Landsorganisasjonen i Norge

Peggy Hessen Følsvik i LOs ledelse Foto: Trond Isaksen

Viktige seire settes tilbake i ny lov

I dag har Stortinget åpen høring om regjeringens forslag til ny felles likestillings- og diskrimineringslov og en ny organisering av håndhevingsapparatet. Sluttresultatet blir ikke et "bedre vern for alle", men at viktige seire settes tilbake.

Publisert 09.05.17 Av:

Kronikken er skrevet av LO-sekretær Peggy Hessen Følsvik og Unio-leder Ragnhild Lied. ble publisert på Dagsavisen Nye Meninger 9. mai 2017. 

Selve lovforslaget inneholder flere endringer som vi isolert sett er positive til. Men ingen av dem opphever de grunnleggende problemene ved å slå sammen fire diskrimineringslover, på ulike diskrimineringsgrunnlag, til en felles lov.

Vi vil særlig fremheve tre endringsforslag som vil sette arbeidet for likestilling tilbake:

For det første foreslås det nå, at loven skal ha unntak for "familieliv og andre rent personlige forhold". At Likestillingsloven skulle gjelde også i privatlivet, var en viktig seier da Likestillingsloven ble vedtatt i 1978. Å gå tilbake på dette nå, vil være et helt feil signal, ikke minst  i den internasjonale likestillingskampen.

For det andre foreslås det å svekke det viktigste strukturelle virkemiddelet i loven i dag, det som kalles Aktivitets- og redegjørelsesplikten. Her foreslås det å fjerne redegjørelsesplikten. Dermed vil bedrifter, som ellers rapporterer på en rekke områder, ikke lenger  ha noe krav til å dokumentere status på likestillingsområdet og eventuelle tiltak som er gjennomført eller planlagt. 

Og for det tredje, foreslås det en omorganisering av håndhevingsapparatet, som rammer Likestillings- og diskrimineringsombudet hardt. For det første, fratas ombudet ansvar for lovhåndheving. Videre, foreslås det å kutte antall ansatte hos ombudet med et langt flere enn de som jobber med lovhåndheving i dag. Det vil blant annet ramme ombudets viktige pådriverarbeid.

Et formål med forslaget er ifølge lovproposisjonen et mer enhetlig vern. Alle diskrimineringsgrunnlag skal ha "samme" beskyttelse. Men det er vesentlige forskjeller i diskriminering mellom ulike diskrimineringsgrunnlag. I FN har vi ulike konvensjoner – som tar høyde for dette. I tillegg kommer at kjønn er en faktor som går på tvers av alle diskrimineringsgrunnlag.

Vi så det i Graverutvalgets første utredning om felles lovverk, vi så det i forslaget som regjeringen sendte på høring i 2015, og vi ser det nå: Når alle skal skjæres over en kam, svekkes lovverket på de områdene som har de sterkeste bestemmelsene. Dette rammer først og fremst likestillingslovgivningen, fordi det er her vi har lengst og sterkest tradisjoner.

Likestillingsloven er gullstandarden i norsk likestillings- og diskrimineringslovgivning. Å fjerne den, svekker også grunnlaget for å utvikle et sterkere og bedre diskrimineringsvern på andre områder.

Forslaget om felles lov bør nå skrotes en gang for alle. I stedet må vi heller enes om å styrke lovgivningen gjennom å forbedre de eksisterende lovene.

Flere aktuelle saker

Se alle artikler