Dirigenter, kjære kongress
Jeg er 28 år og utdannet hjelpepleier. Heldig som jeg er har jeg 100 % stilling. Men med min lønn, tross full stilling, så ville jeg blitt tilbydd et lån som ikke en gang kvalifiserer som inngangsbillett til boligmarkedet. Alternativet er å leie, og det er et dårlig alternativ.
Leiemarkedet utgjør 20 %, eiemarkedet 80 %. Leiesektoren skulle hatt 10 milliarder mer dersom man subsidierte etter størrelse. I tillegg er lovverket utformet til det beste for utleier, ikke leietaker. Her gjenstår det mye arbeid.
Det største problemet med boligpolitikk i Norge, er at politikerne de siste 20-30 årene har sagt fra seg ansvaret - alt er lagt i markedets hender. Etterspørselen bestemmer prisen, og den blir høyere og høyere. Det som er fundamentalt galt med markedet er at normaltilstanden er når boligprisene øker, ikke når de går ned.
På boligområdet som på mange andre områder er det noen som er sterkere rammet enn andre. Den rød-grønne regjeringen har tatt noen grep, blant annet økt bostøtten. Det er bra, men utfordringen er at det er flere som trenger hjelp. Norsk boligpolitikk har kun dreid seg om å bistå de aller mest hjelpetrengende. Da blir grupper som ungdom og førstegangsetablerere glemt. Man trenger ikke være arbeidsledig eller klassifisert som fattig for å slite på boligmarkedet. Er du heldig, har du rike foreldre. Er du smart, får du deg en rik partner. Boligmarkedet i dag forsterker kun klasseskillene i Norge.
Norge trenger en ny og forsterket boligpolitikk. Vi kan begynne med å styrke Husbanken. Hvorfor ikke gjeninnføre rentestøtte, gjøre startlånet til et rettighetslån, gi nok penger til Husbanken, og få de til atter en gang å samarbeide med kommunene og borettslag? Hvorfor ikke prisregulere deler av boligmarkedet igjen? Hvorfor ikke bygge nok ikke-kommersielle utleieboliger, som er godt vedlikeholdte, men som likevel ikke koster over halve inntekten til folk?
Ungdom i dag er så vant til de kunstige boligprisene, at de tror det skal være sånn. De tror det er en naturlov å betale seg i hjel for å bo. En sosial boligpolitikk vet at det er feil. Markedet har ingen sosial samvittighet, og vil aldri fordele rettferdig. Derfor må vi regulere det.
Fagforbundet har sendt inn forslag til et eget kapitel om boligpolitikk til LOs handlingsprogram. Dette er ansett som "ivaretatt" i innstillingen. Kun 2 linjer om bolig er ikke dekkende for en ny og forsterket boligpolitikk. Fagforbundet fremmer derfor forslag nr 8478 på nytt. Det er viktig at LO i sitt handlingsprogram sier klart i fra hva vi ønsker å gjøre med boligpolitikken de neste fire årene!
Vi må fortelle politikerne at vi krever en ny boligpolitikk i Norge! En politikk som tar ansvar for at folk kan bo, på lik linje som velferdsstaten tar vare på oss på andre områder. Norge blir gang på gang kåret til verdens beste land å bo i. Så la oss vise at vi har vilje til å la det vare, ikke bare på de områder velferdsstaten sørger for, men også når det gjelder det å ha en plass vi kan kalle mitt hjem!
Takk for oppmerksomheten!