Landsorganisasjonen i Norge

Utdanning
Trude Tinnlund i LOs ledelse Foto: Trond Isaksen

En mer offensiv kompetansepolitikk

Vi ser at ny teknologi, møtt på riktig måte, kan gi velstandsvekst og mer lærende og utviklende jobber, skriver LO-sekretær Trude Tinnlund i LO-aktuelt.

Innlegg er trykket i LO-aktuelt nr. 18/2017. Innlegget er en del av serien "LO-ledelsens spalte". 

LO og flere forbund arrangerte nylig konferansen et Digitalt arbeidsliv. LO har tradisjon for å være en konstruktiv optimist når det gjelder innføring av ny teknologi. Ser man heller ikke nå noen mørke skyer?
LOs positive holdning til ny teknologi hviler på at gevinster og ulemper av teknologiutviklingen og globaliseringen fordeles rettferdig. Vi har bedre verktøy enn mange andre land, i vår koordinerte lønnsdannelse og den norske modellen. Vi ser at ny teknologi møtt på riktig måte, kan gi velstandsvekst og mer lærende og utviklende jobber.

Men vårt inntektsfordelingssystem er under press. Organisasjonsgraden faller - særlig i privat sektor - og regjeringen er for passiv i møte med et arbeidsliv i rask endring. Vi ser tegn til at et lavlønnsspor er i ferd med å feste seg i lite organiserte deler av arbeidslivet. Vi må ha en langt mer offensiv arbeidslivs- og kompetansepolitikk for å motvirke negative sider av globalisering og ny teknologi. Hvis ikke risikerer vi å få en sterk polarisering i arbeidslivet, økt arbeidsløshet og ulikhet som vi har sett i flere andre land, som USA og Storbritannia. Der har vi også sett hvordan det kan resultere i sosial uro, og nasjonalistiske og proteksjonistiske tilbakeslag.

Undersøkelser tyder på at Norge ikke ligger i tet når det gjelder kompetanse og digitalisering. Hvordan vurderer LO dette og hva må eventuelt gjøres?
Vi kjenner oss ikke igjen i denne beskrivelsen. I flere barometre rangeres Norge som et av verdens mest digitaliserte land. Vi har en godt utdannet befolkning og vi skårer høyt på ferdigheter og læring i arbeidslivet. Vi har produktivitet i verdenstoppen, fellesskapsfinansiert utdanning, og små lønnsforskjeller som gir virksomhetene insentiver til løpende oppgradering av ansattes kompetanse.

Likevel er det en jobb å gjøre. Over en halv million voksne har grunnskole som høyeste utdanningsnivå, 400 000 har svake målte lese- og skriveferdigheter, 800 000 skårer lavt i problemløsning i IKT-miljø. Det er særlig i innvandrertunge yrkesfaglige deler av arbeidslivet vi ser et kompetanseetterslep. Nær 100 000 under 30 år er verken i arbeid eller utdanning, og om lag halvparten mangler fullført videregående opplæring. Vi har den laveste andelen i jobb på 20 år, og manglende kompetanse bidrar til utstøting og for svak inkludering. God grunnkompetanse er helt sentralt for at den enkelte skal kunne takle et arbeidsliv med sterkere endringstakt.

Ny nasjonal strategi for kompetansepolitikk kan bli et av våre viktigste redskaper framover, hvis regjeringen følger opp med reell vilje til å prioritere kompetanse i budsjettene. Det haster med å komme i gang med treparts bransjeprogram og fagskolen bør få et særskilt ansvar for etter- og videreutdanning av digitale ferdigheter blant fagarbeidere.

Og så er det viktig at regjeringen, sammen med partene i arbeidslivet, bidrar til å styrke det organiserte, seriøse arbeidslivet.

Vil det være plass i arbeidslivet til alle dem som ikke har "god nok" kompetanse?
Det er bred enighet om at store deler av arbeidslivet i Norge er både helse- og kompetansefremmende. Mer enn i andre land kan arbeidslivet dermed fungere som et virkemiddel i politikk for å bidra til høy inkludering og integrering. For de som har for svak kompetanse til å tilfredsstille arbeidslivets krav, kan det være nødvendig med støtte fra det offentlige i en overgangsperiode. LO har blant annet tatt til orde for langt mer bruk av lønnstilskudd i kombinasjon med opplæring/utdanning.  

Flere aktuelle saker

Se alle artikler