Lik rett til utdanning!
Lik rett til utdanning og livslang læring for alle er grunnpilaren i LOs utdanningspolitikk. Dette forutsetter en skolepolitikk der alle gis mulighet til et 13-årig gratis utdanningsløp som fører fram til yrkes- eller studiekompetanse.
En god studiefinansiering skal sikre at alle som ønsker det kan ta høyere utdanning. Et økende antall unge uføre forutsetter både universell utforming ved utdanningsinstitusjonene og tilrettelagt studiefinansiering for at lik rett til utdanning skal være reell også for denne gruppa.
Basisbevilgningene til universiteter og høgskoler må styrkes for at kvalitetsreformens intensjoner om bedre studentoppfølging og studiekvalitet kan realiseres. Også folkehøgskolene, som er et viktig alternativ for ungdom i dagens utdanningssystem, må sikres trygge rammevilkår.
Arbeidslivets parter har en sentral rolle i fag- og yrkesopplæringen. Denne rollen må videreutvikles, og gjøres gjeldende også i forhold til opplæringskontorene. Partene må også få en tilsvarende rolle når det gjelder fagskolene. Faglig spesialisering som ikke finner sin plass innenfor fag- og yrkesopplæringen må utvikles som tilbud på fagskolenivå. LO går inn for en ny og utvidet samfunnskontrakt som grunnlag for et intensivert arbeid med å skaffe tilstrekkelig med læreplasser i alle sektorer.
Regjeringen må følge opp Karlsen-utvalgets forslag om økt rådgiving, utvidet rett til opplæring for de som får alternativ opplæring i Vg3, tydeligere fylkeskommunal plikt til å følge opp elevene, og inntak av alle søkere til utdanningsprogram for helse- og sosialfag. Offentlige etater og virksomheter må pålegges å oppfylle sine forpliktelser og ta inn både disse lærlingene og lærlinger innen andre fag. Ungdommer som ikke får læreplass etter Vg2 må få rett til to års opplæring som et alternativ til ordinær læreplass. Opplæringstilbudet må være praksisnært og så langt som mulig foregå i bedrift.
LO ønsker å fremme internasjonalisering av utdanning ved at det legges til rette for økt utveksling av elever, lærlinger og studenter. Det må legges bedre til rette for at flere studenter kan ta hele eller deler av graden sin i utlandet. Finansieringssystemet må stimulere institusjonene til å sende studentene på utveksling, og bidra til kvalitetsvurderinger og samarbeid mellom institusjoner i større grad styrer hvilke læresteder som velges. For innvandrere som søker arbeid i Norge må det innføres et mer smidig system for godkjenning av utdanning fra andre land.
Etter- og videreutdanning (EVU) er viktig for å kvalifisere til et yrkesliv der både struktur og arbeidsmåter endres hele tiden, og med mål om at flere skal stå lenger i jobb. Også i et likestillings- og likelønnsperspektiv er det viktig med en offensiv politikk for livslang læring. Det er et felles samfunnsansvar å tilby befolkningen en solid kompetanseutvikling fra barndom til alderdom.
Til tross for mange lovfestede rettigheter er det færre arbeidstakere enn ønskelig som benytter disse mulighetene, spesielt blant de med liten formell utdanning fra før. Særlig der hvor mulighetene for læring gjennom det daglige arbeidet er dårlig, er det lav motivasjon, dårligere informasjon og liten deltakelse i EVU. LO vil arbeide for at livslang læring blir en realitet for alle, uavhengig av sektor, tidligere utdanningsnivå, alder, kjønn og sosial bakgrunn. LO ønsker også en samlet nasjonal oppfølging som sikrer at de voksnes rettigheter oppleves som reelt tilgjengelig for alle, og tilgodeses med nok ressurser.
Nye grep
Informasjon, motivasjon og tilrettelegging – ny nasjonal strategi
LO vil at EVU skal gis et nødvendig strukturløft i regi av trepartssamarbeidet. Det er på høy tid å få på plass en helhetlig nasjonal strategi og tiltaksplan for livslang læring. Strategien må tydeliggjøre arbeidsgivers plikt til å tilrettelegge for EVU som en del av en samlet plan for kompetanseutvikling. Dette er særlig viktig i bransjer og virksomheter med lavt kunnskapsfokus og læringstrykk.
Finansiering av livsopphold ved etter- og videreutdanning
LO forutsetter at myndighetene vil finansiere utdanningen for voksne med rett til grunnskole/videregående skole. Særlig viktig er dette for arbeidsledige og permitterte, slik at perioder med ledighet kan brukes til kompetansebygging. Dette vil være et naturlig første skritt for å få på plass et mer helhetlig finansieringssystem.
Retten til tre års utdanningspermisjon er sikret. LO krever at det også må komme på plass en kollektiv ordning for livslang læring som gir alle arbeidstakere individuelle rettigheter til finansiering av livsopphold ved etter- og videreutdanning. Bare slik kan retten til etter- og videreutdanning bli reell. I en slik finansieringsordning må både arbeidsgiverne og staten bidra. LO vil ta initiativ til en gjennomgang av ulike finansieringsmodeller, som grunnlag for nye forhandlinger og politiske prosesser.
Læringssentre og kompetansetillitsvalgte
Det å få ut informasjon om rettigheter og tilbud og om betydningen av kompetanse er en utfordring både for partene i arbeidslivet og myndighetene. Det er etablert en rekke regionale karrieresentre basert på partnerskap mellom LO, NHO, NAV, KS og fylkeskommunene. Disse karrieresentrene må gi tilbud til både ungdom og voksne, og være til hjelp både ved yrkesvalg, etter- og videreutdanning, omskolering og mobilitet i arbeidslivet. Sentrene skal også arbeide for å motvirke det kjønnsdelte arbeidsmarkedet i Norge ved å motivere til utradisjonelle yrkesvalg.
Etablering av lokale læringssentre har også vist seg å være et kraftfullt tiltak for fremming av EVU og være med å utvikle praksisnære tilbud som kan motvirke frafall i videregående opplæring. På slike læringssentre kan arbeidstakere få veiledning og kurs direkte, eller få formidlet kontakt med egnede kursleverandører. Det må utredes hvilken rolle karrieresentrene kan få ved etableringen av lokale læringssentre.
Flere land har gode erfaringer med å legge til rette for at tillitsvalgte mer systematisk kan arbeide med å fremme livslang læring. For å fremme EVU mener LO at både staten og arbeidsgiverne skal bidra økonomisk til etablering og drift av en ordning med kompetansetillitsvalgte mot arbeidsplassene og til etablering av lokale læringssentre.
Ordningen med kompetansetillitsvalgte må utvikles i samarbeid med arbeidsgiverne og hjemles i avtaleverket. De får ansvar for bevisstgjøring, motivasjon og tilrettelegging for EVU-tiltak blant de ansatte, identifisere behov for opplæring og utdanning både i virksomheten og hos den enkelte arbeidstaker, informere og gi råd holde i kontakten med arbeidsgiver og bidra til å systematisere virksomhetens EVU-arbeid.
Realkompetansevurdering
Det må sørges for en mer enhetlig praktisering av realkompetansevurdering over hele landet, og muligheter og verktøy må gjøres bedre kjent og tilgjengelig. Verdien av dokumentert realkompetanse må bli tydeligere for den enkelte arbeidstaker og LO vil arbeide for at tariffavtalene skal få bestemmelser om arbeidstakernes rett til å få dokumentert sin realkompetanse i arbeidsforholdet.
Lese- og skrivevansker
Arbeidet med å avdekke og avhjelpe lese- og skrive- og tallvansker må intensiveres, blant annet gjennom Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA). AOF med sin unike kompetanse, bør benyttes som utviklere og tilbydere av denne rettighetsbaserte opplæringen, sammen med den offentlige voksenopplæringen. Mye av denne opplæringen må fortsatt være arbeidsplassbasert.
LO vil arbeide for offentlig støtte til kjøp av læremidler for folk med lese- og skrivevansker og tallvansker, og en styrket lærerutdanningen på området. LO vil medvirke til å skolere tillitsvalgte for å få en bevisstgjøring rundt problemene, og derigjennom være aktive for å fange opp de som trenger det.
LO er glad for at regjeringen i bibliotekmeldingen har fulgt opp fagbevegelsens forslag om å gjøre 2010 til et nasjonalt leseår. Dette skal være starten på et leseløft retta mot både barn, unge og voksne.
Vox
Vox vil kunne spille en nøkkelrolle i forbindelse med etablering av et nasjonalt karrieresenter og en ordning med kompetansetillitsvalgte og læringssentre. LO mener at virksomheten ved Vox bør spisses og styrkes, som et koordinerende kraftsentrum for ny nasjonal EVU-giv. Vox må også bidra til sammenheng, oversikt og effektivitet i satsingen på en nasjonal, helhetlig strategi for etter- og videreutdanning. En del av et slikt arbeid bør være å utvikle et system for verdsetting og dokumentasjon av EVU-tilbudene.
Utdanningsforskning
Sammen med voksne i utdanning og læring, er fag- og yrkesopplæring et marginalt tema i norsk pedagogisk forskning. For å kunne utvikle Norge som et enda sterkere kunnskapssamfunn, trenger vi kunnskap om hele kompetansefeltet. Forskning på fag- og yrkesopplæring og utdanning av voksne må innrettes både mot fagskolen, lærebedrifter og samspillet skole og arbeidsliv. Forskningsprogrammet Utdanning 2020 må omfatte alle deler av utdanningsfeltet.