Hver dag er det barn som bruker så lang tid de makter hjem fra skolen.
- De går omveier
- De prøver å finne en klassekamerat de kan bli med hjem
- Eller de finner et sted de kan gjemme seg en stund
Årsaken er at der andre barn gleder seg til å komme hjem, er disse barna redde for hva som møter dem hjemme.
Dette er ikke noen av de 42 600 barna som årlig får hjelp av barnevernet – på grunn av at omsorgsbetingelsene i hjemmet ikke strekker til.
Dette er de barna som ikke får den hjelpen de har rett på, og som ikke har flere dager av sitt barneliv å avse.
Det sørgelige er at for mange av disse barna er det voksne som har sett at de lider. Det kan være en lærer, en nabo, et familiemedlem eller foreldrene selv som har bedt barnevernet om hjelp.
Likevel kommer ikke hjelpen. Viljen til å gi hjelp er der alltid, men ressursene i det kapasitetssprengte barnevernet strekker ikke alltid til.
Dokumentasjonen på en vedvarende underbemanning i den kommunale barnevernstjenesten er utvedige og virkelighetsbeskrivelsen er kjent av politiske myndigheter.
Siden midten av 1990 tallet har antallet meldinger til barnevernet økt med 64 %. I samme periode har antallet stillinger bare økt med 27 %.
Økningen av barn med behov for hjelp handler ikke først og fremst om at barn har fått det verre. Større forskjeller og flere barn med erfaring fra krig og samfunn i sosial oppløsning er noe av forklaringen.
Hovedårsaken er at barnevernet får flere bekymringsmeldinger og fanger opp flere barn som lever i en utsatt situasjon.
Det er en ønsket utvikling at flere barn fanges opp og et resultat av barnevernets satsning på større åpenhet og tilgjengelighet. Utfordringen er at målet om å fange opp flere, ikke har blitt fulgt opp med tilstrekkelig ressurser.
På begynnelsen av 1990 tallet var det ramaskrik om bemanningskrise i det kommunale barnevernet og det ble iverksatt hastetiltak.
I dag viser statistikken at de ansatte i barnevernet har flere meldinger å behandle, flere barn å følge opp og mer komplekse saker enn da hastetiltakene ble iverksatt for 20 år siden.
Fylkesmannen melder stadig misstanke om at barn får sine saker henlagt av kapasitetshensyn. FOs medlemmer bekrefter at dette er tilfelle i de fleste fylker.
Dette er uholdbart for barna som rammes og det går på helsa løs for de ansatte i barnevernstjenesten.
SV og AP har nylig på sine landsmøter gått inn for en opptrappingsplan for styrking av barnevernet i kommunene gjennom kompetanseheving og å øke antallet ansatte.
Dette har vært kjærkommet å registrere etter at FO i flere år har jobbet for en økning på minst 800 nye sosialfaglige stillinger.
LO må følge opp og holde presset oppe for at denne satsningen skal kunne realiseres.
Utsatte barn rundt i landets kommuner kan ikke vente lengre. De er fremtidens største samfunnsressurs og de lever sin barndom nå.
Derfor foreslår jeg en presisering av handlingsprogrammet:
LO vil jobbe for en opptrappingsplan for styrking av barnevernet gjennom kompetanseheving og øke antall sosialfaglig ansatte.