Dette har medført at de fleste land opplever kraftige fall i aggregert etterspørsel, vekst, handel, industriproduksjon, sysselsetting og økt arbeidsledighet. Offentlige myndigheter har derfor iverksatt tiltak for å dempe disse negative effektene av krisa, og for stabilisere finansmarkedene. Klassisk keynesiansk motkonjunkturpolitikk har fått sin renessanse, også i de mest liberale markedsøkonomiene.
I de fleste land benyttes finanspolitikken aktivt for å dempe konjunkturnedgangen, og statlige myndigheter intervenerer direkte for å redde enkeltbedrifter og finansinstitusjoner. Ifølge Statistisk sentralbyrå økte arbeidsledigheten i Norge i fjerde kvartal 2008 fra 2,4 prosent til 2,9 prosent. I første kvartal 2009 har den økt ytterligere med 0,3 prosentpoeng til 3,2 prosent.
Finansdepartementet anslår at arbeidsledigheten vil stige til 3,75 i 2009 og videre flate ut på i underkant av 4,75 prosent i 2010. Selv om dette må betraktes som en moderat økning i ledigheten, har finanskrisa fått større betydninger for arbeidsledigheten i Danmark og Sverige. I Danmark har arbeidsledigheten doblet seg på ett år fra 1,60 prosent til 3,30 prosent. Største delen av denne økningen har kommet i 2009, da ledigheten har økt med 2,10 prosentpoeng.
Siden ledigheten var særlig lav i Danmark i utgangspunktet, er ledigheten bare 0,10 prosentpoeng høyere enn i Norge. Det forventes imidlertid at ledigheten vil øke mer i Danmark fram mot 2011 enn det forventes at den vil gjøre i Norge. Selv om ledigheten har økt noe mindre i Sverige enn den har gjort i Danmark, er ledigheten der klart størst, siden Sverige allerede hadde høy
ledighet før finanskrisa inntraff. Ledigheten er nå oppe i hele 8,30 prosent, og den forventes å øke til 11,70 prosent i løpet av 2010.
Norske myndigheter anslo i januar null vekst i BNP i 2009, men har i forbindelse med revideringen av budsjettet oppdatert sine anslag, og forventer nå en negativ utvikling i BNP. For Fastlands-Norge ventes det en nedgang i BNP med 1 prosent. Dette er langt mindre enn forventningene for Sverige og Danmark. Mens Norge hadde en vekst i BNP i 2008, opplevde Danmark og Sverige at BNP falt. Fra 3. til 4. kvartal falt Sveriges BNP med hele 2,4 prosent. Dette gjorde at fallet året sett under ett ble på 0,20 prosent. I 2009 ventes svensk BNP å falle med hele 4,25 prosent, før man i 2010 forventer en liten vekst igjen. Også Danmark opplevde et fall i BNP for 2008 tilsvarende 1,30 prosent. For 2009 anslås det at BNP vil falle ytterligere 4 prosent, før man i 2010 venter en liten vekst.
Både når det gjelder utviklingen i arbeidsledighet og BNP synes finanskrisa å være mest alvorlig for Danmark og Sverige, men også Norge vil oppleve tøffere tider i en periode framover.
Les hele rapporten ved å klikke på linken øverst i saken.