Landsorganisasjonen i Norge

DEFS-kongress 2015
Lederne i LO, Unio og YS skriver i dag og viktigheten av europeisk fagbevegelse i Klassekampen. (Foto: Trond Isaksen)

Kronikk: Fagbevegelse, en motkraft

En strerk, samlet fagbevegelse er avgjørende for å kunne løse de utfordringene Europa nå står overfor, skriver lederne i LO, Unio og YS Klassekampen.

Velferden krymper og ulikhetene vokser i Europa. Fagbevegelsen kan være en motkraft til denne utviklingen. Det krever økt forståelse om fagbevegelsens samfunnsmessige rolle.

500 fagforeningsledere møtes i Paris

Organisasjonsgraden i Europa er nå på knappe 25 prosent av arbeidsstyrken, og mange steder er den vesentlig lavere enn det. Dette krever fornying og nye strategier, særlig med tanke på rekruttering. Fagbevegelsen må være attraktiv for ungdom, og for de voksende grupper med høyere utdanning. 

Høy arbeidsløshet og større økonomisk ulikhet
Historien om europeisk fagbevegelse er historien om visjonære bevegelser som kombinerte økonomisk framgang med viktige samfunnsendringer og velferdsreformer. I 1948 ble Storbritannias nasjonale helsetjeneste gratis tilgjengelig for alle. Grunnlaget ble lagt noen år tidligere da britisk fagbevegelse, TUC, pekte på de skjevheter i helsetilbudet til vanlige folk. Resultatet ble den såkalte Beveridge-rapporten, som la grunnlaget for den britiske velferdsstaten. 

I mange land la konsensus mellom de store partiene og partene i arbeidslivet grunnlag for både økonomisk vekst og en rekker store velferdsreformer etter krigen. Over hele Vest-Europa var fagbevegelsen en viktig partner i framveksten av gode velferdsordninger for økonomisk framgang. Hånd i hånd med økende antall medlemstall, og dermed stigende organisasjonensgrad, bidro fagbevegelsen til sosial utjevning i land etter land.

Den økonomiske politikken i EU har de siste årene har vært preget av kutt og innstramminger i offentlige budsjetter. Samtidig har vi sett innskrenkninger i streikeretten, mindre rett til kollektive forhandliger, mer midlertidige tilsettingsforhold. Alt dette er politikk som bidrar til redusert organisasjonsgrad.  Eurokrisen har forsterket denne prosessen. 

Mer usikkerhet for millioner av mennesker
Resultatet er både vedvarende høy arbeidsløshet og større økonomisk ulikhet. For gjennomgående er det slik at land med lav grad av organisering har høy grad av inntektsulikhet. I land etter land har framveksten av mer midlertidige ansettelser, mer deltid og en kraftigere todeling i arbeidsmarkedet, gjort livet mer usikkert for millioner av mennesker.

Vi ser også en økning i ulovlig virksomhet i arbeidslivet. Her hjemme har partene intensivert kampen mot arbeidslivskriminalitet, som svart økonomi, svart arbeid og skatteunndragelser. En koordinert og samlet innsats mot arbeidslivskriminalitet og korrupsjon er også nødvendig i eurpoa, som en forutsetning for vekst og sunn økonomi.

Fagbevegelsen møtes til kongress i Paris 
Dette er situasjonen når europeisk fagbevegelse møtes til kongress i Paris i slutten av september. Arbeidet for et mer rettferdig arbeidsliv er en av hovedsakene for kongressen - nettopp fordi vi ser at dette er grunnlaget for å løse andre og avgjørende utfordringer Europa og verdens står overfor. 

Ett eksempel er flyktningsituasjonen. Et godt og anstendig arbeidsliv er viktig for å møte det antallet av flyktninger som kommer til Europa nå. Trygge jobber integrerer flyktningene i arbeids- og samfunnsliv, og mange av dem som kommer vil bli viktige bidragsytere til arbeidsliv og velferd. Dette stiller også krav til arbeidsgiversiden i Europa. For dersom økt migrasjon fører til svekkede rettigheter og reduserte lønninger, vil det skape en sosial uto som ingen er tjent med. 

I desember starter klimaforhandlingene - også i Paris. Dette er et annet eksempel på utfordringene der fagbevegelsen kan spille en viktig og konstruktiv rolle. Skal man lykkes med å nå klimamålene, er abreidstakerne avgjørende medspillere. 

Fagbevegelsen kan og vil bidra i arbeidet for det grønne skiftet. Det ligger da i kortene at fagbevegelsen krever at overgangen til er grønnere samfunn skjer på en måte som innebærer medbestemmelse, involvering og sikkerhet knyttet til at et grønt skifte gir nye kvalitetsjobber. 

Fagbevegelsen må styrke sin stilling
Mange av de utfordringene som europeisk fagbevegelse møter er overnasjonale og møtes best med et internasjonalt samarbeide, også for fagbevegelsen. Likevel må europeisk fagbevegelse først og fremst styrke sin stilling i det enkelte land. Uten det kan man ikke vente gjennomslag på europeisk nivå. 

I begynnelsen av oktober møtes europeisk fagbevegelse i Paris til den 13. kongressen til European Trade Union Conferedation (ETUC). Arbeidet for et mer rettferdig arbeidsliv starter der. Gjennom ETUC har norsk fagbevegelse muligheten til å påvirke EU i en mer sosialt rettferdig retning.

Vi må ta Jean-Claude Juncker, Europakomminsjonens nye president på ordet da han tidligere i år argumenterte for å styrke den sosiale dialogen mellom EU og partene i arbeidslivet.

Grunnlaget for en ny, offensiv strategi må legges under ETUC-kongressen i Paris. 

Gerd Kristiansen, leder i LO
Anders Folkestad, leder i Unio
Jorunn Berland, leder i YS

Kronikken sto på trykk i Klassekampen, fredag 25. september 2015 

Flere aktuelle saker

Se alle artikler