Delegater, dirigenter
Det mest evigvarende slagord i LOs historie er årets 1.-maiparole: ”Arbeid til alle”.
I LO sier vi det, som Jens kommenterte, enda sterkere: ”Arbeid til alle - er jobb nr 1”.
Det er ikke uten grunn at vi gang på gang tar fram det gamle slagordet.
Arbeid er viktig, både for den enkelte og for samfunnet. Lønnet arbeid er det beste bolverket mot fattigdom. Arbeidsplassen er arena for fellesskap, selvrealisering og samfunnsdeltakelse. Arbeid gir inntekter til fellesskapet, og grunnlag for velferd og fordeling.
Vi har bak oss en periode med eventyrlig vekst i sysselsettingen, i alle sektorer, inklusiv industrien. Fra 2005 til 2008 ble det skapt nærmere 90 000 jobber hvert år. Samtidig sank ledigheten til verdens laveste nivå!
Den internasjonale finanskrisen har snudd situasjonen. Det snakkes om ledighetsrekord.
Krisen oppleves ikke likt av alle. De fleste har en trygg jobb og sikker inntekt. Rentenedgangen kan til og med føre til at de som har lån opplever en romsligere økonomi.
Det er de som mister jobben som betaler prisen. Prisen for en krise de ikke har skapt. De som plutselig ikke lenger har noe å gå til. Ikke får lønn. Mister sitt sosiale nettverk.
Det er de som trenger vår solidaritet. Det er LO de setter sin lit til nå. Det er dette Handlingsprogrammet og uttalelsen om tariffpolitikk og sysselsetting handler om.
Kamerater!
La det være det viktigste budskapet fra denne kongressen: LO vil aldri svikte de ledige: Arbeid til alle, er og blir jobb nr 1.
Mange får økonomiske problemer – særlig langtidsledige. Permitteringsreglene åpner nå for å fordele byrdene. Vi har fått forbedringer i dagpengene. Flere har tatt til orde for at vi må gjøre mer.
Det vil denne kongressen ta tak i!
Det er nødvendig med en helt annen satsning på Bedriftsintern opplæring – og det holder ikke å komme trekkende med noen EU regler om konkurransevridning for å stoppe det. LOs ufravikelige krav er at kompetanseheving og utdanning skal brukes som alternativ til lediggang og permittering. Regler som er til hinder for det må settes til side.
Regjeringen har lyttet til LO, og ikke falt for fristelsen til å gi skattelette – slik høyrepartiene, NHO og YS roper om. Nå er det enda viktigere med en politikk som understøtter målet om arbeid til alle, og regjeringen har lagt til rette for økt aktivitet.
Også inntektspolitikken er avgjørende. Frontfagsmodellen setter rammene for lønnsutviklingen, og bidrar til å sikre norske bedrifters konkurranseevne overfor utlandet – og dermed arbeidsplassene. Samtidig har vi i de siste 10 årene hatt en reallønnsvekst på 21 prosent.
Noen kaller det moderasjon!
Jeg kaller det fornuft. Kollektiv fornuft.
LO fører en solidarisk lønnspolitikk. En politikk for sysselsetting og rettferdig fordeling.
LOs satsing på lavlønte har også bidratt til likelønn: Andelen lavlønte kvinner har sunket fra 58 prosent i 1980 til 25 i 1997, og videre til 21 i 2006.
Likelønn er ikke bare lavlønn. Ulikelønn finnes i hele arbeidslivet og har mange årsaker. Fortsatt gjenstår det drøyt 13 prosent mellom kvinne- og mannslønn. Oppimot en tredjedel av dette har sammenheng med ulik effekt i lønn for kvinner og menn av å ha barn. Ulikt uttaksmønster av foreldrepermisjon er en bakenforliggende årsak.
Det har gått framover, men alt for sakte. Det krever at vi tar nye grep. Derfor har LO en helhetlig strategi for likelønn.
Likestilling av skift og tredelt turnus er nå på plass. I tillegg til det som må gjøres i lønnsoppgjørene krever LO også:
• Utvidet foreldrepermisjon til 52 uker, med lengre permisjon for far og styrking av hans selvstendige rettigheter.
• Lovfestet rett til heltid – deltid en mulighet.
• Forsterket innsats mot sosial dumping og useriøse arbeidsgivere innenfor kvinnedominerte områder.
• Kjønnsdelingen i utdanning og yrkesliv må utlignes.
Kamerater!
Den høye ledigheten gjør det tyngre å løse viktige oppgaver:
Det blir vanskeligere å inkludere de som står langt fra arbeidsmarkedet, og å redusere fattigdom. Det blir vanskeligere å bekjempe sosial dumping, ulovlig bruk av midlertidige tilsettinger og andre utvekster i arbeidsmarkedet.
Men at det blir vanskelig, betyr ikke at vi ikke skal klare det.
Kampen mot fattigdom må trappes opp. Satsingen på kvalifiseringsprogrammet og andre tiltak for de som står lengst fra arbeidsmarkedet må intensiveres. Samfunnet må ta styringa over boligmarkedet med Husbanken som et viktig instrument.
Sosial dumping
”Et utslag av den internasjonaliseringsprosessen som vi er inne i, er en økt vandring av arbeidskraft over landegrensene. Stadig flere utlendinger vil ta arbeid i Norge, samtidig som flere norske arbeidstakere vil ta arbeid i utlandet. Selv om et friere arbeidsmarked er en god ting, vil det skape problemer både for norske og utenlandske arbeidstakere.”
Dette er ikke et sitat fra handlingsprogrammet. Nei dette skrev Knut Frydenlund, til LOs 70års jubileum - for 40 år siden!
Det viser at arbeidsinnvandring ikke er noe nytt, bare kraftig forsterket.
Kampen mot sosial dumping skal videreføres. LO og forbundene har frem¬satt en rekke krav om tiltak, og regjeringen har svart gjennom flere handlingsplaner som følges opp systematisk. På fredag kom Ot.prp.’n om at solidaransvar skal innføres i allmenngjorte områder.
Til nå har mye av oppmerksomheten vært rettet mot områder innen bygg, anlegg og verkstedindustrien. Nå jobbes det også med tiltak innenfor andre områder som sjøfart, offshore, grønn sektor og renhold. Det er levert inn begjæring om allmenngjøring for ansatte i land¬bruket.
Uten den innsats som er lagt ned i forbundene på informasjons-, dokumentasjons- og skoleringssiden, hadde det ikke vært mulig for LO å være pådriver i arbei¬det mot sosial dumping. Mange har også gjort en imponerende jobb med å verve medlemmer blant arbeidsinnvandrerne.
Slikt gir resultater!
Sterke krefter med NHO i spissen trenerer og motarbeider både allmenngjøringsvedtak og allmenngjøringsinstituttet. For LO derimot, er det en prioritert sak å videreutvikle og forbedre allmenngjøringsloven, slik at den blir mer effektiv og enklere å praktisere – ikke minst må det bli enklere å få vedtak om allmenngjøring.
Livslang læring
Øystein Djupedal blir av de fleste husket for forskning og hvileskjær, men han bør først og fremst huskes for noe helt annet. Han reverserte Kristin Clemets elleville privatisering av norsk skole. Trolig det viktigste enkeltgrepet denne regjeringen har gjort. Enhetsskolen er fundamentet for LOs skole- og utdanningspolitikk.
- Ja, mer enn det: Enhetsskolen er fundamentet for selve velferdsstaten.
Taper vi kampen om enhetsskolen er det svært vanskelig å se hvordan vi kan vinne kampen om velferdsstaten.
Derfor er det helt avgjørende at høyreideologenes klamme hånd, aldri mer får feste sitt grep på norsk skole- og utdanningspolitikk.
Arbeidslivets parter har en helt unik rolle i fagopplæringen. Dette vil LO verne om, og bygge videre på. Partene må også få en klarere, og mer sentral rolle når det gjelder fagskolene.
LO har et sterkt engasjement for å sikre læreplasser til alle som ønsker det. Elevene må få læreplasser for å kunne fullføre utdanningen på en fullverdig måte. Sekretariatet mener likevel ikke at lovfestet rett til læreplass er et egnet virkemiddel, men anbefaler blant annet at LO går inn for en ny samfunnskontrakt, som grunnlag for et forsterket arbeid med å skaffe nok læreplasser i alle sektorer.
Alle som har bestått videregående opplæring skal anerkjennes som generelt studieforberedte. Vi er glade for at også NHO støtter det kravet. Ungdom skal trygt kunne velge yrkesfag, uten å være bekymret for at de samtidig lukker igjen viktige dører for framtida. LO krever at ungdommen skal kunne velge, uten samtidig å måtte velge bort! Diskriminering av kunnskap må det settes en stopper for.
I et krevende og omskiftelige arbeidsliv er det viktig for hver og en av oss å ha både nok og riktig kompetanse gjennom hele arbeidslivet. Sekretariatet inviterer denne kongressen til å komme med et rungende startskudd for ny satsing på etter- og videreutdanning og livslang læring. LO krever en nasjonal strategi og en offensiv tiltaksplan.
Målet er en kollektiv ordning som gir alle arbeidstakere individuelle rettigheter til finansiering av livsopphold ved etter- og videreutdanning. Bare slik kan retten bli reell, og både arbeidsgiverne og staten må bidra.
Tanken har imidlertid ingen forståelse hos norske arbeidsgivere! Men en gang må vel dette sive inn også der?
Skjønt, jeg er ikke sikker på det. Hør her hva de skrev i brev til KD, våre venner i NHO, Spekter, HSH og KS:
”Dansk industris modell med to uker permisjon med en høy grad av økonomisk støtte øker ikke den enkeltes og samfunnets kompetanse. Det er en sabbatsordning, betalt av arbeidsgiver, som trekker folk ut av arbeidslivet.”
Den gjengen der har jo ikke endret holdninger siden Menstadslaget!
Fra LOs side foreslår vi også to nye grep som skal få fart på voksnes læring: Etablering av nye læringssentre over hele landet, og innføring av kompetansetillitsvalgte på arbeidsplassene. Også Arbeiderpartiet har i sitt nye program vedtatt å arbeide for slike tillitsvalgte.
For å fremme EVU for de som trenger det mest mener LO at både staten og arbeidsgiverne skal bidra økonomisk til kompetansetillitsvalgte og lokale læringssentre. For disse tillitsvalgte skal også motivasjon av de som trenger lese- og skriveopplæring stå helt sentralt.
Arbeidsgiverne er som vanlig i mot, men NHO har i det minste bedt om et møte for å høre hvordan vi ønsker ordningen etablert. Det skal de få.
Delegater.
Alle steinene i EVU reformen skal på plass i neste stortingsperiode. Livslang læring for alle – uavhengig av tidligere utdannelse, alder, kjønn og etnisitet skal bli en realitet.
LOs krav til de rødgrønne er klinkende klart: Å få hele EVU-reformen på plass må bli en helt sentral sak i neste storingsperiode.
Jeg er sikker på at Kongressen vil løfte disse kravene med slik kraft, at det gir gjenklang også hos NHO på Majorstua.
Studiefinansiering
LO krever en forbedring av studiefinansieringa som vil komme mange hundre tusen lånekassekunder til gode. I dag betaler de andre låntakerne strafferente, som kompensasjon for de som misligholder sine lån. Det opereres med et rentepåslag på ett prosentpoeng til dekning av administrasjon og tap.
LO krever at dette reduseres til 0,5 prosentpoeng, til samme nivå som i Husbanken. På denne måten blir det staten som dekker tapene fra de som misligholder, ikke de andre låntakerne. Rettferdighet kalles det!
Forskning
Forskning og utvikling er nå et eget kapittel i handlingsprogram. Sammen med LOs forskningspolitiske program understreker det den betydningen forskningen har for verdiskapning og samfunnsutvikling.
God forskning krever både gode forskere og godt utstyr, og tiden er overmoden for å gjøre noe skikkelig på utstyrsfronten. Et konkurransedyktig næringsliv i framtida er helt avhengig av dagens frie og uavhengige grunnforskning ved universitetene. I dag begrenser dessverre utstyrssituasjonen utnyttelsen av forskernes kompetanse.
Stadig flere sektorer og forbund i LO framhever forskning som svaret på sine utfordringer. Fra områder som i dag har liten forskning, som reiseliv, service, byggfag og kultur, kommer det krav om forskningssatsninger, initiativ jeg er sikker på at kongressen vil stille seg bak.
Tora Aasland øremerker 15 prosent av de nye stillingene ved universitetene til kvinner. Det er flott! Det kreves imidlertid flere radikale likestillingsgrep for at kvinner skal få sin rettmessige plass, også i toppen av universitetspyramiden.
Velferdsstaten
I sekretariatets forslag til handlingsprogram er det sterke og kraftfulle målsetninger og forventninger til det offentliges ansvar for velferd og livskvalitet for alle. Alt fra en trygg barndom til en verdig alderdom.
Alt for mange barn og unge kjenner seg utrygge og har det vanskelig. Alt for mange opplever omsorgssvikt, mobbing og at de ikke makter å henge med på skolen. For mange barn og unge med en mørkere hudfarge enn de fleste av oss kjenner seg diskriminert og utrygge.
Dette er ikke samfunnet verdig. Ingen barn skal ha slike opplevelser i dagens Norge. Barna er dessverre så alt for lette å glemme i den politiske kampen – men de er framtida – og har sin rettmessige plass i LOs handlingsprogram og politikk.
Kongressen for fire år siden sto i pensjonsreformens tegn. Vi har fått en ny Folketrygd og OTP - og AFP i privat sektor er tilpasset ny Folketrygd.
Nå er det offentlig sektors tur. De er midt i meklingen i forhold til å tilpasse AFP og Tjenestepensjon i sine områder. Jeg er overbevist om at LO Stat og LO Kommune vil sørge for at dette skjer på en måte som gir våre medlemmer gode og bærekraftige pensjoner i framtida.
Som Roar understreket - de har også all den støtte i ryggen som LO og Kongressen kan gi dem.
I programmet understreker sekretariatet at vi ikke er i mål i forhold til tjenestepensjon i privat sektor, og at etableringen av et bredt, kollektivt tjenestepensjonssystem er en oppgave vi nå må ta fatt på med styrke.
Forvaltningen
Forvaltningspolitikk er ikke det som oftest skaper politisk engasjement, men det er viktig politikk for mange, og ikke minst for velferdsstatens utforming og funksjon.
Forvaltningsmeldinga angir en helt annen retning enn det Victor Norman og Morten Meyer sto for – men det er vanskelig å se at regjeringen tar det nødvendige oppgjøret med markedsstyringen av offentlig sektor, eller New Public Management. Kampen må derfor videreføres, slik Sekretariatet har lagt opp til.
Sykehus/helse
Jeg tror ikke jeg tar for hardt i hvis jeg sier at god helse er den aller viktigste ressursen for et menneske. Men som de fleste andre ressurser i samfunnet, er også helse veldig ulikt fordelt - de som har best økonomi har også best helse. Dette må vi gjøre noe med! Helsetjenester skal ikke være en handelsvare, men en del av kjernen i velferdsstaten.
Bjarne Håkon skal ha ros for at han har satt i gang evaluering av regnskapssystemet i helseforetakene. Det er viktig at sykehusene bruker regnskapsprinsipper som fremmer god drift og gir mulighet for politisk styring og kontroll.
Mange bekymrer seg for om de vil få nødvendig hjelp den dagen det blir behov for pleie- og omsorg. Det må gjennomføres tiltak som gjør at alle kan føle seg trygge på at hjelpa er der den dagen den trengs. For å nå målet om full sykehjemsdekning må det utdannes og ansettes flere i pleie- og omsorgssektoren.
Kultur
LO skal fortsatt skal ha landets mest ambisiøse kulturpolitikk, og våre kunstnere gode arbeidsvilkår og rammebetingelser.
Kulturløftet må også omfatte musikk- og kulturskolene. Kapasiteten er dessverre sørgelig liten og ventelistene lange. LO mener derfor at det må fastsettes krav til faglig nivå, bredde og kapasitet og grense for egenbetaling.
LO er glad for at regjeringen i bibliotekmeldingen har fulgt opp fagbevegelsens forslag om å gjøre 2010 til et nasjonalt leseår. Leseferdigheter er viktig i mange sammenhenger, også for tilgangen til mye flott kultur.
Avslutning
LOs handlingsprogram er et meget viktig politisk dokument. Det står støtt på vårt ideologiske fundament, og angir hvordan vi skal utvikle samfunnet. Et samfunn tuftet på fred, rettferdighet og solidaritet.
Ellen refererte forslagsmengden som har kommet inn, og det har vært en lang og til tider krevende prosess fra 1. november og til sekretariatets innstillinger var klare til utsendelse.
Mange som har sendt inn detaljerte forslag vil ikke finne disse igjen i innstillingen. Mye er dekket i mer generelle formuleringer. Vi har lagt vekt på å få et helhetlig og overordnet program, som er egnet som politisk styringsdokument gjennom hele perioden.
Jeg er sikker på at også Kongressen ser seg tjent med et slikt program.
Med dette tar jeg opp LOs handlingsprogram kapitlene 2,3,5,8,10,11 og 12 med tilhørende forslag til uttalelser.
Dere skal nå være med å utorme de viktigste faglige og politiske dokumentene i landet. Det LO kongressen vedtar betyr noe for alle – enten de liker det eller ikke.
Takk for oppmerksomheten og lykke til med debatten.