Landsorganisasjonen i Norge

Arbeidsrett
Tor-Arne Solbakken, nestleder i LO Foto: Trond Isaksen

Holship-saken i Høyesterett

Høyesterettsavgjørelsen i Holship-saken er konkret rettet mot Rammeavtalens system med fortrinnsrett for arbeidstakere utenfor den tariffbundne bedrift, og vil ikke ha betydning for øvrige tariffavtaler i Norge, skriver LOs nestleder Tor-Arne Solbakken i en kronikk i FriFagbevegelse.

Publisert 21.12.16 Av:

Les kronikken i sin helhet her


Holship-saken i Høyesterett

Høyesterettsavgjørelsen i Holship-saken er konkret rettet mot Rammeavtalens system med fortrinnsrett for arbeidstakere utenfor den tariffbundne bedrift, og vil ikke ha betydning for øvrige tariffavtaler i Norge.

Saken i Høyesterett gjaldt lovligheten av en varslet boikott fra Norsk Transportarbeiderforbund overfor Holship Norge AS, for å få tilslutning til krav om tariffavtale for losse- og lastarbeidere i havnene – Rammeavtalen.

Rammeavtalen er inngått mellom NHO og NHO Logistikk og Transport på den ene side og LO og Norsk Transportarbeiderforbund på den annen. Holship er ikke medlem av NHO. Den avtalen som NTF har forsøkt å få Holship til å inngå, er dermed en direkteavtale basert på Rammeavtalen.

Holship anførte i retten at den varslede boikotten er ulovlig etter boikottloven § 2 a) og c) og at Rammeavtalen er stridende mot EØS-avtalens bestemmelser om konkurransevridende adferd og bestemmelsen om etableringsrett.

LO var uenig i dette, og anførte at eventuelle begrensninger som måtte følge av EØS-reglene uansett ville være i strid med organisasjonsfriheten, herunder retten til å inngå tariffavtaler og til kollektive tiltak, i 

• Grunnloven § 101/EMK art 11,
• Den europeiske sosialpakt art 6 nr. 2 og 4 og
• ILO konvensjonene 87 og 98

Tariffsystemet i norske havner er av gammel dato – fra 1896, da havnearbeiderne stiftet Norsk Transportarbeiderforbund og fikk i stand en tariffavtale.

Utgangspunktet var at havnearbeiderne fungerte som løsarbeidere, uten sikkerhet for verken arbeid og lønn. De hadde ingen bestemt arbeidsgiver å forholde seg til. Det ble derfor innført en klausul i tariffavtalene som sikret havnearbeiderne fortrinnsrett til losse- og lastearbeid.

Fortrinnsretten administreres i dag av et Administrasjonskontor (laste og lossekontor) hvor arbeidstakerne også er fast ansatt. Administrasjonskontorene skal ikke gi økonomisk utbytte, og har et styre med tre representanter fra arbeidsgiverne og to representanter fra arbeiderne.

Fortrinnsbestemmelsen i Rammeavtalen har vært ansett som ledd i oppfyllelsen av Norges forpliktelser eller ILO-konvensjon nr. 137. Konvensjonen gir fortrinnsrett ved tildeling av havnearbeid til personer som til vanlig er disponible for arbeid som havnearbeidere og som er avhengig av dette arbeid som sin viktigste årlige inn¬tekt.

Boikott er sjelden benyttet som arbeidskampmiddel. Normalt vil en fagforening forfølge et tariffavtalekrav ved hjelp av streik. Boikott er aktuelt når en fagforening ikke har medlemmer i bedriften, f.eks. for å forhindre sosial dumping (svensk og dansk modell). Og også når tariffkravet er fremmet for å få en avtale som gir fortrinnsrett til en type arbeid for arbeidstakere som ikke er ansatt i bedriften.

Høyesterett kom til at Rammeavtalen er i strid med etableringsreglene og at avtalen heller ikke falt inn under tariffunntaket som gjelder ved anvendelse av konkurransereglene. 

Retten la til grunn at:

• Det forelå et grenseoverskridende element ved at Holship er eid av et dansk morselskap
• Fortrinnsretten i Rammeavtalen utgjorde et hinder (en restriksjon) på Holships markedsadgang til å drive med losse- og lastevirksomhet.

Spørsmålet ble da om restriksjonen kunne rettferdiggjøres med grunnlag i tvingende allment hensyn.

Høyesterett aksepterte at kravet om tilslutning til Rammeavtalen har som overordnet målsetting å ivareta arbeidstakerinteresser. Dette ble likevel ikke ansett som tilstrekkelig. En tariffavtalebestemmelse om fortrinnsrett ble ansett som av «irregulær karakter», og det vern om lønns- og arbeidsvilkår som denne gir ble karakterisert som «nokså indirekte». 

Slik Høyesterett ser det, er fortrinnsretten til losse- og lastearbeid i realiteten en form for næringsregulering – den begrenser andre aktørers tilgang til markedet. Fortrinnsretten favoriserer Administrasjonskontorets ansatte, til fortrengsel for andre arbeidstakere. Høyesterett sier:

«Aksjonen skiller seg således fra kollektive aksjoner som har til formål å tvinge en arbeidsgiver til å forbedre egne arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår eller å forhindre en arbeidsgiver fra å si opp egne ansatte.»

Høyesterett konkluderte etter dette med at det primære formålet med boikotten er å hindre Holship i å etablere seg innen laste- og lossevirksomhet i Drammen havn, og at et slikt formål kan ikke rettferdiggjøre restriksjoner på den frie bevegelighet i EØS.

Høyesterett slår også fast at innholdet i Grunnloven § 101 må ta utgangspunkt i EMK artikkel 11 om retten til organisasjonsfrihet. Retten til å forhandle kollektivt og til å treffe kollektive tiltak (streikeretten) har dermed grunnlovsvern, og vil i utgangspunkt gå foran EØS-loven som implementerer EØS-avtalen.  Et inngrep i Rammeavtalen utgjorde i dette tilfellet likevel ikke et brudd med Grunnloven § 101/EMK artikkel 11. 

Dommen i Høyesterett har ingen innvirkning på gjeldende tariffavtaler. LO vil sammen med Norsk Transportarbeiderforbund vurdere hvordan lønns- og arbeidsvilkår i for havnearbeiderne skal ivaretas. 

Tor-Arne Solbakken, nestleder i LO

Flere aktuelle saker

Se alle artikler