LOs Europapolitikk

LOs Europapolitikk ble vedtatt på LO- kongressen 7. mai 2013. Politikken er grunnlaget for LOs arbeid i Europa frem til LO kongressen 2017.

Publisert 26.09.13, endret04.12.13
Våre europeiske naboland og EU er Norges viktigste samarbeidspartnere både økonomisk og politisk og utgjør samtidig Norges største eksportmarked. Et forutsigbart og gjensidig samarbeid er nødvendig for å sikre Norge tilgang til EUs indre marked og rammevilkår som er likeverdige med andre EU- og EØS-land. De siste 20 årene har EØS-avtalen ivaretatt Norges interesser på dette området. EØS-avtalen er derfor grunnlaget for LOs faglige europapolitikk.

LO mener at den sosiale dimensjonen i det indre marked må styrkes. Å sikre minimumsregler på arbeidsrettsområdet og hindre sosial dumping må være høyt prioritert. Utviklingen har gått i motsatt retning, med angrep på eksisterende rettigheter og færre nye minimumsregler. I tillegg har finanskrisen lagt press på nasjonal lønnsdannelse, kollektive forhandlinger og grunnleggende arbeidstakerrettigheter i flere europeiske land.

EØS avtalen påvirker norsk arbeidsliv og samfunn gjennom beslutninger fattet i EU. LO krever at norske myndigheter går imot begrensinger i retten til kollektive kampmidler, det kollektive forhandlingssystemet og retten til nasjonal lønnsdannelse. ILO konvensjoner, norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang foran EU regler. En slik forrang må avklares mellom EØS avtalens parter.
 
LO krever en aktiv norsk europapolitikk. Norge må bruke handlingsrommet i EØS-avtalen både for å påvirke utformingen av nytt regelverk og ved gjennomføring i norsk rett. Politiske myndigheter må sikre at norske interesser ivaretas. Tidlig innsats i de politiske prosessene vil være påkrevet for å få gjennomslag. Dialog med arbeidslivets parter i forbindelse med innføring av EU-lovgivning i norsk rett er avgjørende. Reservasjonsmuligheten må brukes når EU-direktiver innskrenker nasjonale virkemidler mot sosial dumping og reduserer faglige rettigheter og velferdsordninger.

LO vil ha et tettere nordisk samarbeid både politisk og faglig. LO samarbeider om og samordner det faglige engasjementet gjennom den Nordiske Faglige Samorganisasjonen. Norske myndigheter må bidra til at både norske og nordiske interesser i Europa styrkes gjennom et aktivt nordisk samarbeid.

LO deltar i utformingen av faglig europapolitikk gjennom medlemskap i Den Europeiske Faglige Samorganisasjonen (DEFS). Deltagelse i DEFS er LOs viktigste kanal for innflytelse og påvirkning av utviklingen innenfor arbeid, sosial, utdanning og likestillingspolitikk i Europa og EU. LOs samarbeid med DEFS skal prioriteres og arbeidet for at faglige rettigheter skal opprettholdes og videreutvikles i EU og Europa må styrkes.

LO vil delta aktivt i EFTAs konsultative komité for å fremme arbeidstakerrettigheter og den sosiale dimensjonen i EFTAs arbeid med handelsavtaler og i arbeidet opp mot EU og EØS-samarbeidet.

Faglige og sosiale rettigheter er svakt utviklet i EUs nyeste medlemsland og de som eksisterer er under angrep. LO vil bidra til å styrke de faglige rettighetene og den sosiale dialogen i landene gjennom fondet for anstendig arbeid og trepartssamarbeid. Fondet må videreføres i kommende EØS-finansieringsordninger.

LO vil videreføre sitt samarbeid med russisk fagbevegelse både lokalt, regionalt og sentralt. LO vil legge vekt på faglig organisering, rettigheter i arbeidslivet og felles faglig innflytelse på utviklingen i Nordområdene.

LO vil fortsette samarbeidet med faglige organisasjoner i landene på Balkan for styrking av fagbevegelsen og arbeidstakerrettighetene.