Foto: Åsa Maria Mikkelsen

Delingsøkonomien utfordrer det organiserte arbeidslivet

Deletjenester som Airbnb, Nabobil og Amazon Flex kan skape nye arbeidsplasser og mer bærekraftige løsninger, men utfordrer samtidig det organiserte arbeidslivet. Det skriver Sigrun Aasland i Agenda.

Kronikken er skrevet av Sigrun Aasland, Fagsjef i Tankesmien Agenda for magasinet LO Ingeniør. 

Har du som mange andre bestilt ferieboligen hos Airbnb? Eller kjørt drosje hos Über? Kunne du tenke deg å dele bilen din med andre og spare faste utgifter? Hva med å kjøpe skreddersydde tjenester på nett for å arrangere avdelingens neste konferanse? Eller finne en god snekker via mittanbud.no?

Digitalisering kan utløse nye forretningsmuligheter, arbeidsplasser og gi mer bærekraftige løsninger. Smarte løsninger er dessuten helt nødvendig for å løse viktige samfunnsoppgaver – så bra og effektivt som mulig. Men hva er delingsøkonomien egentlig? Og hva betyr den for trygghet i arbeidslivet?

Delingsøkonomien brukes ofte som betegnelse på hvordan digitalisering gir oss nye forretningsmodeller og nye måter å organisere arbeidshverdagen på. Allerede er det slik at verdens største mediebedrift, Facebook, ikke leverer innhold, verdens største taxisselskap, Über, ikke eier biler og verdens største overnattingsleverandør, Airbnb, ikke eier hoteller. Nye verdikjeder får betydning for hva som leveres, hvor det produseres og hvordan det kan beskattes. De siste årene har det vært en sterk vekst i selskaper som har tatt i bruk internett og mobilapplikasjoner for å skape nye digitale markedsplasser. Felles for mange av disse er at de legger til rette for at tjenester kan leveres direkte til forbruker — uten å gå veien om en arbeidsgiver.

Utenom de etablerte markedene
På årets konferanse hos arbeidsgiverforeningen Virke, lovet Erna Solberg at regjeringen vil legge til rette for de nye mulighetene som delingsøkonomien gir. Det er viktig. Regelverket henger ofte et skritt etter den teknologiske utviklingen. For eksempel har det vært uklart om formidling av passasjertransport igjennom Über er lov, siden de som kjører ikke har drosjeløyve.

Er teknologiske endringer begynnelsen på en ny økonomisk tidsalder? Eller en mer brutal kapitalisme med økt sårbarhet i arbeidslivet? Ifølge den britiske økonomiredaktøren for Channel 4 i Storbritannia, Paul Mason, kan delingsøkonomien snu opp ned på kapitalismen, fordi den legger til rette for at folk kan dele og leie det de eier og utføre tjenester for hverandre, uten å gå veien om de etablerte markedene. De ulike formidlingsportaler kan også bidra til mer effektive markeder. 

Et individualisert arbeidsliv
Og hvilke rettigheter har app-arbeiderne? I flere land ser en nå en utvikling i retning av et mer individualisert arbeidsliv hvor flere står alene. En rapport fra det amerikanske research-selskapet Intuit anslår at over 40 prosent av arbeidsmarkedet i USA vil være frilansere i løpet av 2020. Foreløpig er delingsøkonomien i en sped begynnelse i Norge. Men i enkeltbransjer ser vi allerede tydelige trender i retning av at flere står alene i møtet med arbeidslivet og leier ut egen arbeidskraft.

Tidligere UNDP-sjef og nå Brookingsforsker Kemal Dervis og den amerikanske professoren Arun Sundararajan ved Stern School of Business ved New York University, er blant dem som har advart mot økt sårbarhet hos app-arbeiderne og større forskjeller i samfunnet. App-arbeidere står i mange land uten et sosialt sikkerhetsnett siden disse er knyttet til det enkelte arbeidsforhold. I Norge er mange av trygdeordningene universelle. Det gjør de som jobber frilans noe mindre sårbare. Men også i Norge vil de som jobber for seg selv, måtte bære en langt større risiko for variasjoner i inntekt.

Utfordrer det organiserte arbeidslivet
Et mer individualisert arbeidsmarked kan gi økte forskjeller og legge press på de laveste lønningene i arbeidslivet. For noen vil delingsøkonomien innebære større muligheter til å ta styring over egen arbeidshverdag og gi økte inntektsmuligheter. Er det en måte å utnytte restarbeidsevne hos flere på? For andre vil en frilanstilværelse innebære svekkede inntektsmuligheter. De nye plattformene bidrar til sterk priskonkurranse ved at forbruker kan sammenlikne hundrevis av priser. Det er i utgangspunktet bra. Men det innebærer også at de mange app-arbeiderne konkurrerer mot hverandre individuelt.

I Norge har et organisert arbeidsliv med felles lønnsoppgjør og sterke parter gitt små inntektsforskjeller og generelt nøktern lønnsvekst. Lavt utdannet arbeidskraft er relativt dyr, og høyt utdannet arbeidskraft er relativt billig. Det har gjort oss til et av verdens mest teknologisk avanserte arbeidsmarked. En sammenpresset lønnsstruktur kombinert med nøktern lønnspolitikk er mulig gjennom sterke parter i arbeidslivet. Organisasjonsgraden har ligget stabilt på litt over 50 prosent de siste ti årene. Blant unge og i privat sektor ser vi nå at organisasjonsgraden synker. Vi vet også at de som jobber frilans i liten grad er organisert. Hvorfor skal en frilanser organisere seg hvis lønna uansett klareres i lynraske nettauksjoner?

Under radaren
Delingsøkonomien utfordrer også skatteinnkrevingen. En masteroppgave fra NHH skrevet av Kristin Lind Thornes og Vibeke Thuve, finner at verken privatpersonene som tilbyr transport eller leier ut et rom, eller selskapene som formidler tjenestene, betaler skatt. Selskapene som formidler tjenestene, har ingen tilstedeværelse i Norge og er derfor heller ikke skattepliktige her. Siden de som leverer tjenester igjennom formidlingsplattformene ikke er ansatt, er de selv pliktig til å innrapportere sin inntekt. Mange av dem gjør det ikke. Siden de er små og mange opererer i en gråsone mellom deling og næring, går de også fort under radaren til skattemyndighetene.

Krever nye løsninger 
Digitale delingsløsninger er bra. Og dessuten kommet for å bli. Skal vi sikre et trygt og produktivt arbeidsliv med små forskjeller i framtida også, må både politikken og organisasjonene henge med. Både selskapene som formidler tjenester og de som yter tjenestene, må betale skatt. Og arbeidslivsorganisasjonene må finne måter å møte nye næringer og nye arbeidere på. Det vil både den enkelte og samfunnet vårt være tjent med. Delingsøkonomien må også dele.

Flere saker om LO Ingeniør

 

Flere aktuelle saker

Se alle artikler