Landsorganisasjonen i Norge

Arbeidsmiljø
Foto: Trond Isaksen

Samarbeid – en konkurransefordel

Når 1. mai nærmer seg er det ofte spenningene mellom arbeidstakersida og arbeidsgiversida som står i medienes søkelys. Det skriver LOs Tor-Arne Solbakken og Inger Lise Blyverket i Virke i Dagsavisen.

Innlegget sto på trykk i Dagsavisen 28. april 2017

Ikke unaturlig – saker som lønnsforhandlinger innebærer dragkamp om fordeling. Men organiserte parter finner balanserte løsninger som er bra for alle. Vi har spilleregler som sikrer godt samarbeid og mekanismer for å løse konflikter. Dette viktige fortrinnet er ikke vunnet en gang for alle. Samarbeid må man trene på. Hvis nye virksomheter ikke følger opp med organisering og ryddige partsforhold, vil den norske modellen svekkes. Da kan vi få en utvikling mer lik det vi ser i land med større motsetninger i arbeidslivet, urimelig fordeling, lav tillit og mer utenforskap.

Tre av fire lønnstakere jobber i dag i næringer som vesentlig produserer tjenester, og disse næringenes bidrag til verdiskapingen i Norge er av samme størrelsesorden. Helse og omsorg (20 prosent) og varehandel (13 prosent) er tjenestenæringene med flest ansatte.

Tjenestene som ytes og produseres er nødvendige for at resten av arbeidslivet og samfunnet som sådan skal fungere. De er grunnleggende for alles hverdag. Hvert måltid fordrer lagring, transport og detaljhandel. Barnehager og skoler krever fagpersonale for undervisning, rengjøring og teknisk vedlikehold. Ved sykdom må helsetjenestene fungere.

Alt dette tar vi for gitt. Grunnen til at vi tar det for gitt, er at tjenestene er organisert så bra at de fungerer i hverdagen. I Statens arbeidsmiljøinstitutts (STAMI) «Faktabok om arbeidsmiljø og helse» fremgår det at norske yrkesaktive er blant de yrkesaktive i verden som trives best og er mest motiverte på jobb, og 9 av 10 yrkesaktive oppgir å være fornøyde eller svært fornøyde i sitt arbeid. I Norge har vi gode arbeidsforhold og god helse.

Det gjelder også for tjenestenæringene. Mange virksomheter går godt. Mange ansatte trives og ser sin fremtid her. Ikke minst er det mange som har sin første arbeidsplass og dermed arbeidserfaring innenfor disse bransjene. Mange av arbeidsplassene utmerker seg med å inkludere dem som sliter med å få innpass på arbeidsmarkedet. Det kan gjelde ungdom som har falt ut av skolen, mennesker med innvandrerbakgrunn som ennå ikke har lært seg språket vårt så godt, personer som sliter med fysiske eller psykiske helseplager og trenger tilrettelegging for å kunne yte.

Utfordringer finnes også. Mange av arbeidsplassene er små og dermed er arbeidsmiljøet også lite og sårbart. Noen steder er det mange unge og færre med erfaring på jobb, Som ansatt innenfor tjenesteyting er du i nærkontakt med brukere, kunder, pasienter, klienter osv. Det gjør jobben din både meningsfull og krevende. I noen bransjer er ansatte utsatt for vold og trusler.

Ledere og ansatte har en grunnleggende felles interesse av å finne fornuftige løsninger på organisatoriske og miljømessige utfordringer. Hovedorganisasjonene har mulighet til å bistå lokale parter med kompetanse og økonomisk støtte til slikt samarbeid. Det fordrer at både bedrifter og medarbeidere organiserer seg. Innenfor tjenestenæringene i Norge er organiseringsgraden noen steder svært lav. Når vi vet at «den norske modellen» gir store gevinster for velferd og verdiskaping, er det derfor viktig at flest mulig virksomheter og ansatte slutter opp om denne modellen.

I Norge er avstanden fra de høyest lønte til de som tjener middels og de som tjener minst, lavere enn i nesten alle andre land. Modellen for norsk lønnsdannelse der organiserte parter inngår tariffavtaler som sikrer minstelønnene i hele landet, bidrar til dette. Særlig etter 2004 har arbeidsinnvandring og flyktningtilstrømming gitt nye utfordringer. For den som vil, er det for lett å skaffe arbeidskraft til spottpris, i tillegg til at svart økonomi gir svært ulike konkurransevilkår i enkeltbransjer.

Underbetaling undergraver et seriøst arbeidsliv med trygge ordninger og svekker mulighetene for finansiering av felles velferd. Derfor er det nødvendig å motvirke sosial dumping. Vi tror økt organisasjonsgrad er et godt tiltak, fordi avtaler mellom ansvarlige parter bygger seriøsitet. Oppgaven er krevende. Noen serviceyrker har store innslag av unge som ikke blir på arbeidsplassene lenge, noen yrker har mange innvandrere som ikke alle behersker norsk. Lav organisasjonsgrad både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden gir grobunn for useriøsitet og urimelig konkurranse.

LO har satt i verk en treårig ekstraordinær kampanje for å bedre organiseringen innen tjenestenæringene. Det gjøres en innsats overfor kjøpesentra, renhold, transport, sykehus med mer. Kampanjen handler om å få flere tariffavtaler og medlemmer bak dem. Nøkkelen til å oppnå dette er dyktige tillitsvalgte, som kjenner til lov og avtaleverk og hvordan samarbeidsrelasjoner kan utvikles i arbeidslivet.

Virke er den ledende hovedorganisasjonen for tjenestenæringene, med 20.000 medlemsbedrifter, og arbeider for et ansvarlig og konkurransedyktig næringsliv i Norge. Vår oppgave er å være tett på våre medlemsvirksomheter slik at de til enhver tid opptrer som seriøse og fremtidsrettete arbeidsgivere.

Sammen har vi store muligheter for å sikre et velorganisert framtidsrettet arbeidsliv.

Vi oppfordrer ansatte og eiere i tjenestenæringene til å organisere seg og inngå ryddige avtaler om lønn og arbeidsforhold. Det gir en god plattform for utvikling av virksomhetene – og arbeidslivet generelt.

Flere aktuelle saker

Se alle artikler