlin, «et av de tydeligste personvalg i historien», som Moderatenes reklamebyrå oppsummerte det.

Høyresiden, med støtte fra Sverigedemokraterna, vant valget i 2010, på tross av at det i politiske spørsmål hadde skjedd en tydelig venstredreining i befolkningen. Færre ville kutte i sosiale overføringer, færre ønsket mer markedsøkonomi og nesten 70 prosent ville ha mindre forskjeller. Det viser at venstresida kan vinne debatten om de politiske sakene, men likevel tape flertallet. Høyresiden klarte å få valget til å handle om personer og ikke politikk. Sahlin skåret lenge høyere enn statsminister Reinfeldt, men kombinasjonen av anonyme kampanjer og personangrep rammet henne hardt. Bare i noen få tilfeller greide man i Sverige å avsløre at reklamebyråer som hadde oppdrag fra høyresiden og politikere derfra, sto bak de profesjonelt utførte Youtube-klippene og kjedebrevene. Liknende eksempler er det mange av. I Danmark pågikk det i årevis et etterspill etter høyresidens svertekampanje mot Helle Thorning-Schmidt. Hun ble beskyldt for skattefusk og rykter om en ektemann som «egentlig» var homoseksuell. De politiske motstanderne hennes fikk også spredt bilder av henne med dyre vesker, noe som sørget for tilnavnet «Gucci-Helle».

Det er flere år siden forskere slo fast at Høyres politikere var de som oftest brukte negative budskap. Mange husker nok fortsatt hvordan Gro Harlem Brundtland ble møtt av kampanjer fra Høyre der det het «Bli kvitt`a». Eller frøposene som ble delt ut av samme parti med påtegningen «La Norge spire, ikke Gro igjen». Det er selvsagt ikke tilfeldig når statsminister Erna Solberg, Høyres parlamentariske leder Trond Helleland og finansminister Siv Jensen på ulike tidspunkt krydrer sin kritikk av Arbeiderpartiet med implisitte karakteristikker av Jonas Gahr Støre, ved å vise til at «dette hadde aldri skjedd under Jens». Han er «veik», ifølge Siv Jensen og «unorsk», ifølge Erna Solberg.

Når så også ledende representanter for partiet Høyre har brukt Støres far og familie mot ham, er det en teknikk vi kjenner godt igjen. Det finnes dessverre ingen enkel oppskrift på hvordan man skal forsvare seg mot slike negative og personfokusert kampanjer. Både det å la beskyldninger og karakteristikker bli hengende uten å ta til motmæle, og det å imøtegå påstander og karakteristikker, har konsekvenser. Å slå hardt og høylytt tilbake kan løfte en negativ sak høyere opp på den politiske dagsorden og ikke minst i velgernes bevissthet. Uten at folk får med seg at anklagene er motbevist. I våre dager dekkes det politiske spillet i prinsippet døgnet rundt. Den vanlige holdningen hos dem som jobber med politisk kommunikasjon, er gjerne at ethvert angrep skal slås raskt og øyeblikkelig tilbake. Det kan fortsatt være en god tilnærming, men noen ganger kan det være greit å tenke på motivene bak ? kan hende det er nettopp sterke reaksjoner og mye offentlig debatt motstanderen er ute etter? Det kan være lurt å trekke pusten dypt og tenke seg nøye om. Slikt forsimpler uansett det offentlige ordskiftet. Det bør de som kynisk bruker denne strategien tenke over. Og journalistene bør reflektere over hva som skjer når åpenbar negativ spinn formidles kritikkløst. Det kan være lurt å trekke pusten dypt og tenke seg nøye om. 

Wegard Harsvik, leder samfunnskontakt og strategisk arbeid i LO

Flere aktuelle saker

Se alle artikler