Landsorganisasjonen i Norge

Norsk økonomi

Feil å fjerne formuesskatten

- Kutt i formuesskatt virker ikke på investeringer. I stedet rammes skattemoralen og bærekraften i den norske velferdsstaten, skriver LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad i Dagens Næringsliv.

LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad hadde kronikk om formueskattens betydning for norsk økonomi på trykk i Dagens Næringsliv 22. august. Les kronikken i sin helhet her.

Feil å fjerne formueskatten

Kutt i formuesskatt virker ikke på investeringer. I stedet rammes skattemoralen og bærekraften i den norske velferdsstaten.
Vi trenger et effektivt skattesystem der de som har mest, skal betale mest. Det er avgjørende for skattesystemets legitimitet og fordelingsegenskaper at skatten man betaler står i forhold til reell inntekt og formue.

Gjennom de siste fire årene har Norge hatt en regjering som har lagt stor vekt på å kutte skattene for de aller rikeste blant oss. Det kunne kanskje forsvares å fjerne arveavgiften og kutte i formuesskatten dersom påstandene om økt sysselsetting og økonomisk vekst var riktige. Men skattekuttene er feil medisin mot lav vekst og høy arbeidsledighet.

Pengene brukes ikke på investeringer. I stedet legges de til allerede velfylte pengebinger.

Påstander om at formuesskatten rammer sysselsettingen, er udokumentert og beror på misforståelser om hvordan økonomien fungerer. Både Finansdepartementet og Scheel-utvalget har forklart hvorfor. Årsaken er at kapitalmarkedene i Norge i det store og hele fungerer så godt at det ikke er noe problem å skaffe kapital til lønnsomme investeringer.

I Nasjonalbudsjettet for 2015 står det for eksempel at kutt i formuesskatt bare vil påvirke sparingen og i svært liten grad investeringsnivået. Dette er i samsvar med utredningen fra Scheel-utvalget fra 2014, som skrev at formuesskatten «i begrenset grad» virker negativt på investeringene. Det er ikke kapitalmangel som hemmer investeringene i Norge. Det er lav etterspørsel og negative fremtidsutsikter.

Dersom partiene som ønsker å kutte formuesskatten virkelig var så bekymret for norske bedrifters kapitaltilgang, er det underlig at de blokkerer enhver vurdering av en mye større svakhet ved skattesystemet, nemlig den sterke subsidieringen av eiendom og bolig. Ved å rette opp i dette ville det blitt kanalisert langt mer kapital til norske virksomheter enn ved kutt i formuesskatten.

Mens formuesskatten utgjør 7,5 milliarder kroner, øker boligverdiene med rundt 180 milliarder kroner årlig. På ti år var økningen svimlende 1744 milliarder kroner. Dette er over fem ganger så mye som investeringene i hele norsk industri. Den manglende interessen for dette er nok at det er skatteletten som egentlig er det viktige, og ikke bedrifters kapitalbehov.

At formuesskatten treffer svært godt fordelingsmessig, er overbevisende dokumentert. Statsministeren sier formuesskatten ikke påvirker fordelingen, fordi den samlet sett er forsvinnende liten sammenlignet med lønnsinntekt. Dette er en dårlig sammenligning. Man må selvsagt se fordelingsvirkningen i forhold til skattebeløpet, ikke i forhold til annen inntekt. Da blir det åpenbart at formuesskatten er den mest omfordelende av nær sagt alle skattetyper.

Det er lite som kan kompensere for fordelingsvirkningene av å fjerne formuesskatten. Høy inntekt og høy formue henger nøye sammen, fordi formue skaper kapitalinntekt. Den franske samfunnsøkonomen Thomas Piketty har vist hvordan kapitalavkastningen gjennomgående er høyere enn lønnsveksten, og at dette er hovedårsaken til økende forskjeller i vestlige land.

Formuesskatten sikrer at de med store formuer bidrar med en andel til fellesskapet, selv om rike eiere ofte kan ha null i regnskapsmessig skattbar inntekt i enkelt år.

Forslaget om fjerning av formuesskatt på såkalt arbeidende kapital kan umiddelbart høres fornuftig ut. Dette er imidlertid vurdert en rekke ganger tidligere ? og avvist. Enten fordi det i praksis betyr fjerning av skatten, eller fordi det skaper store muligheter for omgåelser.

NHO hevder at bedriftene vil ansette flere personer hvis de slipper å betale formuesskatten. Det baseres ikke på forskning, men på en egenregissert spørreundersøkelser blant medlemmene.

Hvis man spurte LOs medlemmer, lønnstagerne, om de ønsket lavere skatt for seg selv, ville de fleste svare det samme.

I flere av de eksemplene NHO har trukket frem i sin årelange kampanje mot formuesskatten fremheves behovet for å ta ut utbytte for at eierne skal kunne betale formuesskatten. Det har vist seg at disse i hovedsak har vært basert på misforståelser.

For inntektsårene 2016 og 2017 er det innført betalingsutsettelse av formuesskatten i to år for eiere av virksomheter med negativt resultat i årsregnskapet for kalenderåret før inntektsåret, men ordningen er i liten grad benyttet, og kun 58 med registrert formue har søkt. Dermed faller et påskudd for å fjerne formuesskatten bort.

Vi trenger et bredt skattegrunnlag for å sikre velferdsstaten. Da kan vi ikke binde opp fremtidige regjeringer med varig reduserte inntekter. I en tid hvor sysselsettingen har sviktet fundamentalt, må vi dessuten bruke alt ledig rom på statsbudsjettene til en stimulansepolitikk som fungerer.

Vi har ikke lenger råd til virkningsløs symbolpolitikk.

Hvis de som har aller mest å rutte med skal slippe å betale skatt, vil det være vanskelig over tid å få aksept blant vanlige folk for et skattenivå som kan bære morgendagens velferdsstat. Det er vanskelig for LO å be medlemmene om å vise ansvarlighet i kommende lønnsoppgjør hvis antallet nullskattytere på toppen øker. Da må LOs medlemmer være overbevist om at de ikke bærer samfunnsbyrden alene ? men deler den med dem som har mest.

Alle skal med, også når regningene skal betales.

Roger Bjørnstad, sjeføkonom i LO

Flere aktuelle saker

Se alle artikler