Landsorganisasjonen i Norge

Norsk økonomi
LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad innledet i dag om forholdet mellom digitalisering og den norske modellen på LO IKT-konferansen.

Desto mer norsk modell, jo høyere krav til kompetanse

- Den norske økonomiske modellen har vært en suksess. Den har skapt høy velstand, mange som deltar i arbeidslivet og stor grad av likhet og tillit i det norske samfunnet, sier LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad.

I dag innledet han om forholdet mellom digitalisering og den norske modellen på LO IKT-konferansen 2017.

Temaet for konferansen er det digitale arbeidslivet. Kravet til kunnskap og kompetanse har økt i ekspressfart, og det har økt mer i Norge enn i mange andre land. To krefter har slått spesielt sterkt inn: Internasjonal arbeidsdeling og teknologiutviklingen. Begge deler har ført til en sterk reduksjon i behovet for ufaglært og lavt utdannet arbeidskraft.

- Den norske arbeidslivsmodellen evner å utnytte globaliseringens og teknologiens fordeler for økonomisk vekst og velstand, og samtidig beskytte befolkningen for dens negative sider. Norge har derfor både blitt et av verdens mest åpne og likestilte samfunn.

Et forhold som gjør at utdanning og kompetanse har en sentral plass i norsk arbeidslivspolitikk er at det gjennom trepartssamarbeidet er etablert et rammeverk for lønnsfastsettelsen, og der norsk arbeidsliv kjennetegnes av et høyt lønnsnivå med en minstelønnsgaranti.

- Dette systemet kan kun legitimeres gjennom høy effektivitet og produktivitet, både hos de med lavest kompetanse og for virksomhetene totalt sett. I dette ligger det også at arbeidsgiverne har sterke insentiver for å sikre at ansatte har høy kompetanse, forklarer Bjørnstad.

Sentral og koordinert lønnsdannelse er kjernen i den norske økonomiske modellen. Den har vært vellykket, men er likevel ikke særlig holdbar dersom det norske folk ikke hadde tilegnet seg stadig mer kompetanse i et stadig raskere tempo. Modellen skaper høy velstand blant annet fordi den avskaffer lavproduktive arbeidsplasser.

- Dersom vi ikke hadde klart å oppgradere kompetansen i samme tempo, ville krefter som ønsker å forlate modellen vunnet fram. Klarer ikke modellen å skaffe jobb til alle, er modellen ikke bærekraftig. Derfor er kompetansepolitikken trolig det viktigste politikkområdet i årene framover, avslutter LOs sjeføkonom.

Flere aktuelle saker

Se alle artikler