Sterke uavhengige fagbevegelser er en forutsetning for demokrati, respekt for faglige rettigheter, rettferdig fordeling og anstendige lønns- og arbeidsvilkår.
Et kapitalmarked og økonomisk system med svak styring og kontroll, særlig tverrnasjonalt, har ført til finanskrisen Dette er en direkte trussel mot fagbevegelsens grunnleggende målsetninger og livsgrunnlaget til millioner av mennesker. De som er ansvarlige for krisen og tapene går stort sett fri med skyhøye lønninger, bonuser og fallskjermer. Det er de fattige og arbeidsfolk som betaler LO frykter at mer enn 100 millioner mennesker er arbeidsledige innen utgangen av 2009. Ytterligere millioner vil skyves ut i ekstrem fattigdom. Jobbsikkerheten trues, ikke minst i utviklingsland.
Dette rammer utsatte grupper, særlig kvinner. Den sosiale nøden fører til mer menneskehandel, sosial dumping og ytterligere svekkelse av et anstendig arbeidsliv, bygget på menneskerettigheter nedfelt i internasjonale konvensjoner.
Finanskrisen krever en aktiv politikk som innebærer nyregulering av økonomien og sikring av fundamentale rettigheter på globalt plan. Det må bli tettere kontroll av institusjonene, spesielt forholdet mellom utlån og egenkapital og det må komme en felles, effektiv internasjonal regulering. Krisen framtvinger en grunnleggende gjennomgang av sentrale internasjonale institusjoners rolle og rammeverk. I denne prosessen mener LO at FNs rolle må styrkes. FNs organisasjon for arbeidslivsspørsmål ILO har en nøkkelrolle i det internasjonale samarbeidet mellom myndigheter og partene
i arbeidslivet for å sikre faglige rettigheter, skape arbeidsplasser og få til et bærekraftig næringsliv.
IMF og Verdensbanken har gjennom krisepakkene fra de ulike land i verden blitt tilført økonomiske forsterkninger med mange tusen milliarder. Norge har alene bidratt med 30 milliarder. For LO er det viktig at IMF og Verdensbanken ikke stiller krav om liberalisering og privatisering av offentlig sektor og lønnskutt i arbeidslivet til de som søker støtte. LO vil følge utviklingen nøye.
Regjeringens handlingsplan for anstendig arbeid, er spesiell i internasjonal sammenheng. Det er banebrytende at en regjering på denne måten følger opp det viktige arbeidet med ”Decent Work” som ILO har igangsatt. LO krever at planen videreføres inn i en ny stortingsperiode og forventer også at norske virksomheter følger opp.
Respekten for arbeidstakeres rettigheter er en universell menneskerettighet. Til tross for at stadig flere land ratifiserer grunnleggende ILO-konvensjoner, er det fortsatt altfor mange som ikke respekterer dem og følger opp i praksis. Tillitsvalgte trakasseres, forfølges, fengsles og drepes. Kvinnelige arbeidstakere diskrimineres i arbeidslivet. Fortsatt tvinges barn til å arbeide i stedet for å gå på skole.
LO vil fortsette sin kamp mot barnearbeid. Gjennom den internasjonale arbeidstakerorganisasjonen ITUC bidrar LO til at barn får skolegang og ikke havner i slavearbeid eller prostitusjon.
Når norske virksomheter etablerer seg i utlandet, må de ta med sine erfaringer og praksis fra norsk arbeidsliv, med sosial dialog, trepartssamarbeid og respekt for fundamentale rettigheter, som retten til å organisere seg og føre kollektive forhandlinger. Dette er kravet i regjeringens stortingsmelding om samfunnsansvar. Virksomhetene må respektere de lovene som gjelder i det landet de etablerer seg. De må sikre at arbeidstakerne får ei lønn de og familiene deres kan leve av, og at HMS tiltak følges opp.
Faglige rettigheter er avgjørende for rettferdig handel. Spørsmål knyttet til arbeidstakernes rettigheter og den internasjonale kampen for anstendig arbeid må være tema i WTO så vel som andre internasjonale institusjoner og organisasjoner som arbeider med handel. LO vil fortsatt arbeide for at arbeidstakerrettigheter må inkluderes i internasjonale handelsavtaler. WTO står i stampe, og Norge inngår frihandelsavtaler gjennom EFTA-samarbeidet eller bilateralt. LOs krav om faglige rettigheter i disse avtalene må følges opp av myndighetene. Dette er solidaritet i praksis.
I solidaritetssamarbeidet med land i Afrika, Asia, Midt-Østen, Latin-Amerika og land i tidligere Øst- og Sentral Europa legger LO hovedvekten på styrking av faglige rettigheter, organisatorisk kapasitetsbygging, sosial dialog mellom partene i arbeidslivet, og fokus på kvinnenes posisjon i fagbevegelsen Dette vil være de viktigste temaene for solidaritetsarbeidet også i neste kongressperiode. I Romania og Bulgaria setter LO nå i gang et større prosjekt sammen med fagbevegelsen i landene for å få et sterkere
fokus på HMS-arbeidet på noen av de største industriarbeidsplassene. I mange land opererer fagbevegelsen under kår hvor det ikke er mulig å gjennomføre normal fagforeningsaktivitet.
Colombia er verdens farligste land å være fagorganisert i. Bare i 2008 ble 44 medlemmer av fagbevegelsen drept og utallige lemlestet eller trakassert. Oftest går de skyldige fri. LO er dypt bekymret over utviklingen og fortsetter å støtte den colombianske fagbevegelsen i deres kamp mot vold og brudd på grunnleggende faglige rettigheter. LO krever at det i en eventuell frihandelsavtale med Colombia blir referert til arbeidstaker- og menneskerettigheter i sjølve avtaleteksten og at det blir offentlig høring om avtalen.
I Zimbabwe er situasjonen for innbyggerne fremdeles vanskelig; stor arbeidsledighet, brudd på menneskerettighetene og fengsling av aktivister. Regjeringen er midlertidig, og det avtalte nyvalget er nødvendig for å sikre demokratisk legitimitet. Den norske regjeringen må støtte målrettede tiltak for å sikre en bærekraftig og folkelig forankret gjenoppbygging av landet. LO vil fortsette sin solidaritet med fagforeningskamerater i Zimbabwe.
Situasjonen i Vest-Sahara er svært alvorlig. Menneskerettighetsaktivister blir fengslet og trakassert og det er omfattende brudd på organisasjons- og ytringsfriheten. FNs arbeid for å finne fram til en varig og rettferdig politisk løsning som er akseptabel for alle parter må intensiveres. Målet må være at befolkningen får realisert sin rett til selvbestemmelse gjennom en folkeavstemning, i tråd med folkeretten og FNs vedtak. LO ber regjeringen
øke det humanitære hjelpearbeidet for flyktningene i Algerie.
Burma er ett av de mest brutale militærdiktaturer i verden med omfattende brudd på menneskerettigheter. Bruk av slavearbeid er omfattende og det er ikke tillatt å være fagorganisert. Bruk av barnesoldater er utbredt. Over 2100 politiske fanger er fengslet og mange blir utsatt for brutal tortur. Fredsprisvinner Aung San Suu Kyi har vært fanget i husarrest på til sammen 13. året og har sviktende helse. Hun er i dag fengslet. Brudd på faglige og andre menneskerettigheter i Burma må bekjempes.
LO mener at våpenembargo og målrettede sanksjoner mot militærjuntaen er viktig for å presse regimet til forhandlingsbordet og dialog. En fremforhandlet løsning mellom juntaen, opposisjonen og de etniske nasjonalitetene vil være den mest bærekraftige løsningen på problemene i Burma.
Norge har investeringer i Burma gjennom Statens Pensjonsfond. LO mener det ikke er etisk riktig at framtidige pensjoner skal komme fra utbytting av fattige mennesker i Burma og utnytting av landets naturressurser som bare kommer juntaen til gode og krever derfor at Pensjonsfondet selger seg ut av disse selskapene.