Foto: Siri Hardeland

Teknologioptimisten

– Vi lever i en tid der befolkningen vokser og trekker mot byene. For norske ingeniører, arkitekter og fagarbeidere som vet hvordan vi strekker kabler, legger rør, og sprer fiber er dette en historisk utfordring og stor mulighet, sier Jonas Gahr Støre, nyvalgt Ap-leder.

Skrevet av Nina Hansen, journalist LO Media. 

Da han ble valgt til ny Ap-leder i sommer heiste Jonas Gahr Støre klima som en av sine fanesaker. Det er nye signaler fra et parti som har stått for et høyt tempo i olje- og gasspolitikken. I dette intervjuet utdyper teknologioptimisten Støre hva slags endringer han ser for seg, og hvilken rolle han mener ingeniørene kan spille.

Det er ikke lett å få til en intervjuavtalen med en så populær mann, men etter noen e-postutvekslinger med hans rådgiver, har vi endelig lykkes i å få en frokostavtale med Arbeiderpartiets nye leder. Støre har lagt bak seg en sommer med mange medieopptreder, han har deltatt i sin første partilederdebatt og også rukket å levere manus til boka «I bevegelse», som kommer ut på Cappelen denne måneden.

- Du snakket varmt om en ny klimasatsing og ble blant annet hyllet av AUFerne på Aps landsmøte. Men hva slags ny politikk fra Ap er det vi kan vente oss nå?

- Jeg opplever ikke det jeg sa på landsmøtet som et brudd med Aps politikk, men at jeg viderefører en tradisjon i et parti som alltid hatt ambisjon om å bygge for framtida, være industriutvikler og forstå hva internasjonal konkurranse betyr for vår evne til å fornye og forbedre. Samtidig mener jeg vi er nødt til å ta klimautfordringene innover oss. Det angår alle, og jeg mener klimaet bør ses på som en ramme rundt all politikk, ikke som en enkeltsak. Vårt ansvar er å lytte til framtiden og oppgradere alle politikkområder. Dette er å bygge landet i et nytt århundre.

– Hvordan skal vi sette klima som en ramme og ikke sak. Mener du at vi skal tenke slik vi har gjort om likestilling?

- Et ganske ulikt tema, men det er paralleller. Ja, jeg mener vi må tenke klima på tvers av alle områder. Vi skal ikke slå oss til ro med at vi har ett klimadepartement. Hensynet til klima må stå på dagsorden i alle departementer. For å understreke det: Jeg har ingen grunn til å si at Solberg-regjeringen ikke er opptatt av klima. Men utfordringer er at klima veldig lett oppleves som satt bort til klima og miljødepartement. Jeg mener klima også hører hjemme i både olje- og energidepartementet, i næringsdepartementet, i kommunaldepartementet og ikke minst bør klima få en mer sentral rolle når det gjelder boligbygging og byutvikling. Jeg nærmer meg dette som en teknologioptimist. Jeg har stor tro på kompetanse, kunnskap og kreativitet som arbeidstakere har i denne sektoren. Tidlig i forrige tiår hadde vi nærmest oppbremsing i utdanning av ingeniører. Den skyter nå fart. Gjennom våre år i regjering tror jeg vi har bidratt til at både interessen for faget og betydningen for samfunnet er vekket.

– Hvilken rolle mener du ingeniørene har i denne jobben?

- På landsmøtet snakket jeg om at vi må bygge landet. Denne gangen skal vi ikke gjenoppbygge landet etter en krig slik de sto foran da de valgte «bygge landet» som slagord 1.mai 1946. Nå skal vi videreutvikle et samfunn i vekst. Vi lever i en tid der befolkningen vokser og trekker mot byene. For norske ingeniører, arkitekter og fagarbeidere som vet hvordan vi strekker kabler, legger rør, og sprer fiber er dette en historisk utfordring og stor mulighet. Hovedstaden vokser med minst 200.000 de neste 15-20 årene. Alle store byer fra Kristiansand til Alta vil oppleve vekst. Jeg mener dette er en historisk mulighet til å snakke om hva slags vekst vi skal ha. Det bør bygges slik at folk kan bo, reise og arbeide ved å reise i hovedsak kollektivt, slik at vekst ikke automatisk betyr mer utslipp. Det blir mer og mer krevende å brygge nye bruer og tunneler, kryssende nett og dette vil kalle på fremragende ingeniørkunst. I tillegg vil det kalle på en spennende utfordring for samfunnsplanlegging. Debatten om hva slags energi vi skal bruke vil også kreve bistand fra ingenører. Selv om vi har vannkraft og ren energi så må vi få dette inn i måten husholdningen og industrien driftes på. Da må vi også utnytte øvrig fornybar energi vi har, som vind og sol. Det er også ingeniørkunst. Vi må vende oss til ingeniørene for dette. Jeg tror også at vi her må få til mer tverrfaglig tekning. Dette handler om å integrere ulike fagfelt og kunnskap  på tvers av yrkesgruppene. Vi må løfte sammen. Dette er det jeg kaller politikkens 2.0, å løfte politiske løsninger til et høyere og mer integrert nivå, slik programmererne gjør når de oppgraderer en smart-telefon.

– Den siste tiden har du fått en del pepper fra blant andre Erna Solberg og folk fra olje- og gassindustrien som bekymrer seg over det du sier om oljeutvinning. Du har blant annet blitt sitert på at du mener det kan bli aktuelt å la en del av oljen og gassen forbli værende under sokkelen av hensyn til klimaet?

- Jeg vil og må stå for det jeg sier, men da må jeg også bli sitert på det jeg har sagt. Jeg synes at noen er blitt litt skvetne og hopper lett på tolkninger, men mange av utspillene har ikke forholdt seg til det jeg har sagt. Ap har spilt på lag med denne industrien i 40 år og vil fortsette med det. Men vår tenking kan ikke stå stille, vi må lytte til ny kunnskap og trekke rette konklusjoner. Det internasjonale energibyrået (IEA) anslår at to tredeler av verdens fossile energiressurser må bli liggende i bakken hvis vi skal unngå farlige klimaendringer. Det er viktig å lytte til dette budskapet. Vi kan ikke være uberørte, men det er ikke dermed slik at den samme brøken skal gjelde for norsk petroleumsutvinning. Jeg mener det vil være et dårlig virkemiddel å vedta en brøk for hva vi ikke skal utvikle på norsk sokkel.

– Hvorfor er du blitt misforstått, tror du?

– Jeg tror uttalelsene om oljeutvinning er blitt feiltolket av aktører som har politisk interesse av å misforstå meg. På den annen side synes jeg det er bra at det blir debatt. Debatt er bra, men alvoret i klimasituasjonen er så stort at jeg mener at når vi får ny kunnskap kan vi ikke være uberørt. Jeg la jo også til i samme setning at norsk gass er en del av svaret. Jeg mener Norge må videreføre gassproduksjonen og videreføre teknologiutviklingen for å redusere utslipp.

– LO vedtok i sommer sin egen klimastrategi. Kommer Ap og LO til å samarbeide tett om dette?

– Vi er to ulike aktører med veldig sammenfallende plattformer. Jeg mener LOs klimastrategi som ble vedtatt i LOs sekretariatet har fått for lite oppmerksomhet. Det spennende med LO er jo at de har et spenn fra Industri Energi til Handel og Kontor, altså representerer de både hun som jobber på vinmonopolet og han som jobber på oljeplattformer. Jeg vet at de bak en slik klimastrategi ligger mange intense diskusjoner, men det er en viktig erklæring og sier at alle må bidra for å nå 2-gradersmålet. Det gjelder også de i olje- og gassektoren. Ap og LO vil samarbeide om dette. Vi er samme bevegelse, men ulike aktører.

– Vil Ap også samarbeide med miljøorganisasjoner  som Naturvernforbundet og andre aktører om klimapolitikken?

– For det første vil jeg anerkjenne den jobben disse organisasjonene gjør. De er veldig viktige aktører i det norske demokratiet. Jeg mener vi alle i politikk, næringsliv og industri gjør klokt i å lytte til dem, men samtidig være fornuftig kritiske til alle som har meninger. Jeg har merket meg at organisasjonen Zero sier de er mer opptatt av hva de er for enn de er imot.Det er et spennende perspektiv.

– Du sa at at oljefondet skal selge seg ut av kull? Vil du også jobbe for at vi skal avvikle kulldrift på Svalbard?

- Jeg ønsker å bli tatt på alvor om det jeg har sagt. Jeg mener at i vurderingen av hva Statens pensjonsfond bør eie, er det på tide å gå ut av å eie rene kullselskaper. Det er det stortingsflertall for, men KrF og Venstre stemte det ned. Ap kommer til å fremme dette forslaget igjen, hvis ikke da fondet allerede har solgt seg ut basert på alminnelige risikovurderinger.Svalbard er i en spesiell situasjon, så når det gjelder Svalbard vil vi ta en helhetsdiskusjon om dette i Stortinget med jevne mellomrom, det kommer sikkert en tid for en ny diskusjon også her.

– Hvordan kombinere olje- og gassavhengighet og reduksjon av klimagassutslipp?

– Vi bygger på en teori og antakelse om at norsk gass til Europa kan bidra til å redusere forbruket av kull. Det mener jeg er en viktig forutsetning. Vi må samtidig forstå at Europa er i en viktig endring når det gjelder energi. I Tyskland gir de både subsidier til fornybare energikilder og gunstige bidrag til kullindustrien. Det er en spagat og i midten blir rett og slett gass satt under press. Her er det viktig at norske utenriks- og energipolitikere jobber internasjonalt for å få ned kullproduksjonen.

Flere aktuelle saker

Se alle artikler