Strammere regler for utsendte

Fra 1. juli skal det bli mer kontroll med at reglene i det såkalte utsendingsdirektivet følges. Da trår håndhevingsdirektivet i kraft.

Publisert 05.04.17, endret06.04.17 Av: Knut Arne Sanden

Utsendingsdirektivet skal sørge for at utsendte arbeidstakere fra eksempel fra Polen til Norge skal følge visse minsteregler. Et av disse er regler for minstelønn dersom en tariffavtale er allmenngjort for hele landet. Håndhevingsdirektivet ble vedtatt av EU for to år siden og skal nå inn i EØS-avtalen.

Utsendingsdirektivet fra 1996 er gjenstand for ny behandling i Europaparlamentet hvor det er kommet 523 endrings- eller tilleggsforslag til den innstilling som er lagt fram av de to saksordførerne i sysselsettingskomiteen. Votering over disse forslagene skjer i juli og plenumsbehandling en gang under høsten.

Håndhevingsdirektivet skal forhindre misbruk og omgåelser av reglene som følger av utsendingsdirektivet. Det skal forplikte medlemsstatene til å gi lett tilgjengelig informasjon om hvilke lønns- og arbeidsvilkår som gjelder i medlemslandene. Det forsterker det administrative myndighetssamarbeid over landegrensene.
Direktivet omhandler statenes plikt til å føre tilsyn og kontroll med etterlevelsen av reglene som følger av utsendingsdirektivet.

Direktivet tillater nasjonale kontrollmekanismer og gir utsendte arbeidstakere adgang til effektive klageordninger.

Statene skal håndheve reglene, inklusiv krav til medlemslandene om å innføre regler om solidaransvar i kontraktkjeder i byggebransjen.

Direktivet åpner for samarbeid over landegrensene om underretting og inndriving av administrative økonomiske sanksjoner.

Flere aktuelle saker

Se alle artikler