LO-sekretariatet om tjenestedirektivet

LO har hatt en lang og grundig prosess på konsekvenser av gjennomføring av tjenestedirektivet i norsk rett. Følgende punkter er sentrale for LO:

1. At tjenestedirektivet ikke er til hinder for tiltak som er igangsatt mot sosial dumping, samt at ytterligere tiltak som LO har krevd – herunder solidaransvar- blir iverksatt og kan gjennomføres
2. At allmenngjøringsinstituttet kan videreføres og utvikles
3. At nasjonal styringsrett over viktige samfunnsområder kan beholdes og at grunnleggende samfunnsoppgaver fortsatt kan løses gjennom offentlig sektor – herunder helse, sosiale tjenester, skole, transport og produksjon av elektrisk kraft
4. At tjenestedirektivet ikke berører nasjonale arbeidsrettslige spørsmål eller er til hinder for den norske modellen for trepartssamarbeid.

Både norsk og europeisk fagbevegelse har hatt et stort engasjement for å påvirke tjenestedirektivet. Første utkast til direktiv ble fremmet av Kommisjonen i 2004 under navnet ”Bolkestein-direktivet”. Kommisjonens utkast vakte sterke reaksjoner, blant annet på grunn av innføring av det såkalte ”opprinnelseslandprinsippet”. Europeisk fagbevegelse, med DEFS som den toneangivende, var kritiske til flere sider ved direktivforslaget. Ved Europaparlamentets første behandling i 2006 ble det gjennom et bredt politisk kompromiss gjort vesentlige forbedringer i tråd med kravene fra den europeisk fagbevegelse. Direktivet ble endelig vedtatt etter at Ministerrådet ga sin tilslutning i desember 2006, og DEFS og europeisk fagbevegelse kunne da konstatere gjennomslag for flere av sine krav.

- Når det fortsatt pågår en diskusjon i Norge om tjenestedirektivet, understreker det at det fortsatt er knyttet usikkerhet til konsekvensene av gjennomføring av direktivet og at vi prioriterer kampen mot sosial dumping høyt, sier Flåthen.

- Hvorvidt Norge skal implementere et EU-direktiv vil alltid måtte være gjenstand for en avveining. Reservasjonsretten er et reelt alternativ. Flere av LOs medlemsforbund har gjort vedtak om at Regjeringen må benytte reservasjonsretten, basert på usikkerhet om virkningen av å innføre tjenestedirektivet. Så lenge det eksisterer usikkerhet om disse punkter deler LO dette synet.