Min kjære broder og LO-leder Roar Flåthen, kamerater, kongressdeltakere og inviterte gjester!
På vegne av PFGTU og palestinske arbeidere vil jeg takke for at dere har invitert oss som deltakere på denne LO-kongressen.
Vi som representerer den palestinske føderasjonen av palestinske arbeidere, anser denne anledning som en nyttårsfeiring for det spesielle forholdet mellom det norske og den palestinske fagbevegelsen, et forhold basert på broderskap, vennskap og solidaritet, et forhold som har røtter langt tilbake i tid.
Tillat meg i dag å få lov å uttrykke vår takknemlighet fra PFGTU-kolleger, arbeidere og fra det palestinske folket.
I dag sier alle til dere ”Tusen takk”. Takk til alle som har bidratt til å lette lidelsene til vårt folk og til undertrykte folk overalt i verden.
Søstre og brødre! De palestinske arbeiderne kjemper natt og dag for ¨å tjene til daglig opphold for deres familier. ”They continue to steadfast and preserve”
De kjemper for å bedre arbeidsforholdene. De kjemper for å kunne bygge en fri, demokratisk og uavhengig fagbevegelse. Vi kjemper fortsatt for å kunne bo i vårt hjemland og å få en slutt på okkupasjonen av vårt land, vår luft, vann og identitet. Den provoserende tiltak Israel gjennomfører mot oss, er ikke av ny dato.
Kjære søstre og brødre! Det er ikke viktig at den israelske okkupasjonen innebærer mer enn 600 sjekkpunkter og barrierer på Vestbredden, et areal på rundt 5.800 kvadratkilometer. Det som er viktig er at en israelske okkupasjonsmakten ikke har noen rett til å etablere noen sjekkpunkter for å kunne kontrollere alle bevegelser til den palestinske befolkningen eller å hindre alle muligheter for en levedyktig palestinsk stat, som egentlig skulle ha blitt etablert i 2000, slik den ble nedfelt i Oslo-avtalen i 1993.
Det er ikke viktig at den israelske okkupasjonsmyndighetene har fjernet tusenvis av oliventrær, drueplanter, dadler og fikentrær. Det viktige er at de ikke har noen som helst rett til å fjerne et eneste tre som ”adorns” våre fjell og er en del av vår identitet.
De har ingen rett til å ødelegge et palestins hjem sanctity noen steder, slik de har gjort ved å ”demolished” 45.000 hjem på Vestbredden, i Gaza og i Jerusalem.
Det er ikke viktig at de har stjålet millioner av kubikkmeter med vann. Det som er viktig er at den israelske okkupasjonsmakten ikke har noen rett til å drikke vårt vann og overlate til den palestinske befolkningen tilm å vente på vann en gang i uken.
Israel har ingen rett til å sette himndringer i veien for en oppbygging og utvikling av den palestinske økonomien som kan legge grunnlaget fo5r grunnleggelsen av en uavhengig palestinsk stat. De har ingen rett til å hinder anstrengelsene våre arbeidere gjør for å skaffe seg et verdig arbeid.
Listen kan gjøres enda lenger, men jeg er sikker på dere er meget oppmerksomme på at den lange listen over israelske overgrep i de okkuperte områdene, i motstrid til alle internasjonale lover og ko0nvensjoner.
Søstre og brødre! Vi lever under okkupasjon i en tilstand av absolutt diskriminering og rasisme, som det er mange ekse3mpler på. Apartheid-veggen, ”the siege”, den brutale maktbruken og den kontinuerlige bygging av nye bosettinger på våre landområder.
For bare to uker siden bestem,te Israel seg får o konfiskere 12 millioner kvadratmeter for åm utvide den illegale bosettingen ”Ma,ale Adunim”, for å ødelegge disrupt georgraphically contiguity” mellom nord og sør på Vestbredden. Denne beslutningen underminerer vitaliteten til en fremtidig palestinsk stat.
Hvordan kan vi overbevise våre barn om en lys fremtid som de kan arbeide i når de opplever slike forhold? Hvordan kan vi lære barna våre om optimisme og tro på fred? Hvordan kan vi overbevise dem om at den israelske flyveren som har bombet kvinner og barn, skoler, gårdsbruk, fabrikker og sykehus i Gaza får noen få måneder siden, at han en dag vil ønske fred?
Søstre og brødre! Jeg vil ikke snakke om de mange tuden som er blitt drept eller de titusener andre som er blitt invalidisert og såret (maimed”)- Jeg vil heller ikke snakke om Apartheidveggen som isolererer byer, splitter landsbyer, samfunn og til og med familier fordi jeg vet at dere alle er klar over dette faktum.
Det jeg ønsker å formidle til dere i dag er den tause lidelsen fra våre arbeidere, av de taklløse barn som tilbringer nettemne i sult, om familiene som bare har råd til ett måltid om dagen. Våre arbeidere er blitt brukt og misbrukt av israelske bosettinger og industriområder om aksjeeiere som bare betaler arbeiderne en brøkdel av det de har krav på i lønn.
I dag har vi på Vestbredden. Øst-Jerusalem og Gaza en arme av arbeidsløse arbeidere. Av 987.000m arbeidere har 350. 000 mistet jobben, om lag 4 % av den totale arbeidsstyrken som migrerte fra Palestina for å søke en bedre sjansen et annet stede.
I dag har vi en brutal kringsetting av Gaza, og en brutal makt over Vestbredden som også er noe verden forholder seg tausd til. Vi har mer enn 600 barrierer som skiller regionen i små kantoner, deling ved hjelp av Apartheid-muren som går enda lengre og høyere, og den er enda styggere enn muren i Berlin.
Alt dette skjer mens verden synes å være døv og blind i forhold til disse lidelsene, og man tar ikke til orde for at Israel oppfylle sine forpliktelser som de forpliktet seg til i Oslo-avtalen av 1993.
Alt som skjedde under de etterfølgende regjeringer i Israel, regjeringer som har proklamert fred. Tenk dere hvordan det ville ha vært hvis regjeringene i tillegg hadde vært mer ekstreme enn det de har vært.
Dette er en bitter realitet. Den palestinske fagbevegelsen kjemper for at vi skal få en internasjonalt press for å få gjennomført en palestinsk stat innenfor grensene før 4. juni 1967 og ast man gjennomfører FN-resolusjon 194 om løsing av flyktningeproblemet i Palestina.
Dette er en bitter realitet. Den palestinske fagbevegelsen vil kjempe for at det internasjonale samfunnet få en slutt på den ulovlive okkupasjonen av vårt land – mot internasjonale lover. Den pågående okkupasjonen innebærer fortsatt ekstremisme, smerte og ustabilitet, ikke bare i Palestina, men i hele regionen, inkludert Israel selv, og kanskje også for hele verden.
Søstre og brødre! Vi håper at vi kan få en slutt på lidelsene til vårt folk ved å skape en varig fred og rettferdig fred. . PFGTU tror at dette er den eneste løsningen som kan gjøre det mulig for de tolk folkene kan leve side ved side.
Jeg ønsker all suksess til denne kongressen og til deres arbeidere og til folket som helhet. Tusen takk for invitasjonen!